Ofte hører jeg dem si det; "julen e bærre førr onga". Men hvem har nå i grunn bestemt dette, og hvorfor skulle man slutte å være barn? Er det fordi man har nådd en viss alder, er det fordi man flytter ut hjemmefra - eller er det når man får egne barn? Men nå har jeg jo også hørt det blitt sagt at like barn leker best.
Rundt meg suser mennesker i uvanlig høyt tempo. Skjerfene ligger vannrett i dragsuget bak travle handlemennesker, samtidig som dem ivrig scanner igjennom listen med pliktene. Det er blitt veldig viktig å holde system og orden i gavene, slik at man ikke står med skjegget fullt av postkasser når det kommer et muntert fjes på døren med nok en meningsløs gave. For hvem har vel tid til å tenke på hva man handdler, man må jo bare gi noe. Ja, også selvfølgelig ha noe på lur bare i tilfelle det kommer noen ekstra.
"Kor mye ribbe trur du vi træng" kommer det snublende ut mellom blåbleke lepper, mens det ligger en svak dis av stress over ansiktet. Julematen må være helt perfekt, siden den tross alt er rosinen i pølsa. Fra før har man brukt dagevis, ja kanskje ukevis, på forberedelsene. Samtlige rom i huset får smake en overdose av Ajax og juletreet har nådd stuen via et nå småripet biltak og barnåler under neglene.
Når julekvelden senker seg kan man forsiktig lene seg tilbake med en liten cognac og nyte verket man har skapt. Ja det vil si i mellom ens egen begeistring over at ribben fra slakteren ble perfekt og minstemanns gledeshyl over at giveren dermed har skapt sin egen personlige lille finanskrise.
Og da kommer tanken. Jeg gleder meg til denne dritten er over. Jeg vil tilbake til før i tiden, ja i september/oktober gjør seg bra nok. Til den tiden det enda var penger på konto, pulsklokken virket å fungere som normalt og mor/far i huset ikke eksploderte som en landmine i det du fikk en dråpe kaffe eller cola på juleduken.
Vi husker alle Peter Pan som ikke skulle bli voksen. La oss alle være Peter Pan for en dag eller to. La flekker være flekker og bruk denne tiden til å være sammen med mine nærmeste, ja spesiellt nå. For nårtid ellers kan man sitte rundt et middagsbord med hele familien uten risiko for at noen for en jobbsamtale som ikke kan vente?
Desember er ikke til for å lage problemer av måneden og perfeksjonisme av en dag. Desember er til for å nytes og bruke tid på dem rundt deg. Sinte mennesker i butikkene brumler og grynter mens dem kjøper de sedvanlige flaksloddene, gavekortene og vinflaskene som pliktgaver, som for å late som om man faktisk har ofret dem en tanke denne julen også.
Julegavene bør være personlige og gjennomtenkte. Den beste julegaven er ikke den som koster mest, det er den julegaven du ønsket deg mest, men som du ikke husket du ønsket deg før du pakket den opp. Det bør være målet med å kjøpe julegave til noen. Har man ikke tid til å gjøre det, da kan man jo spørre seg selv "bryr jeg meg nok om dette mennesket til at jeg bør kjøpe julegave til dem". For julen er der for å ikke tenke på seg selv, men å tenke på andre mennesker. Det får da så være om du da ikke har gatas eneste kjøkken hvor man kun kan se inn med solbriller, fordi du husket det som er viktigst i julen - dine kjære.
I noen stakket dager fortjener både du og dine kjære det, at alle tar seg tid til hverandre. La cognacen ligge i noen timer, le sammen med dine kjære, kanskje for første gang på lang lang tid. La hjertet ditt tø av både voksne og barns genuine smil. Og når du legger deg etter julekvelden, se deg i speilet og smil til deg selv.
Som mann - ja eller gutt som jeg jo er i desember - så kan jeg gi noen hjelpefulle tips til dem flykter ut porten ikledd pysjamas om noen timer i jakt på den siste julegaven. Kjøp spill, fjernstyrtbiler og leker. For vi gutter blir aldri voksne egentlig, vi bare vet hvordan vi later som.
God jul kjære venner
