Hva koster det å starte en bedrift? Mye! Utrolig mye! Og da snakker jeg ikke om kroner og øre, selv om det selvfølgelig forvinner en god slump med penger både til det ene og andre.
Går du med planer om å starte opp eget firma, så er mitt råd å la være. Men du brenner så sterkt for det, sier du? Det kan være nok en grunn til å ikke gjøre det. For som bedriftseier bruker du veldig mye tid på ting som ikke har noe med faget ditt å gjøre; bekymringer, eposter, regnskap, regninger, fakturering, møter. Selv om man veldig gjerne ønsker å bygge noe eget så kan det være at man får et langt bedre liv av å rett og slett bare være en veldig god ansatt. Og ikke minst prissetting! Når det kommer henvendelse på drømmeoppdraget, så er det vanskelig å være kynisk forretningseier når følelsene styrer.
Men det å starte egen bedrift er også fryktelig givende. Utrolig givende! Det blir rett og slett et lite barn som konstant må pleies, men så blir man også tilsvarende stolt etterhvert som det vokser til. Men man bør gå noen runder med seg selv før man kaster seg ut i det. Og det er en ting man hører "alle" gründere si, det ble mye mere jobb enn hva dem hadde trodd.
Å starte bedrift krever i grunn bare at du ofrer to ting. Alle dine penger og all din tid. Og i det dragsuget følger det mye rart. Noen treffer selvfølgelig gull på første spadetak, og lever fint fra første dag, men for majoriteten er virkeligheten en annen. Første året kan du stort sett bare glemme å ta ut lønn. Kalkuler så mye du bare vil, det kommer utgifter du ikke hadde tenkt på. Også den kombinasjonen med å jobbe til krampa tar deg, uten å få en krone igjen for det - det er et hardt slag i trynet - hver eneste dag omtrent.
Også er det alle privilegiumene du har som ansatt. Er du syk? Ta en telefon eller stikk til legen, uansett så kommer det penger på konto som vanlig. Går bedriften dårlig? Skit i det, du har rett på 6 ukers ferie uansett. Så gikk bedriften konken? Null stress, lønnsgarantifond to the rescue. Det er bare veldig veldig mye enklere.
Nå er det bra nøyaktig 1,5 år siden jeg startet Engmark Fotografi AS, og endelig er den første og største kneika passert. Følelsen er utrolig god, og jeg er veldig stolt av meg selv. For når jeg ser tilbake på disse 18 månedene ser jeg så utrolig mange øyeblikk hvor veldig mange andre hadde gitt opp.
Det handler ikke om sydenturen man måtte droppe pga økonomien. Det handler om å konstant sjonglere med pengene for å holde de mest aggressive kreditorene unna. Noen ganger har jeg måttet møte opp hos banken med lua i hånda etter å ikke ha betalt huslån på en stund. Andre ganger har Bodø Energi stått klare med avbiteren utenfor studioet for å ta strømmen.
Og det er bare overflaten. Jeg er jo en ekstremt sosial person, men det har vært nesten umulig. Man mister kontakt med mange, for når man er +/- 30 år og er sammen med venner så gjør man stort sett noe som koster penger. Gjerne en del penger. Og når man har hverken tid eller penger, ja da er det mye som blir vanskelig. En ting som slo meg her om dagen, nå er det 1,5 år siden jeg flyttet nordover igjen - og jeg har enda ikke sett nordlyset fordi jeg har vært på jobb hele tiden.
Når jeg sier den første kneika er over, så betyr det definitivt ikke at det er cash til å rive seg ut en ny bil eller noe. Men jeg får f.eks betalt strømregningen på 20.000 fra Februar som jeg har tryglet Bodø Energi om å la ligge .. litt mer .. litt mer .. bare litt til.
Men man lærer seg å sette pris på ting da - det er en veldig god ting. Jeg og Lene feiret når tingene snudde nå, men hvordan vi feiret er litt morsomt. Vi kjøpte Gilde ostefyllte pølser til å ha i brødene til 49 kroner, i stede for Kylling/Kalkunpølsene til 15 kroner. Det er sært, men det er veldig fint å kunne glede seg over så små gleder.
Flere motbakker blir det garantert, men det ga masse inspirasjon å komme forbi denne. Hvor mange hundre eposter jeg har sendt ut til diverse bedrifter med portofolio for å fiske etter oppdrag vet jeg ikke, men det er fryktelig mange. Nå er det bare å ta med seg denne følelsen og fortsette å jobbe hardt for å få fart inn i neste motbakke - og jeg gleder meg til 2014 :)
Det er mange som ikke har hatt troen på meg. Den følelsen jeg husker best er da jeg søkte meg inn på fotoskole, og broren min lo av meg. Men alt det driter jeg i.
Så derfor vil jeg avslutte med å takke alle de som HAR trodd på meg :) Som har støttet opp, hjulpet, lånt ut diverse ting, kommet på galleriåpninger, som har anbefalt meg til venner - og ikke minst dem som har valgt å bruke meg.
Det er kanskje en klisje, men det har vært så ekstremt marginalt hele veien, at uten hver og en av alle dere så hadde dette faktisk aldri gått bra. Så TUSEN TUSEN takk.
Så ha en fin jul dere. Og husk å bruke tiden riktig mens 2013 ebber ut :)
