tirsdag 5. juni 2012

Tilbakeblikk på året som gikk

En flunke ny 1997 modell Saab 900 astma edition står klar i garasjen og bare venter på å bli matet med ett stykk flyttelass. Ferge til Frankrike er bestillt klokken 14:00 sharp Mandag 18 Juni, da begynner en reise på 2000 km før jeg atter er i verdens beste land.

Dagene frem dit kommer til å være pakket med utstilling og sannsyneligvis besøk dersom vekterene klarer å få fingeren ut av anus. Og sikkert en god posjon absolutt ingenting, for det har det jammen meg vært mye av i det siste. Kontoen ser ut som den har vært utsatt for Nigeriasvindel så dagene tilbringes forann PCen og forann TVen. Tror snart jeg har lest hull i alle landets nettaviser, for det er i allefall gratis. 

Så hvordan var året i London nå som jeg kan se litt tilbake på det? Det har vært både bra og dårlig. Jeg liker å se tilbake på at jeg har bodd ett år i London, en av de viktige storbyene i verden. Det er bare rett og slett kult. Jeg har sett en del ting og opplevd el del ting, men det er neppe så mye som skiller seg fra å bo i en hvilken som helst storby. Man blir litt imponert over offentlig transport, åpninstider, attraksjoner og prisen på alkohol. 

Jeg har jo reist rundt jorden, så dermed blir det litt mindre spennende med London. Jeg liker fremdeles fastlandseuropa og USA best - pluss Fiji. La oss ikke glemme Fiji! Det var bedre enn jeg trodde å bo i London, mindre regn og mere normale folk enn forventet, selv om skjebnen vil ha det til at det har striregnet de siste dagene og at hele London er en sølepytt nå. Men England er like sært, rart og idiotisk som jeg trodde, men det plaget meg ikke så mye likevell.

Til syvende og sist har jeg bodd ett år i England og lært en hel del om meg selv. Husker for ikke lenge siden at man tenkte man måtte være forsiktig når man reiste til Oslo. I går natt vandret jeg gatelangs midt i ghettoen med kamerautstyr til 25.000 på skuldra. Ting er ikke så stort og skummelt lengre. Håper bare ikke Bodø oppleves som et bøttekott når jeg kommer tilbake dit da.

Men en gigantisk skuffelse var det ved dette oppholdet. Og alle sier det, vært smart og hold kjef. Jeg er visst skrudd sammen uten mute-knapp, så jeg får vel ri denne av også. For skolen som jeg har en Bachelorgrad i fra nå er en fadese. Og ja jeg vet, jeg sager av greina som jeg sitter på nå og jeg flakser mot bakken. Så jeg får bare håpe på at jeg leverer såpass bra foto fremover at jeg ikke må støtte meg på papiret fra denne skolen.

Det er kult med Bachelor of Fine Arts. Nå er jeg liksom en av de smarte og store gutta. Liksom! I korte trekk har det vært nær null undervisning, og undervisningen som har vært kan best beskrives som verdiløs. 98% av tiden på skolen har bestått av rent tomprat som ikke leder noen steder.

Eh. La meg dele en video som beskriver undervisningen!


Jeg vet jeg er en kritisk sjel, men denne gangen påvirker det så lite som mulig. Noen eksempler;

- Til bacheloroppgaven vår endret kriteriene seg hele tiden. Noen ting kom på mail, andre ting ble bare gitt muntlig dersom du tilfeldigvis traff en lærer på gangen, da måtte man spre ordet
- Ene faget var 1/3 av oppgaven felles mens 2/3 var individuell. Når gruppen min kom ut i fra tilbakemeldingen sammenlignet vi den skriftlige tilbakemeldingen - den var ordrett lik på alle punkter - også det individuelle. Det samme var karakterene på begge deler.
- I et annet fag hadde jeg C+ til Jul. På min tilbakemelding nå i vår var det understreket av jeg hadde stor fremgang siden forrige semester. Foreslått karakter var C- nå. Utrolig nok ble det også gitt skriftlig.

Jeg kunne ramset opp lenge, men skolen er et eneste stort virrvarr. Det virker som absolutt alt som skjer er tilfeldig. Så det eneste jeg kan si er ikke gå på denne utdanningen. Jeg ser mine venner som i stede har gått ut i jobb og assisentstillinger, de virker å ha fått mye mye mere igjen for det - selv om det heller ikke er lett. Men så har dem ikke betalt over 100.000 i rene skolepenger for dette året.

Snakker om årets ripoff. Jeg skal vifte med bachelorpapiret mitt når det trengs, så håper jeg at ingen har hørt om denne semi-pro skolen og hvordan utdanning den faktisk driver med. For papiret er ikke verdt 100.000 kroner - men det kan kanskje byttes i en løkpølsemeny i kassa på Shell - som ironisk nok anntageligvis blir arbeidsplassen til de som har tatt tre år ved denne skolen.