Sporten må være større enn spilleren

Selv var jeg og spillte kamp i lokal 5. divisjon i Bodø når jeg fikk høre av en kompis; "Suarez har bitt til igjen". Vi bare lo alle sammen, for det tok en stund før vi trodde på han. Og når vi registrerte det som fakta, så var det fremdeles vanskelig å tro. 

Selv om det var aldri så sjokkerende, så vil jeg nesten si at reaksjonene i ettertid egentlig sjokkerer mere. Ikke bare var det enkelte PR-kåte bloggere og ex-fotballspillere som var ute og avdramatiserte bitingen, men sågar et helt land stillet seg bak den ikke-angrende syndebukken. 

Grunnen er jo enkel, Suarez er en av topp 5 fotballspillere i verden nå og vil være avgjørende for ethvert klubb- eller landslag. Ønsket om å vinne overgår anstendigheten i sporten. Med ett glemmer et helt land at dette er en avansert lek; det er fair play og "sportsmanship". Det skal ikke føles ok å jukse seg til seier.

Så er Suarez sin biting værre enn hårreisende taklinger som invalidiserer andre fotballspillere? Nei, ikke som en enkelthendelse. Men som oftest er dette snakk om spillere med for høyt tenningsnivå, som virkelig ønsket å gi alt for laget - og plutselig gikk dem over streken.

For Suarez må det handle om noe helt annet, helt hva tror jeg ingen forstår. Men det å bite noen på en fotballbane er å krysse en grense. Det er ikke en takling som gikk to hakk for langt, det er ikke at innsatsen var høyere enn evnene. Det er i stede en handling som neppe ville vært ansett som fair en gang på et barslagsmål. Og det kan vi ikke akseptere i sporten. 

Er straffen for streng? Nei! En straff skal virke prevantivt, både for den ene personen men også for alle andre. Straffen etter Ivanovic-episoden var også streng, men tydeligvis ikke så streng at den virket avskrekkende for Suarez. Da var det bare en løsning til slutt. 

Det positive i dette er at LFC supportere tar avstand i fra Suarez sin oppførsel denne gangen. De har forstått at det en klubb har bygget opp av goodwill over 100 år, ikke er noe som kan ofres på en enslig spiller. Og ikke minst; når dere fotballfedre får en pode med raserianfall - det hadde blitt vanskelig å kritisere det, samtidig som dere noen dager i forveien hadde støttet at deres felles store idol springer rundt på fotballbanen og biter motspillere.

Det er ikke Suarez som har tapt - men fotballen som har vunnet.