Asylsøkerne møter jeg med jevne mellomrom på et kjøpesenter nær deg. Dem kommer glidende i relativt ok klær, anntageligvis fra en streetwaresjappe med litt høyere prisnivå enn H&M. Tykke dunjakker, freshe skjerf og kule sko. Selv kommer jeg gående i den jakken jeg fikk i gave sist. Den ene trykk-knappen ramlet ut, så den har Birgit (samboeren til pappa) sydd på plass, og den ble helt fin. Den blå buksen måtte jeg til slutt kaste for å ikke risikere å havne i buret for blotting. Men det går jo greit, har enda to bukser igjen.
Eskil mente maten i Norge var forbløffende billig. Han hadde handlet mat som han nok kunne leve en uke på, for bare rundt 600 kroner. Vi googlet litt og de som driver med statestikk sier vi skal tjene rundt 450.000 i året som snitt. I all overskuelig fremtid har jeg 380 kroner i jakkelommen min, så det betyr vel at jeg kan ha mat sånn frem til helgen.
Mamma hjelper til en del. I det siste har hun bakt knekkebrød som jeg spiser mye av, og dem er både sunne og gode. Sist gang kom hun med en kilo ost også, så da er frokost og kveldsmat på plass for en stund. Middagene går mye på 1,35 kg med kyllingfilet til en billig penge på Kiwi sammen med ris kjøpt på importsjappa, eller kylling/kalkunpølser med fiberrike brød. Da blir det gjerne 30-40 kroner for en middag.
En ting sløser jeg litt på; jeg syntes det er viktig å være sosial i helgene. Og det offesielle regnestykket er at å dra ut koster over en tusenlapp for en kveld. Jeg har funnet meg Seidl på Eurospar. Det er ikke det beste øllet jeg har smakt, men det er helt ok. Jeg kjøper noen flasker av det, passer på å drikke på vors, slik at når jeg havner på byen så blir det med en øl eller to. Og dyre drinker med masse isbiter som blir borte på ett minutt? Utgår, ikke i nærheten av å ha råd til det.
Men det plager meg ikke i det hele og store. Jeg er lykkelig med mitt valg. Jeg har valgt å utdannet meg i et yrke hvor drittunger med tannreguleringen i behold springer rundt med kameraet som pappa kjøpte til dem og mener dem er fotografer. Bryllup tar dem med største selvfølgelig, noe vi virkelige fotografer skjelver i buksen for - dårlige bilder følger brudeparret hele livet. Det driver jo selvfølgelig tullingene i, for de vet ikke hva et godt bilde er en gang.
Attpåtil har jeg valgt å være ren reklamefotograf i Bodø. Byen er up and coming, men det er enda ikke helt åpne for spennende konsepter. Jeg kunne valgt å ta en annen jobb ved siden for å satse forsiktig, men tiden går, man mister trening og glemmer kunnskap - aldri før har briste eller bære føltes så riktig.
Men det plager meg ikke, fordi jeg elsker det. Jeg liker å være fotograf så utrolig mye mere enn å ha råd til alle de tingene jeg kanskje har ganske lyst på. Det plager meg ikke, selv om jeg lurer på hva planen er for studenter utenfor mainstream-yrkene. Jobb på Rema 1000? For staten har jo ingen midler når man er ferdigstudert, dem beregner visst at alle skal flytte hjem til mor - eller gå på sosialkontoret. Og de fleste av oss vil nok ha jobb som å slikke flisene på det lokale kjøpesenteret rene fremfor å være sosialklient.
Det som plager meg, det er alle tullingene som sier dem er blakke, kan dere være så vennlige å holde kjeft og i stede ta to sekunder for å nyte hvor godt dere egentlig har det? Er du blakk, du fikk ikke råd til de skoene fordi du nettopp har bestill sydenturen? Hold kjeft. Er du blakk, du har ikke råd til å spise ute mere enn en gang i uken? Hold kjeft. Er du blakk, fordi du syntes servicen ble dyr på den nye Audien? Hold kjeft. Er du blakk fordi du nettopp har investert i et hjemmekinoanlegg til 50.000 spenn, og dermed ikke kan kjøpe deg nytt kjøkken denne måneden? SHUT THE FUCK UP!
De er slettes ikke blakke, bare overfladiske svin som ikke vet å verdsette det dem har.
