Etter fem år i dvale tar jeg en liten Reisende Mac comeback! Berlin var rett og slett en plass som fortjener litt skryt!
Berlin er nok den byen som enkelt kan overta rollen fra London som nordmenns storbyreisemål nummer en. Den største barriæren er vel i grunn språket, og en del gutteturer vil fremdeles gå til London fordi Premier League har så dype røtter i Norge. Men dersom det bare er språkbarriæren som står i veien for at du reiser dit, så anbefaler jeg deg å overse den og få noen fabelaktige opplevelser.
Riktignok henger mesteparten av tyskerne langt etter nordmenn når det gjelder engelskkunnskaper, men det løser seg. Litt grunnleggende engelsk kan de fleste (men aldri spør om de kan engelsk, da får du stort sett nei) og skulle man møte "kvist" på noen ord og uttrykk er sjangsene gode for at vi nordmenn forstår de tyske ordene uansett. Les en tysk meny, og du skjønner hvorfor - bytt ut et par bokstaver i noen ord og det blir plutselig veldig norsk.
Og fordelene med Berlin er mange!
Hotellene i Berlin er billig og bra, og utvalget er veldig godt. Ta turen innom Trivago eller Momondo og du finner raskt et hotell med god norsk standard for rundt 600 kroner natten for to stykk. Vær obs på at det ofte ikke er inkludert frokost, denne kan du kjøpe for rundt 100 kroner pr person på hotellet - eller gjøre som meg, gå over gaten og velge blandt flere lokale kneiper som serverer variert frokost til halve prisen. Ikke bare var maten god der, men utvalget var også veldig bra!
Berlin er tysk, og det betyr akkurat hva du tror. Det er ryddig og rent, undergrunnen fungerer prikkfritt og man føler seg trygg til alle døgnets tider. Undergrunnen er forresten den foretrukne reisemåten i Berlin. For ca 60 kroner får man et 24-timerspass som dekker all skinnegående trafikk, og undergrunnen i Berlin fungerer minst like knirkefritt som i London. Et alternativ er også å ta taxi, en tur på rundt 10 minutter koster deg ca 90 kroner. Ved strekninger under 2 km har taxiene også en hyggelig fastpris på ca 45 kroner. (OBS! Ved kjøp av undergunnspass er det normalt med zone A og B - legg på zone C dersom du skal reise til/fra Scönefeldt den dagen, og det koster deg en tier ekstra)
For reise er noe du må regne med å gjøre en del i Berlin, så takk og pris for at det er knirkefritt. Berlin har jo som kjent tidligere vært delt av Berlinmuren, noe som gjør at det er flere sentrum inni Berlin. Dermed blir det litt avstander, men det meste som er interessant ligger innenfor en 10 km radius og kan nås på 10-15 minutter med undergrunnen.
Hvor du skal bo kan derfor være en nøtt. Vil du bo nær handelsgatene, uteplassene eller museumene? Og hva om du vil oppleve alt? Alexanderplatz og Potsdamer Platz ligger grovt regnet på hver sin side av "Tiergarten" (Berlins svar på Central Park), og et hotell i nærheten eller i mellom de to plassene er et glimrende utgangspunkt for å nå alt på kort tid. Det finns mange billige "luksushoteller" om du drar et stykke ut fra sentrum, men i Berlin er det så mye å oppleve at hotellet stort sett bare brukes til soving.
Tilbudene er mange i Berlin, og skal du være en langhelg her så handler det mest om å begrense seg og nyte de tingene man velger. Er du glad i utstillinger? Uten research snublet jeg over utstillinger med Dali, Helmut Newton og Van Gogh (besøkte kun Newton). Er du glad i museumer? Et steinkast i fra Alexanderplatz finner du flere, og det samme gjelder ved Potzdamer platz.
Ikke tro at Berlin bare handler om museumer og utstillinger. Berlin duger omtrent til det meste, det er bare hva du googler før du drar som bestemmer. Og innimellom forskjellige aktiviteter vil jo nordmenn elske "biergartens" - egentlig bare en samling av benker hvor man drikker øl og slapper av - eller har vors om du vil. Prisene er hyggelige, ca 35 kroner for en halvliter øl, det samme for f.eks en Jägermeister og rundt 65 kroner for en longdrink (med 4 cl sprit).
Når du blir sulten kan du velge og vrake i spisesteder. Igjen er det bare å huske på at du er i stramme tyskland, så også på spiseplassene er det rent, ryddig og pent. Det finnes noen dyrere alternativer naturligvis, men jevnt over betaler du f.eks 90-100 kroner for en god pastarett, og det med en kvalitet langt over hva de fleste i Norge serverer.
Reise til Berlin kan du gjøre både i ukedager og i helg. Berlin sover aldri, men skal du finne festene som varer hele natta gjelder det å finne klubber. Serveringsstedene utenom klubber holder det stort sett gående til rundt ett på natten, så etter det gjelder ofte teknoklubbene enda.
For litt andre typer opplevelser anbefales den zoologiske hagen, en opplevelse til såvidt over 100 lappen virkelig leverer. Hvor ofte har du sett løver, isbjørn, geparder, elefanter, giraffer, neshorn og ulver samlet på en plass? Inhegningene er bygget på en genial måte med "vollgraver" i mellom, så man føler man virkelig står øye til øye med dyrene bare noen meter unna. Den største opplevelsen var overraskende nok flodhestene. Møtet med dem finner sted i et basseng hvor bare en glassvegg skiller deg fra de enorme dyrene, og man får virkelig sett hvordan dyrene er på størrelse med en VW Transporter. Utrolig kult og surrealistisk.
Er du glad i shopping finnes det uendelig med butikker. Europas største kjøpesenter ligger ved Potsdamer Platz og heter KaDeWe. Her finner du alt du kan drømme om innenfor klær og kosmetikk, men trenger du å se på prislappen har du neppe råd. Veldig mange av plaggene ligger på 3-4000 kroner og oppover. Da kan Berlin Mall være noe annet, ca 300 butikker, mange av dem kjeder, men med et utvalg og priser som er noe helt annet enn i Norge. Det er uendelig med shoppingmuligheter i Berlin, men pga store avstander er kjøpesentrene å foretrekker fremfor gatelangs vandring. Selvfølgelig med unntak, spesielt om du søker retro eller antikk.
En tur til Berlin består mye av uproblematisk reise, mange opplevelser og mye for pengene. Ikke bare blir det en motsetning til Londons dyre hoteller, dyre restauranter og pågående innkastere, det er alt London er bare bedre. Og argumenterer typen for fotballkamper? Ser man bort i fra storkampene i England, så holder de fleste kampene i bundesliga et høyere nivå.
God reise!
lørdag 29. august 2015
lørdag 22. august 2015
Parken førr karsken
Et fantastisk eventyr nærmer seg slutten. Årets happening har ca 45 minutter igjen i skrivende stund. Hva snakker jeg om? Såklart snakker jeg om de siste to døgns aktivitet på Snapchat.
Etter å ha sveipet innom storyen på Snapchat med jevne mellomrom de to siste kveldene tenker jeg at enkelte av vennene mine har passert 500 sekunder med video pr kveld. Altså jeg skjønner at det frister å dele noen gode øyeblikk fra et nydelig parkenvær, men på et tidspunkt må man jo nødvendigvis bruke litt i overkant mye tid på å fortelle andre hvor bra man har det. På ett eller annet tidspunkt må det ha blitt viktigere å bli sett, enn å selv se.
Selv har jeg i år valgt å gjøre noe annet enn å bidra til parkenhysteriet. Men jeg lurer på hvor det kommer i fra det enorme behovet for å vise at man er på parken. Er det litt sånn "næ-næ-næ-næ, se hva jeg har og ikke du"? For det aller fleste som brenner for parken er jo til stede der. Er dem ikke der så er det stort sett av to grunner - dem har ikke råd eller har ikke mulighet. Er det nødvendig å "skryte" så til de grader av å være til stede på en festival? Jeg har venner fra hele landet, og av en grunn jeg ikke forstår er det kun under Parkenfestivalen sosiale media fylles over kanten.
Er jeg en parkenhater eller en parkenmotstander? Nei overhodet ikke, jeg er imponert over hva parken har fått til. De fortjener all heder og ære for jobben dem gjør, og jeg ser ikke helt problemet med at det kommer en og annen kritisk stemme blandt tusenvis av utømmelige positive bidrag. Tåler man ikke det begynner det å ligne på diverse trossamfunn man ikke ønsker å bli relatert til.
Men i årenes løp har Parkenfestivalen gått fra å være en musikkfestival til en happening og en pengemaskin. Sistnevnte er vel i grunn ikke noen negativ karakteristikk, at en festival ikke tømmer kommune- og statskasser bør applauderes. Men at det skjer igjennom å bli så til de grader en happening, er ikke like lett å svelge.
Publikummet som en gang var studenter i jubelrus foran scena er byttet ut med middelaldrene par som har gjort et innhug i årets barnevaktkvote fra besteforeldre i pensjonistalderen. Middelaldrende par med et særdeles sivilisert engasjement. Hender i været foran scena er det, men flesteparten er oppe for å sende nok en snutt ut i sosiale media.
Og det er trist å miste det yngre publikummet. En gang ble parkenfestivalen planlagt nøye etter studiestart, i dag tror jeg ikke det er en viktig del av planleggingen. Billettsalgets tidspunkt tyder også på de yngre blir neglisjert. En som knapt får endene til å møtes har en høyere terskel for å kjøpe billett til en festival han ikke har anelse om hva vil inneholde. Festivalen har blitt forgubbet - og det som værre er - forsnobbet.
Det virker å være slik at dess mere du tjener og dess bedre posisjonert du er i Bodøs næringsliv, dess mindre må du jobbe for å ende opp med en parkenbillett. Antallet billetter som deles gratis ut til bedrifter er slettes ikke unfair, men bedriftene får også forkjøpsrett til billetter og deler ut til samarbeidspartnere. Rett og slett fordi Parkenfestivalen er årets se og bli sett event.
Naturligvis er de eldre en ønsket kundegruppe. De er kjøpesterke, bruker mye penger og er ikke av typen som deler ut knokler i dokøen sånn helt uten videre. Men jeg lurer på om det var dette Gøran og Eirik hadde tenkt når dem startet parken. VIP områder, sponsoravdelinger og bedrifter med "faste" benker.
Jeg er en av dem som syntes den første parken var den beste. Kanskje er det urettferdig, jeg ser tilbake og ser at lineupen ikke kan sammenlignes med det som har vært siden. Dokøene var lange og det samme var ølkøene.
Men det var noe ujålete med det. Det var noe folkelig. Festivalen var Bodø. Det er kanskje derfor jeg ser tilbake på den første tiden som den beste.
Lykke til videre Parkenfestivalen! Måtte dere leve i 100 år til. Og gjerne finne på noen grep underveis slik at Parkenfestivalen blir for alle som kan løse billett. Ut av Rensåsen må dere uansett før eller senere etterhvert som byen vokser og pågangen blir enda større.
Etter å ha sveipet innom storyen på Snapchat med jevne mellomrom de to siste kveldene tenker jeg at enkelte av vennene mine har passert 500 sekunder med video pr kveld. Altså jeg skjønner at det frister å dele noen gode øyeblikk fra et nydelig parkenvær, men på et tidspunkt må man jo nødvendigvis bruke litt i overkant mye tid på å fortelle andre hvor bra man har det. På ett eller annet tidspunkt må det ha blitt viktigere å bli sett, enn å selv se.
Selv har jeg i år valgt å gjøre noe annet enn å bidra til parkenhysteriet. Men jeg lurer på hvor det kommer i fra det enorme behovet for å vise at man er på parken. Er det litt sånn "næ-næ-næ-næ, se hva jeg har og ikke du"? For det aller fleste som brenner for parken er jo til stede der. Er dem ikke der så er det stort sett av to grunner - dem har ikke råd eller har ikke mulighet. Er det nødvendig å "skryte" så til de grader av å være til stede på en festival? Jeg har venner fra hele landet, og av en grunn jeg ikke forstår er det kun under Parkenfestivalen sosiale media fylles over kanten.
Er jeg en parkenhater eller en parkenmotstander? Nei overhodet ikke, jeg er imponert over hva parken har fått til. De fortjener all heder og ære for jobben dem gjør, og jeg ser ikke helt problemet med at det kommer en og annen kritisk stemme blandt tusenvis av utømmelige positive bidrag. Tåler man ikke det begynner det å ligne på diverse trossamfunn man ikke ønsker å bli relatert til.
Men i årenes løp har Parkenfestivalen gått fra å være en musikkfestival til en happening og en pengemaskin. Sistnevnte er vel i grunn ikke noen negativ karakteristikk, at en festival ikke tømmer kommune- og statskasser bør applauderes. Men at det skjer igjennom å bli så til de grader en happening, er ikke like lett å svelge.
Publikummet som en gang var studenter i jubelrus foran scena er byttet ut med middelaldrene par som har gjort et innhug i årets barnevaktkvote fra besteforeldre i pensjonistalderen. Middelaldrende par med et særdeles sivilisert engasjement. Hender i været foran scena er det, men flesteparten er oppe for å sende nok en snutt ut i sosiale media.
Og det er trist å miste det yngre publikummet. En gang ble parkenfestivalen planlagt nøye etter studiestart, i dag tror jeg ikke det er en viktig del av planleggingen. Billettsalgets tidspunkt tyder også på de yngre blir neglisjert. En som knapt får endene til å møtes har en høyere terskel for å kjøpe billett til en festival han ikke har anelse om hva vil inneholde. Festivalen har blitt forgubbet - og det som værre er - forsnobbet.
Det virker å være slik at dess mere du tjener og dess bedre posisjonert du er i Bodøs næringsliv, dess mindre må du jobbe for å ende opp med en parkenbillett. Antallet billetter som deles gratis ut til bedrifter er slettes ikke unfair, men bedriftene får også forkjøpsrett til billetter og deler ut til samarbeidspartnere. Rett og slett fordi Parkenfestivalen er årets se og bli sett event.
Naturligvis er de eldre en ønsket kundegruppe. De er kjøpesterke, bruker mye penger og er ikke av typen som deler ut knokler i dokøen sånn helt uten videre. Men jeg lurer på om det var dette Gøran og Eirik hadde tenkt når dem startet parken. VIP områder, sponsoravdelinger og bedrifter med "faste" benker.
Jeg er en av dem som syntes den første parken var den beste. Kanskje er det urettferdig, jeg ser tilbake og ser at lineupen ikke kan sammenlignes med det som har vært siden. Dokøene var lange og det samme var ølkøene.
Men det var noe ujålete med det. Det var noe folkelig. Festivalen var Bodø. Det er kanskje derfor jeg ser tilbake på den første tiden som den beste.
Lykke til videre Parkenfestivalen! Måtte dere leve i 100 år til. Og gjerne finne på noen grep underveis slik at Parkenfestivalen blir for alle som kan løse billett. Ut av Rensåsen må dere uansett før eller senere etterhvert som byen vokser og pågangen blir enda større.
torsdag 20. august 2015
Storm i et kulturhus
De siste par ukene har vi opplevd noe i Bodø som vi knapt har sett siden fusjonen av Nordlandsposten og Nordands fremtid, nemlig kritisk og undersøkende journalistikk. Morten Strøksnes gjort en modig handling som like gjerne kunne endt som både karriæremessig og sosialt selvmord.
En setning som har satt seg i vranghalsen hos flere er at "Bodø har rykte på seg for å være ganske korrupt". Det virker som at den setningen traff en nerve såpass bra at byens kommentatorer og journalister ble sjokkskadet og mistet fokus på resten av saken.
For dette er ikke en debatt om korrupsjon, dette handler om verdier og like muligheter for alle. At Bodø styres av en liten elite kan det ikke herske noen særlig tvil om. Er den en korrupt elite? Vel, det handler nok om definisjon. Mange av poengene til Strøksnes er i beste fall i en moralsk gråsone, og muligheten er også der for at det er tatt noen juridiske snarveier. Når de kritiske spørsmålene kom i fra Avisa Nordland, så var svarene fra de annklagede mistenkelige diffuse og politiske.
Og den kritiske journalistikken fra AN kom alt for sent. En seriøs avis har et samfunnsansvar og skal være en vaktbikkje som lager leven når noe skjer. Avisa Nordland har også blitt en del av heiagjengen til byen, og har nesten helt mistet evnen til å stille kritiske spørsmål. Jeg vet av journalister som sikkert ville snudd seg i graven de hadde sett hvor like journalister har blitt rosabloggere.
AN må se seg kraftig slått av Bodø NU - når det kommer til manglende evne til å drive den nevnte formen for seriøs journalistikk. Strøksnes mener dem kunne hett Bodø Nuvel, jeg mener Heia Bodø kunne vært et bedre navn. Mats Jensen går ut og avfeier Geir Are Jensen sin rolle i det redaksjonelle i Bodø Nu, men det krever ikke mye for å se at nettverket til Geir Are Jensen er overrepresentert med diverse redaksjonelle gladsaker i avisen. Enkelte ganger på et nivå hvor grensen mellom det redaksjonelle og reklame blir visket ut.
Foreløpig siste kapittel i saken har overskriften "Glansbildet av Bodø er i ferd med å smuldre opp". Det er nesten ikke annet å forvente i en by hvor fremsnakking har vært det eneste gjengse verktøyet i årevis. Uansett sak! Til slutt har det hele blitt et falskt luftslott som kanskje har kulminert i stormen i Stormen.
Er annklagene som rettes riktige? Etter første runden til Strøksnes delte jeg noen meninger igjennom bloggsvaret til Børre Arntzen, og ble kjapt kontaktet av Rune Nilsen i Bodø Nu. Hans mening var at denne rykteflommen ikke hadde noe for seg, og at det måtte foreligge konkrete bevis før det kom noen anklager. Men sett i lys av at den påståtte "korrupsjonen" sitter i hele Bodøs elite, så tviler jeg for at jeg og vi som mannen i gata har anledning til å få den nødvendige informasjonen til å konkludere. Her trengs det en kommisjon eller et rettsapparat uten noen tilknytning til noen av de nevnte personene.
Uansett hvilken konklusjon denne saken lander på, så er det klart at mange tråder har et behov for å bli nøstet opp. Det må komme en del konkrete svar ut av dette, det lar seg ikke lengre feie under teppet. Resurspersonene i Bodø må få den honnøren for det dem har gjort, men må også tåle de kritiske spørsmålene.
Det må være et spørsmål om verdier. Skal to arbeidssøkere har like store sjangser på en stilling? Har to forskjellige kunstnere like sjangser til å levere kunst til Stormen? Har to ulike selskaper lik sjangse til å lande en kommunal kontrakt? Er det lettere for enkelte å få godkjent boligkomplekser enn hva det er for andre å få godkjent garasje på nabotomten? Kanskje bør medlemsskapet i frimurerlogen leveres inn den dagen man får fremtredende politiske roller, om så bare for å fjerne alle muligheter for tvil om at du handler til det beste for byen din - og kun det.
Jeg har egen bedrift og stikker hodet mitt frem nå. Jeg lever av å levere tjenester til bedriftene i byen, og kan naturligvis tråkke en del feile folk på tærne. Men for meg er rettferdighet viktigere enn suksess, og dessuten bør ikke kritiske spørsmål være et problem hvor det er rent mel i sekken. Morten Strøksnes har kanskje inspirert meg. Kanskje inspirerer han flere? Om ikke annet fortjener han heder for å skape debatt og stille spørsmål ved det etablerte, uansett hva konklusjonen skulle bli.
En setning som har satt seg i vranghalsen hos flere er at "Bodø har rykte på seg for å være ganske korrupt". Det virker som at den setningen traff en nerve såpass bra at byens kommentatorer og journalister ble sjokkskadet og mistet fokus på resten av saken.
For dette er ikke en debatt om korrupsjon, dette handler om verdier og like muligheter for alle. At Bodø styres av en liten elite kan det ikke herske noen særlig tvil om. Er den en korrupt elite? Vel, det handler nok om definisjon. Mange av poengene til Strøksnes er i beste fall i en moralsk gråsone, og muligheten er også der for at det er tatt noen juridiske snarveier. Når de kritiske spørsmålene kom i fra Avisa Nordland, så var svarene fra de annklagede mistenkelige diffuse og politiske.
Og den kritiske journalistikken fra AN kom alt for sent. En seriøs avis har et samfunnsansvar og skal være en vaktbikkje som lager leven når noe skjer. Avisa Nordland har også blitt en del av heiagjengen til byen, og har nesten helt mistet evnen til å stille kritiske spørsmål. Jeg vet av journalister som sikkert ville snudd seg i graven de hadde sett hvor like journalister har blitt rosabloggere.
AN må se seg kraftig slått av Bodø NU - når det kommer til manglende evne til å drive den nevnte formen for seriøs journalistikk. Strøksnes mener dem kunne hett Bodø Nuvel, jeg mener Heia Bodø kunne vært et bedre navn. Mats Jensen går ut og avfeier Geir Are Jensen sin rolle i det redaksjonelle i Bodø Nu, men det krever ikke mye for å se at nettverket til Geir Are Jensen er overrepresentert med diverse redaksjonelle gladsaker i avisen. Enkelte ganger på et nivå hvor grensen mellom det redaksjonelle og reklame blir visket ut.
Foreløpig siste kapittel i saken har overskriften "Glansbildet av Bodø er i ferd med å smuldre opp". Det er nesten ikke annet å forvente i en by hvor fremsnakking har vært det eneste gjengse verktøyet i årevis. Uansett sak! Til slutt har det hele blitt et falskt luftslott som kanskje har kulminert i stormen i Stormen.
Er annklagene som rettes riktige? Etter første runden til Strøksnes delte jeg noen meninger igjennom bloggsvaret til Børre Arntzen, og ble kjapt kontaktet av Rune Nilsen i Bodø Nu. Hans mening var at denne rykteflommen ikke hadde noe for seg, og at det måtte foreligge konkrete bevis før det kom noen anklager. Men sett i lys av at den påståtte "korrupsjonen" sitter i hele Bodøs elite, så tviler jeg for at jeg og vi som mannen i gata har anledning til å få den nødvendige informasjonen til å konkludere. Her trengs det en kommisjon eller et rettsapparat uten noen tilknytning til noen av de nevnte personene.
Uansett hvilken konklusjon denne saken lander på, så er det klart at mange tråder har et behov for å bli nøstet opp. Det må komme en del konkrete svar ut av dette, det lar seg ikke lengre feie under teppet. Resurspersonene i Bodø må få den honnøren for det dem har gjort, men må også tåle de kritiske spørsmålene.
Det må være et spørsmål om verdier. Skal to arbeidssøkere har like store sjangser på en stilling? Har to forskjellige kunstnere like sjangser til å levere kunst til Stormen? Har to ulike selskaper lik sjangse til å lande en kommunal kontrakt? Er det lettere for enkelte å få godkjent boligkomplekser enn hva det er for andre å få godkjent garasje på nabotomten? Kanskje bør medlemsskapet i frimurerlogen leveres inn den dagen man får fremtredende politiske roller, om så bare for å fjerne alle muligheter for tvil om at du handler til det beste for byen din - og kun det.
Jeg har egen bedrift og stikker hodet mitt frem nå. Jeg lever av å levere tjenester til bedriftene i byen, og kan naturligvis tråkke en del feile folk på tærne. Men for meg er rettferdighet viktigere enn suksess, og dessuten bør ikke kritiske spørsmål være et problem hvor det er rent mel i sekken. Morten Strøksnes har kanskje inspirert meg. Kanskje inspirerer han flere? Om ikke annet fortjener han heder for å skape debatt og stille spørsmål ved det etablerte, uansett hva konklusjonen skulle bli.
mandag 27. juli 2015
På Aspmyra er Juli en magisk høstmåned
Høsten er gul og tilhører Glimt, det var mantraet i mange år. Og det var gjerne slik, guttene i gult våknet først skikkelig når kveldene ble mørke og løvet skiftet farge. Takk gud for den værste sommeren i manns minne, og at høsten startet allerede 28 Juni 2015.
Frem til dette hadde Bodø/Glimt vært slakteoffer, og det hele toppet seg med et 6-2 tap mot et andredivisjonslag fra Tromsø 4 Juni. Jeg valgte å legge macen til side, puste med magen og gjøre en så rasjonell analyse som mulig. Dagen etter endte det opp i denne dommen over spillerstallen
http://engmark.blogspot.no/2015/06/glimts-eliteseriestall-god-nok.html
Og slik så faktisk Glimt ut 5 Juni. Innsatsen var dårlig, det var kollektivt planløst og det var personlige feil på løpende bånd. Glimt så på alle måter ut som et nedrykkslag, og det var vanskelig å gjøre noe annet.
Men så ble verden satt på hodet, og Glimt har siden vunnet 5 kamper på rad mot veldig god motstand, og jeg vil påstå at jo bedre motstand, jo bedre fotball har det vært. Alle fortjener god gammeldags skryt for jobben som er gjort, men den som fortjener det mest vil jeg påstå er Mats Torrisen. Han var nok blandt de siste som enda hadde troen på Jan Halvor Halvorsen i denne byen, men stod rakrygget og har nå fått igjen for det. På den ene siden er det lett, Glimt klarer ikke å lokke en bedre trener til byen enn Halvorsen. Men samtidig mente "alle" nytt blod måtte inn i trenerteamet. Heldigvis endte det i et spleiselag med blod og svette fra samtlige på gressmatta.
Til sist må jeg nesten ta en oppdatering siden sist på spillerne!
Pavel Londak - 5
Har i de siste kampene spilt seg tilbake i sin livs form. Har funnet tilbake til sine styrker på streken og levert en god posjon matchvinnerredninger i de siste kampene. Har sine svakheter i feltet, men de er ikke lengre sjebnessvangre.
Lasse Staw - ?
Har vært skadet, men vi får tro han har vært en del av humøret i gruppen.
Jonas Kolstad - ?
Som en del av trenerteamet har han stått i mot kritikken og prestert. Men ikke spilt noen kamper.
Kristian Brix - 2
Har vært lite delaktig de siste kampene, mye grunnet skade. Det har gitt plass til andre spillere som rett og slett har prestert bedre. Er på utgående kontrakt og forsvarer ikke for tiden en plass i førsteelveren. Da bør man kanskje i stede satse på lokale unggutter som Patrik Berg?
Daniel Edvartsen - 3
Potet på høyresiden og bidrar med mye energi når han er på banen. Gjennomføringen står ikke alltid i stil, og har hatt store målsjangser som bør ende i buret. Mangler erfaring og blir forhåpentligvis / trolig bedre med tiden. Gutt for fremtiden.
Ruben Imingen - ?
Skadd, men sitter også litt i samme situasjonen som Brix - at det har gitt andre mulighet til å vise seg frem. Klubbspiller, men skal slite med å komme tilbake i førsteelveren med dagens nivå.
Thomas Jacobsen - 5
Mangler litt på kvaliteten til å kunne få en sekser, men utenom det er det vanskelig å kunne klage. Har som høyrebent spiller gjort venstrebacken til sin, har gjort kapteinsbindet til sitt, hever stadig spillet sitt, enorm innsats og oppildner medspillere. Fremstår som Glimts grunnmur om dagen.
Brede Moe - 4
Er på grensen til en femmer. Har funnet seg veldig godt til rette med Sane, og har vokst stort i posisjoneringsspillet sitt. Har mye bedre samhandling på høyre/venstreplasseringen sammen med Sane enn tidligere. Spiller litt enklere med ball og har dermed luket ut de personlige feilene.
Martin Pedersen - ?
Har dratt på utlån, og kommer forhåpentligvis sterkere tilbake
Joshua Silva - ?
Det har vært mange tvilsomme utenlandsigneringer i Glimt oppigjennom årene, men denne var et bunnivå som neppe vil bli overgått. Trolig finns det mange 3. div spillere som kunne tatt plassen hans.
Vieux Sane - 5
Tilbake som den blandingen av gaselle og bauta bare han kan være. Målet mot Molde viser at han enda kan få noen "drypp", men tar igjen i bøtter og spann med å være først på omtrent alt av baller motstanderen sender inn i feltet. Stort pluss for å ta ballen ned i spill fremfor å klarere, selv om det blir litt for mye enkelte ganger.
Zarek Valentin - 4
Den spilleren som har overrasket mest. Glimt så ut til å mangle en høyreback på tippeliganivå, men Zarek har holdt fokus og prestert. Fremstår med en helt annen trygghet enn tidligere, og det offensive vil trolig komme med erfaringen.
Vetle Vinje - ?
Har ikke spilt kamper siden sist, eller vært i troppen
Patrik Berg - ?
Ikke spilt siden sist. Får kanskje flere innhopp når 30 poeng er passert? Potensiale!
Dominic Chatto - 3
Har vært tung i kroppen i de siste kampene, men er stadig bedre. Mot Aalesund viser han at han muligens er på gang igjen. Har gjort jobben, men over tid er det ønskelig med enda litt høyere nivå, enten fra Chatto eller noen andre.
Danny Cruz - 3
Uendret siden sist. Stiller som vanlig med mye energi, men har ikke alltid riktig fokus. Veltes like lett som en sovende ku. Har en verdi som en energifull spiller mot slutten av kampende, men det skorter på kvaliteten.
Anders Karlsen - 2
Har fått noen inhopp, og gjør en god jobb med å hale i land seieren. Fremdeles viser han litt for lavt nivå i en del situasjoner, men samtidig har han vist det finns kvaliteter der. Vanskelig å bedømme, men må få skryt for å være på riktig vei. Det har skjedd før at spillere har blomstret sent.
Morten Konradsen - 3
Fikk sjangsen i sin favorittposisjon i Badous karantenefravær, og løste den til mer enn godkjent. Muligens kan han likevel være en som kan ta over dersom Badou (trolig) drar. Merkelig nok virker han litt temposvak på større flater (merkelig da han har spilt mye ving), og trenger å vise potsensialet vi vet han har på små flater. Har også åpnet målkontoen! Vil trolig bare stige videre.
Henrik Furebotn - 3
Har vel strengt tatt ikke hevet spillet sitt mye, men har blitt mye mere nyttig når laget rundt jobber sammen med han. Har en enorm innsats som vanlig, men var mere farlig med ball i begynnelsen av sesongen. Gjør likevel en uvurderlig jobb, og fortjener plassen sin. Ikke helt ulikt bidraget til Christian Berg.
Badou - 4
Har tatt små skritt de siste kampene, men har enda langt igjen til å være like dominerende som han var i 2014. Går seg oftere fast med ball og finner skjeldnere rom. Men har X-faktoren som vinner kamper - men har også så mye mere inne. Kanskje er han et offer av at vi har sett toppnivået hans?
Ulrik Saltnes - ?
Har ikke vært på banen siden sist. Spilte seg opp fra en begrederlig start på sesongen, men også han må se på at laget har prestert solid uten han på banen. Vanskelig å vite hvem det gjelder uten å se hver trening.
Fitim Azemi - 4
Ta bort det faktum at han ikke scorer nok mål, så er det utrolig vanskelig å finne svakheter i spillet til "Tim". Vinner dueller, er rask, tilrettelegger, god med ballen i beina og utsøkte detaljer. Husk det er første sesongen i tippeligaen. Begynner målene å renne inn vil han bli farlig god! Har blitt flyttet til vingen, og selv om han gjør en god jobb der, merkes det at det ikke er hans favorittposisjon.
Ulrik Berglann - ?
På utlån. Fikk heller ikke tillit når Trond Olsen var skadet. Virker å mangle tillit hos Halvorsen.
Trond Olsen - 4
Bærte mye på sine skuldre i den vanskelige perioden, og har også tatt ansvar og puttet mål de siste kampene. Bruker mye energi på det defensive arbeidet, og er dermed ikke like hvass fremover som tidligere. Tåler flere skudd.
Alexander Søtloth - 5
Har gått fra å opptre som en junior til å være en viktig a-lagsspiller. Har en ryggtavle de færreste i Norge finner veien rundt. Savner enda bedre involveringer foran kassa, men er uvurderlig i det oppbyggende spiller. Ble bortdømt mot Aafk, men i de andre kampene har motspillere bare prellet av. Fortsetter han som dette må Glimt gjøre alt i sin makt for å få kjøpt denne spilleren.
Så har nå Glimt en stall god nok for Eliteserien? Stallen er den samme som 5 Juni, og spørsmålet er enda like åpent. Lagene i nedrykksstriden vil trolig styrke lagene ytterligere, samtidig ligger det enda mere i kortene nå at Badou og Sane kanskje har spilt sin siste kamp. Badou lar seg kanskje erstatte av Konradsen, Sane finner man ikke maken til for en pris Glimt kan betale.
Det gledelige er at det ikke lengre er posisjoner hvor Glimt har et stort behov for å forsterke. Unntaket er høyre kant når man regner Azemi som midtspiss, noe man kanskje bør gjøre med tanke på RBKs opsjon på Sørloth. Men på høsten kommer karantenene og skadene. Et par spillere som er aktuelle for førsteelveren bør inn ved salg av Sane og Badou - igjen; jeg regner Konradsen som en erstatter for Badou.
Til sist må Halvorsen få sin posjon skryt - og en unnskyldning fra oss alle. Vi har i det siste hentet inn mange lite flatterende statestikker på Halvorsen, og det står respekt av måten han har håndtert situasjonen. At tilbakemeldingene også er at han har vært mere lutter øre til spillergruppen vitner om en klok mann og en gruppe med god dynamikk.
Måtte eventyret vare mange år fremover. Og gjerne til seks seiere på rad også.
Frem til dette hadde Bodø/Glimt vært slakteoffer, og det hele toppet seg med et 6-2 tap mot et andredivisjonslag fra Tromsø 4 Juni. Jeg valgte å legge macen til side, puste med magen og gjøre en så rasjonell analyse som mulig. Dagen etter endte det opp i denne dommen over spillerstallen
http://engmark.blogspot.no/2015/06/glimts-eliteseriestall-god-nok.html
Og slik så faktisk Glimt ut 5 Juni. Innsatsen var dårlig, det var kollektivt planløst og det var personlige feil på løpende bånd. Glimt så på alle måter ut som et nedrykkslag, og det var vanskelig å gjøre noe annet.
Men så ble verden satt på hodet, og Glimt har siden vunnet 5 kamper på rad mot veldig god motstand, og jeg vil påstå at jo bedre motstand, jo bedre fotball har det vært. Alle fortjener god gammeldags skryt for jobben som er gjort, men den som fortjener det mest vil jeg påstå er Mats Torrisen. Han var nok blandt de siste som enda hadde troen på Jan Halvor Halvorsen i denne byen, men stod rakrygget og har nå fått igjen for det. På den ene siden er det lett, Glimt klarer ikke å lokke en bedre trener til byen enn Halvorsen. Men samtidig mente "alle" nytt blod måtte inn i trenerteamet. Heldigvis endte det i et spleiselag med blod og svette fra samtlige på gressmatta.
Til sist må jeg nesten ta en oppdatering siden sist på spillerne!
Pavel Londak - 5
Har i de siste kampene spilt seg tilbake i sin livs form. Har funnet tilbake til sine styrker på streken og levert en god posjon matchvinnerredninger i de siste kampene. Har sine svakheter i feltet, men de er ikke lengre sjebnessvangre.
Lasse Staw - ?
Har vært skadet, men vi får tro han har vært en del av humøret i gruppen.
Jonas Kolstad - ?
Som en del av trenerteamet har han stått i mot kritikken og prestert. Men ikke spilt noen kamper.
Kristian Brix - 2
Har vært lite delaktig de siste kampene, mye grunnet skade. Det har gitt plass til andre spillere som rett og slett har prestert bedre. Er på utgående kontrakt og forsvarer ikke for tiden en plass i førsteelveren. Da bør man kanskje i stede satse på lokale unggutter som Patrik Berg?
Daniel Edvartsen - 3
Potet på høyresiden og bidrar med mye energi når han er på banen. Gjennomføringen står ikke alltid i stil, og har hatt store målsjangser som bør ende i buret. Mangler erfaring og blir forhåpentligvis / trolig bedre med tiden. Gutt for fremtiden.
Ruben Imingen - ?
Skadd, men sitter også litt i samme situasjonen som Brix - at det har gitt andre mulighet til å vise seg frem. Klubbspiller, men skal slite med å komme tilbake i førsteelveren med dagens nivå.
Thomas Jacobsen - 5
Mangler litt på kvaliteten til å kunne få en sekser, men utenom det er det vanskelig å kunne klage. Har som høyrebent spiller gjort venstrebacken til sin, har gjort kapteinsbindet til sitt, hever stadig spillet sitt, enorm innsats og oppildner medspillere. Fremstår som Glimts grunnmur om dagen.
Brede Moe - 4
Er på grensen til en femmer. Har funnet seg veldig godt til rette med Sane, og har vokst stort i posisjoneringsspillet sitt. Har mye bedre samhandling på høyre/venstreplasseringen sammen med Sane enn tidligere. Spiller litt enklere med ball og har dermed luket ut de personlige feilene.
Martin Pedersen - ?
Har dratt på utlån, og kommer forhåpentligvis sterkere tilbake
Joshua Silva - ?
Det har vært mange tvilsomme utenlandsigneringer i Glimt oppigjennom årene, men denne var et bunnivå som neppe vil bli overgått. Trolig finns det mange 3. div spillere som kunne tatt plassen hans.
Vieux Sane - 5
Tilbake som den blandingen av gaselle og bauta bare han kan være. Målet mot Molde viser at han enda kan få noen "drypp", men tar igjen i bøtter og spann med å være først på omtrent alt av baller motstanderen sender inn i feltet. Stort pluss for å ta ballen ned i spill fremfor å klarere, selv om det blir litt for mye enkelte ganger.
Zarek Valentin - 4
Den spilleren som har overrasket mest. Glimt så ut til å mangle en høyreback på tippeliganivå, men Zarek har holdt fokus og prestert. Fremstår med en helt annen trygghet enn tidligere, og det offensive vil trolig komme med erfaringen.
Vetle Vinje - ?
Har ikke spilt kamper siden sist, eller vært i troppen
Patrik Berg - ?
Ikke spilt siden sist. Får kanskje flere innhopp når 30 poeng er passert? Potensiale!
Dominic Chatto - 3
Har vært tung i kroppen i de siste kampene, men er stadig bedre. Mot Aalesund viser han at han muligens er på gang igjen. Har gjort jobben, men over tid er det ønskelig med enda litt høyere nivå, enten fra Chatto eller noen andre.
Danny Cruz - 3
Uendret siden sist. Stiller som vanlig med mye energi, men har ikke alltid riktig fokus. Veltes like lett som en sovende ku. Har en verdi som en energifull spiller mot slutten av kampende, men det skorter på kvaliteten.
Anders Karlsen - 2
Har fått noen inhopp, og gjør en god jobb med å hale i land seieren. Fremdeles viser han litt for lavt nivå i en del situasjoner, men samtidig har han vist det finns kvaliteter der. Vanskelig å bedømme, men må få skryt for å være på riktig vei. Det har skjedd før at spillere har blomstret sent.
Morten Konradsen - 3
Fikk sjangsen i sin favorittposisjon i Badous karantenefravær, og løste den til mer enn godkjent. Muligens kan han likevel være en som kan ta over dersom Badou (trolig) drar. Merkelig nok virker han litt temposvak på større flater (merkelig da han har spilt mye ving), og trenger å vise potsensialet vi vet han har på små flater. Har også åpnet målkontoen! Vil trolig bare stige videre.
Henrik Furebotn - 3
Har vel strengt tatt ikke hevet spillet sitt mye, men har blitt mye mere nyttig når laget rundt jobber sammen med han. Har en enorm innsats som vanlig, men var mere farlig med ball i begynnelsen av sesongen. Gjør likevel en uvurderlig jobb, og fortjener plassen sin. Ikke helt ulikt bidraget til Christian Berg.
Badou - 4
Har tatt små skritt de siste kampene, men har enda langt igjen til å være like dominerende som han var i 2014. Går seg oftere fast med ball og finner skjeldnere rom. Men har X-faktoren som vinner kamper - men har også så mye mere inne. Kanskje er han et offer av at vi har sett toppnivået hans?
Ulrik Saltnes - ?
Har ikke vært på banen siden sist. Spilte seg opp fra en begrederlig start på sesongen, men også han må se på at laget har prestert solid uten han på banen. Vanskelig å vite hvem det gjelder uten å se hver trening.
Fitim Azemi - 4
Ta bort det faktum at han ikke scorer nok mål, så er det utrolig vanskelig å finne svakheter i spillet til "Tim". Vinner dueller, er rask, tilrettelegger, god med ballen i beina og utsøkte detaljer. Husk det er første sesongen i tippeligaen. Begynner målene å renne inn vil han bli farlig god! Har blitt flyttet til vingen, og selv om han gjør en god jobb der, merkes det at det ikke er hans favorittposisjon.
Ulrik Berglann - ?
På utlån. Fikk heller ikke tillit når Trond Olsen var skadet. Virker å mangle tillit hos Halvorsen.
Trond Olsen - 4
Bærte mye på sine skuldre i den vanskelige perioden, og har også tatt ansvar og puttet mål de siste kampene. Bruker mye energi på det defensive arbeidet, og er dermed ikke like hvass fremover som tidligere. Tåler flere skudd.
Alexander Søtloth - 5
Har gått fra å opptre som en junior til å være en viktig a-lagsspiller. Har en ryggtavle de færreste i Norge finner veien rundt. Savner enda bedre involveringer foran kassa, men er uvurderlig i det oppbyggende spiller. Ble bortdømt mot Aafk, men i de andre kampene har motspillere bare prellet av. Fortsetter han som dette må Glimt gjøre alt i sin makt for å få kjøpt denne spilleren.
Så har nå Glimt en stall god nok for Eliteserien? Stallen er den samme som 5 Juni, og spørsmålet er enda like åpent. Lagene i nedrykksstriden vil trolig styrke lagene ytterligere, samtidig ligger det enda mere i kortene nå at Badou og Sane kanskje har spilt sin siste kamp. Badou lar seg kanskje erstatte av Konradsen, Sane finner man ikke maken til for en pris Glimt kan betale.
Det gledelige er at det ikke lengre er posisjoner hvor Glimt har et stort behov for å forsterke. Unntaket er høyre kant når man regner Azemi som midtspiss, noe man kanskje bør gjøre med tanke på RBKs opsjon på Sørloth. Men på høsten kommer karantenene og skadene. Et par spillere som er aktuelle for førsteelveren bør inn ved salg av Sane og Badou - igjen; jeg regner Konradsen som en erstatter for Badou.
Til sist må Halvorsen få sin posjon skryt - og en unnskyldning fra oss alle. Vi har i det siste hentet inn mange lite flatterende statestikker på Halvorsen, og det står respekt av måten han har håndtert situasjonen. At tilbakemeldingene også er at han har vært mere lutter øre til spillergruppen vitner om en klok mann og en gruppe med god dynamikk.
Måtte eventyret vare mange år fremover. Og gjerne til seks seiere på rad også.
Frihet på fire hjul
Kjære Erna, kjære Siv, kjære Jens og alle andre som har vært med å forme det norske avgiftsnivået. Jeg har et par ting jeg har lyst til å si til dere.
Den første tingen er at ikke alle bor i Oslo. Vi som bor ute i periferiet har stort sett vært i Oslo og fått en smak av det fortreffelige kollektivtilbudet dere har. Vi forstår veldig godt at det bor en god posjon folk der som har foreldrene på Skøyen, venneflokken på Grünerløkka og jobben i Bogstadveien som mener at bilbruken i Norge må ned. Den ene gangen vi var så djerve å ta bilen med inn til Oslo, så fortstod vi fort at det å bruke bil i stede for kollektivtransport i Oslo er hull i hodet.
Men vi er en gjeng på et par millioner som ikke bor i storbyer. Hvor en tur til familien uten egen bil ville betydd et par mil gående lags øde landeveier uten bussforbindelse. Hvor vennene bor på forskjellige utkanter, og fritidsinteressene er milevis i forskjellige retninger. Vi har også ofte interesser ut over kino, netflix eller en tur på kaffebaren. Vi skal innom trelasten en tur, frakte en kano eller rekke over noe som stenger før første buss når nærmeste bussholderplass.
For oss er bilen frihet. Og den friheten gir oss livskvalitet. Det gir oss muligheten til å bevege oss dit vi vil, og muligheten til å nyte alle de tingene vi har utenfor storbyene. Stikke på de skiturene, bade på de strendene eller bestige de toppene - eller noe så enkelt som å besøke familie og venner.
Den andre tingen jeg vil si dere er at ikke alle er en del av en husholdning med inntekt på over en million. Mange har ikke valget om å handle seg en Tesla for å kunne ignorere alt som heter bompenger, parkeringsavgifter, engangsavgifter - dem som sklir rundt i en småsliten og utrygg Ford Escort fra nittitallet fordi pengene ikke strekker til noe mere. Og selvfølgelig har dem aldri penger til overs til å løse ut bombrikker heller, så jo mindre penger du har, jo mindre blir friheten på fire hjul.
Det å bruke bil i Norge koster like mye for alle. Fylle bensin, betale årsavgift eller passere bomstasjoner. Samme pris om du tjener 200.000 i året som deltid på Rema eller om du bor på Aker Brygge og tjener 2 millioner i året. Det betyr at mange av de med stram økonomi må prioritere bort ting for å ha råd til å bruke bilen. Fiskepinner og besøk til mamma, eller taco og hjemme i kveld?
Det er prisverdig i seg selv å søke løsninger som minsker utslippene, og det naturlige er jo å beskatte bruken av bilen. Tanken er god, det triste er at det stenger samtidig mange dører for de som har minst, og merkes knapt av de som har mest. Ikke bidrar det bare til økt klasseskille, men enda viktigere - det tar bort friheten og muligheten til å oppleve det som ligger rundt oss, friheten til å omgås med andre mennesker.
Hele tiden blir man fortalt hvordan bensinen aldri har vært så billig i forhold til disponibel inntekt, men hvem sin inntekt? Paradokset er at samtidig blir det meste annet billigere. Bomringer og bensinprisen gjør at det å forflytte seg med bil er dyrere enn det meste annet. Har du glemt verktøysettet hjemme? Har du glemt shortsen før svømming? Enkelte ganger er det billigere å da svinge innom Biltema eller G-Max å handle nytt, enn hva det er å kjøre hjem å hente tingene. Og skal du til Barcelona med Norwegian så risikerer du å bruke mere penger på å komme deg til flyplassen enn hva du betaler for flybilletten.
Visst skulle jeg gjerne dratt inn bilprisene i dette også, men nye biler handler om mulighetene til å overleve. Kostnadene ved å bruke bilen handler om muligheten til å leve.
søndag 19. juli 2015
En ensomt sort får på over 30 år
Det er bare å kalle en spade for en spade, jeg er et sort får. Jeg har vel i grunn alltid vært det, helt i fra barndommen så gjorde jeg ting på min egen måte og gikk mine egne veier. Men å være et sort får i barndommen er ikke så farlig, konsekvensene er ikke så store og folkene rundt det er stort sett de samme uansett hva du finner på.
Når man bikker 30 år og fremdeles er det sorte fåret er det ikke alltid like kult lengre. Jeg går fremdeles egne veier, har litt annet syn på saker og er ikke helt som andre. Jeg endte opp som kreativ reklamefotograf, en dustedrømmejobb hvor man aldri har penger. Ikke har jeg barn, og jeg trives veldig godt uten. Stuen burde så definitivt vært pusset opp hjemme, men jeg bruker heller tiden og pengene på å reparere et gammelt Jacuzzi fordi jeg elsker å bade. Listen er lang med rare valg og handlinger.
Men det er bare sånn. Dette er ikke ting jeg velger, det er bare hvem jeg er. Det er bare noe inni meg som styrer meg i de retningene, kall det gjerne personlighet. Men jeg må erkjenne for meg selv, livet blir stadig mere ensomt av å være det sorte fåret.
Veiene jeg vil gå føles like riktig for meg som dem alltid har gjort, men det er stadig færre som går sammen med meg. Men det som føles fryktelig trist, det er plutselig blitt veldig mange færre som syntes det er greit at jeg er den jeg er. Er det en fest, en roadtrip til ACR eller noe annet sosialt er jeg ikke lengre inkludert. Og er det en ting jeg aldri trodde jeg skulle føle så var det ensomhet.
For jeg er også et sort får på Facebook. Andre mennesker har ett eller annet filter jeg ikke har. "Slutt å følge Raymond" tror jeg er flittig brukt, og jeg oppfattes som negativ og rar. For dem som ikke kjenner meg så godt så skjønner jeg det faktisk. For dem som ikke vet at ting bare ramler igjennom fingertuppene mine uten at jeg nødvendigvis mener så mye med det.
Det som er trist er at mennesker jeg har kjent i 10-20-30 år gjør opp sin mening igjennom Facebook. De som jeg har ledd timesvis sammen med, de som jeg har hatt så mye moro sammen med, de ser meg ikke lengre som den personen jeg er, fordi jeg ikke helt passer inn i rammene og reglene på nettet. Det gjør meg mest trist av alt.
Det å skulle være seriøs og korrekt krever mye av meg. Å formulere dette på en ryddig måte krever mye. Bare det å sitte i ro i to sekunder krever mye av meg. Derfor har jeg tusen prosjekter, prater mye og har alltid baller i luften.
Kanskje tenker du fremdeles jeg bare er en tulling, ja kanskje tenker du at jeg ble mere tulling for å skrive dette på nettet. Men som med alt annet, for meg er det like naturlig å gjøre dette som det kanskje er naturlig for deg å ikke gjøre det.
I en tid hvor alle skal aksepteres, så kjennes det ikke så greit ut å være han fyren utenfor rammen. Jeg ønsker ikke å sutre eller klage. Det hadde bare vært godt om det igjen ble slik at jeg følte det var ok å være Raymond, som jeg alltid har vært. I stede for å være han som alltid ramler utenfor.
Akseptere tykke, tynne, homofile, muslimer, fargede, handicappede - så hvorfor ikke også akseptere en personlighet? Livet gode stunder er ikke like mye verdt uten gode venner å dele dem med.
Når man bikker 30 år og fremdeles er det sorte fåret er det ikke alltid like kult lengre. Jeg går fremdeles egne veier, har litt annet syn på saker og er ikke helt som andre. Jeg endte opp som kreativ reklamefotograf, en dustedrømmejobb hvor man aldri har penger. Ikke har jeg barn, og jeg trives veldig godt uten. Stuen burde så definitivt vært pusset opp hjemme, men jeg bruker heller tiden og pengene på å reparere et gammelt Jacuzzi fordi jeg elsker å bade. Listen er lang med rare valg og handlinger.
Men det er bare sånn. Dette er ikke ting jeg velger, det er bare hvem jeg er. Det er bare noe inni meg som styrer meg i de retningene, kall det gjerne personlighet. Men jeg må erkjenne for meg selv, livet blir stadig mere ensomt av å være det sorte fåret.
Veiene jeg vil gå føles like riktig for meg som dem alltid har gjort, men det er stadig færre som går sammen med meg. Men det som føles fryktelig trist, det er plutselig blitt veldig mange færre som syntes det er greit at jeg er den jeg er. Er det en fest, en roadtrip til ACR eller noe annet sosialt er jeg ikke lengre inkludert. Og er det en ting jeg aldri trodde jeg skulle føle så var det ensomhet.
For jeg er også et sort får på Facebook. Andre mennesker har ett eller annet filter jeg ikke har. "Slutt å følge Raymond" tror jeg er flittig brukt, og jeg oppfattes som negativ og rar. For dem som ikke kjenner meg så godt så skjønner jeg det faktisk. For dem som ikke vet at ting bare ramler igjennom fingertuppene mine uten at jeg nødvendigvis mener så mye med det.
Det som er trist er at mennesker jeg har kjent i 10-20-30 år gjør opp sin mening igjennom Facebook. De som jeg har ledd timesvis sammen med, de som jeg har hatt så mye moro sammen med, de ser meg ikke lengre som den personen jeg er, fordi jeg ikke helt passer inn i rammene og reglene på nettet. Det gjør meg mest trist av alt.
Det å skulle være seriøs og korrekt krever mye av meg. Å formulere dette på en ryddig måte krever mye. Bare det å sitte i ro i to sekunder krever mye av meg. Derfor har jeg tusen prosjekter, prater mye og har alltid baller i luften.
Kanskje tenker du fremdeles jeg bare er en tulling, ja kanskje tenker du at jeg ble mere tulling for å skrive dette på nettet. Men som med alt annet, for meg er det like naturlig å gjøre dette som det kanskje er naturlig for deg å ikke gjøre det.
I en tid hvor alle skal aksepteres, så kjennes det ikke så greit ut å være han fyren utenfor rammen. Jeg ønsker ikke å sutre eller klage. Det hadde bare vært godt om det igjen ble slik at jeg følte det var ok å være Raymond, som jeg alltid har vært. I stede for å være han som alltid ramler utenfor.
Akseptere tykke, tynne, homofile, muslimer, fargede, handicappede - så hvorfor ikke også akseptere en personlighet? Livet gode stunder er ikke like mye verdt uten gode venner å dele dem med.
fredag 5. juni 2015
Glimts eliteseriestall - God nok?
Bodø/Glimt har en visjon om at det skal satses tungt på talentutvikling i nord. Mest fordi det er en ønsket retning å utvikle laget i, men også mye fordi klubben er i en situasjon hvor økonomien er bra, men likevel ikke romslig.
Dermed er muligheten fra å kjøpe attraktive spillere ikke til stede. Det er enten egne talenter, eller smarte kjøp hvor de andre tippeligaklubbene har sovet i timen. Noen ganger er man under radaren hjemme i Norge, andre ganger utenfor dens rekkevidde i Afrika.
Jan Halvor Halvorsen har vist seg å ha gode kontakter fra sin tid i USA, noe som gav noen gode spillerkjøp i begynnelsen. Men når medvinden avtok, så kommer det frem at treneren alltid har hatt defensive problemer i de lagene han har ledet, noe som nå nylig har ført til seks baklengsmål mot andredivisjonslaget Tromsdalen.
Historien til Halvorsen viser at dette ikke er et nytt problem for hans del. Det slippes inn mye mål! Så er spørsmålet, skal treneren gå? Eller er spillerstallen som han rår over rett og slett umulig å lykkes med? Eller disponerer treneren en middels spillerstall veldig dårlig? Jeg har tatt en titt på laget og gitt terningkast ut i fra hvor gode dem er nå.
Pavel Londak - 3
En av Glimts mest rutinerte spillere. En god skuddstopper med matchvinnerpotensiale. Viser ikke alderen sin i kamp, men spørsmålet er om sulten lengre er til stede. Voldsom usikker i feltet og med ball i beina.
Lasse Staw - 2
En helt ok tippeligakeeper som ble hentet til Glimt for strengt tatt å være andrekeeper bak Londak. Viser hvorfor han er det; helt ok på det meste men ingen matchvinner. Sliter i likehet med Londak med feltarbeidet.
Jonas Kolstad - 2
Kombinert tredjekeeper og keepertrener. Lenge siden han har stått en kamp for A-laget og kan bare regnes som en kriseløsning. Har vært overraskende god i forhold til matching når han har vært brukt, men det er lenge siden. Merkelig at Glimt ikke har en ung og lovende tredjekeeper.
Kristian Brix - 3
Glimts potet, kan brukes til det meste og stiller alltid med innsats. Bidrar best i form av å være en terrier uansett hva han gjør. Har ikke de beste kvalitetene i det oppbyggende spillet, og faller helt ut når han ikke presterer i sitt defensive arbeide.
Daniel Edvartsen - 2
Et ubeskrevet blad med mye potensiale. Har spilt både back og ving med varierende hell. Har spisskompetanse med enorm hurtighet. Men må opp et nivå for å bli en tippeligaspiller å regne med. Det har spillere som Nordberg, Stensland og Richards bevist grundig tidligere.
Ruben Imingen - 2
Glimts solide kaptein som aldri gjør de store feilene. Men samtidig er de positive bidragene også relativt få. Forutsigbar i sitt offensive spill, ok i sitt defensive - og viser ikke energien en kaptein bør ha.
Thomas Jacobsen - 3
I likehet med mange andre, en trygg men grå spiller. Men har også den ekstreme innsatsen til envher tid. Er viktig for laget i form av å dra andre spillere opp og med. Forventer mye av sin neste, noe som kompenserer for hans manglende kreativitet og ballbehandling.
Brede Moe - 3
Har forutsetningene til å bli en god tippeligastopper. God til å sette i gang spillet, god i duellene og grei hurtighet. Har mye å gå på i det taktiske. Lider under manglende trygghet.
Martin Pedersen - 1
Søskenbarnet til Berg-guttene fikk sine første A-lags minutter for mange år siden, og var en mange hadde troen på. Ryktene sier han har vært skadeplaget. Ikke vært å se i kamp på evigheter. Følger trolig sporet til Viljar Nordberg.
Johsua Silva - 1
Har noe så skjeldent som mast seg til å spille for Glimt. Det burde vel gitt et hint om hva som var i vente. Trolig venter Glimt bare på å sende han hjem igjen, siden de omrokkerer mye for å slippe å bruke han på banen.
Vieux Sane - 2
Er nært eneren på terningen. Alle vet om potensialet til Sane, men har fremstått som en B-lags spiller i år. Kommer ikke opp i situasjonene, gjør dårlige valg og er på ingen måte lengre en bauta. Fortsetter denne utviklingen blir det kanskje ikke fotball som levebrød om noen år.
Zarek Valentin - 2
Kom tilbake fra skade med forventninger. Hvorfor er usikkert siden han aldri før har prestert i annet enn Adeccoligaen. Har vist hvorfor man burde stilt med en større skepsis. Lider veldig av egenskapen til å alltid være et sekund for seint, noe som kan bety at han rett og slett ikke holder nivået.
Vetle Vinje - 2
Ung og lovende, og viste gode taker i treningskampene i vinter, tross en tydelig nervøsitet. Vanskelig å vurdere på det grunnlaget alene, men viste ingen klare svakheter. Men også han havner bak spillere i andre posisjoner for å spille midtstopper.
Patrik Berg - 2
Har fått sine første tippeligaminutter i år, og viser at det bor noe i gutten. Er bare 17 år gammel og vil trolig få flere sjangser i år. Men det er enda for tidlig å forvente at han skal være blandt de 14-15 som drar lasset. Det vil i så fall være en bonus.
Dominic Chatto - 1
Det lille han har vist så langt i år har ikke vært overbevisende, tross sine skadeplager. Stiller trolig bak både Brix og Saltnes i køen. Er også en spiller med begrenset kapasitet offensivt, og når han faller igjennom defensivt blir det lite igjen.
Danny Cruz - 3
Virker å være en bedre utgave av Jim Johansen. Glad i kula, ofte på løp og brukbart skudd. I likhet med Jim ser han heller ikke 100% fit ut. Et utromoment, men også en urokråke. Har en dårlig egenskap i å melde seg helt ut på dårlige dager.
Anders Karlsen - 1
En middels spiller på de fleste områder, men mangler tempoet til eliteserien. Er alltid et skritt bak der han bør være. Ville neppe blitt signert til Glimt om han ikke var Bodøgutt. Lite ubenyttet potensiale kombinert med få gode prestasjoner gir ikke håp for fremtiden.
Morten Konradsen - 2
Også en ung spiller med potensiale. Men har blitt 19 år nå og har fått en del minutter i eliteserien, og trenger å ta nye steg. Blir brukt som ving, noe som neppe hever inntrykket. Mulig erstatter til Badou, men neppe en spiller å lene seg til i 2015.
Henrik Furebotn - 3
Varierende kvalitet på det han gjør, men i de gode stundene er nivået veldig bra for en "free transfer" å være. Går alltid inn i situasjoner med full innsats, noe som også betaler seg bra. Vil aldri bli noen magiker, men leverer på et akseptabelt nivå for det meste.
Badou - 4
Er på gang igjen etter å ha vært tidvis uinnspirert og dårlig i de første gangene. Gjør ofte en god førsteforsvarerjobb og vinner ballen høyt. Men har fremdeles mye å gå på - hvor ble det av alle målene i fra i fjor? Trolig borte i høst, siden Glimt nok vil prøve å få noen kroner før kontrakten utløper.
Ulrik Saltnes - 2
Har tidvis vært en tragedie på midtbanen. Slår mye feilpasninger, henger mye etter og taper dueller. Har vært mye bedre som stopper når han får spillet foran seg. Spørsmålet er om han har hurtighet nok til å bli en solid tippeligaspiller. Har ikke vist det så langt.
Fitim Azemi - 3
Er ikke den målscoreren som Glimt så sårt trenger. Ser man bort i fra det er det mye bra! Godt oppspillspunkt, tøff i duellene, god med ball i beina, god tilrettelegger. Begynner han å putte mål kan han på sikt være en absolutt toppspiller i tippeligaen.
Ulrik Berglann - 1
Prøver så hardt og legger igjen mye innsats på banen, men lykkes desverre ikke. Og er det en vi vil skal lykkes er det den sympatiske nesnaværingen. Har grei hurtighet, men lykkes skjeldent en mot en. Og de gangene han gjør det er innleggene helt uten adresse. En ny Stensland? På tide med utlån for å få spilletid?
Trond Olsen - 4
Etter en begredelig start hvor han måtte ta mye av skylden har det gått oppover for Trond. Har endelig blitt voksen og går foran med en enorm innsats kampen igjennom. Kommer nok aldri til å bli en spiller som hele tiden gjør de gode valgene, men innsats og bakromstrussel tar ingen han på. Savner det gode gamle skuddet!
Alexander Sørloth - 2
Også han en spiss med en del gode kvaliteter men som ikke får ballen i mål. Større og mere hengslet enn Azemi, men vinner likevel ikke flere dueller. Viser glimt av hva som bor i han, men for det meste understreker han hvor uferdig han er som spiller. Hvem vet hva fremtiden bringer, men et tosifret antall mål i 2015 høres lite realistisk ut.
Så er stallen til Jan Halvor Halvorsen god nok? Har han fått potensialet godt nok ut av spillerne? Det er det ingen fasit på, men noen ting kan man med sikkerhet si.
- Stallen er ikke blandt de bedre i eliteserien
- Talentene har stagnert
- Signeringene har hverken hevet eller senket troppen i sin helhet
Dersom Bodø/Glimt rykker ned vil mange være skuffet, men svært få vil være sjokkerte siden dem i 2014 var det siste laget på tabellen som ikke rykket ned, samtidig som troppen har blitt svekket før 2015 sesongen.
Men ethvert tippeligalag som slipper inn 6 baklengsmål mot et andredivisjonslag har et alvorlig symptom, uansett. Hvorfor startet Sane tross forsvaret fungerte bedre uten han? Hvorfor ble Trond Olsen spart? Hvorfor fikk Cruz ta straffen?
Alt dette er utelukkende Jan Halvor Halvorsen sine valg.
Dermed er muligheten fra å kjøpe attraktive spillere ikke til stede. Det er enten egne talenter, eller smarte kjøp hvor de andre tippeligaklubbene har sovet i timen. Noen ganger er man under radaren hjemme i Norge, andre ganger utenfor dens rekkevidde i Afrika.
Jan Halvor Halvorsen har vist seg å ha gode kontakter fra sin tid i USA, noe som gav noen gode spillerkjøp i begynnelsen. Men når medvinden avtok, så kommer det frem at treneren alltid har hatt defensive problemer i de lagene han har ledet, noe som nå nylig har ført til seks baklengsmål mot andredivisjonslaget Tromsdalen.
Historien til Halvorsen viser at dette ikke er et nytt problem for hans del. Det slippes inn mye mål! Så er spørsmålet, skal treneren gå? Eller er spillerstallen som han rår over rett og slett umulig å lykkes med? Eller disponerer treneren en middels spillerstall veldig dårlig? Jeg har tatt en titt på laget og gitt terningkast ut i fra hvor gode dem er nå.
Pavel Londak - 3
En av Glimts mest rutinerte spillere. En god skuddstopper med matchvinnerpotensiale. Viser ikke alderen sin i kamp, men spørsmålet er om sulten lengre er til stede. Voldsom usikker i feltet og med ball i beina.
Lasse Staw - 2
En helt ok tippeligakeeper som ble hentet til Glimt for strengt tatt å være andrekeeper bak Londak. Viser hvorfor han er det; helt ok på det meste men ingen matchvinner. Sliter i likehet med Londak med feltarbeidet.
Jonas Kolstad - 2
Kombinert tredjekeeper og keepertrener. Lenge siden han har stått en kamp for A-laget og kan bare regnes som en kriseløsning. Har vært overraskende god i forhold til matching når han har vært brukt, men det er lenge siden. Merkelig at Glimt ikke har en ung og lovende tredjekeeper.
Kristian Brix - 3
Glimts potet, kan brukes til det meste og stiller alltid med innsats. Bidrar best i form av å være en terrier uansett hva han gjør. Har ikke de beste kvalitetene i det oppbyggende spillet, og faller helt ut når han ikke presterer i sitt defensive arbeide.
Daniel Edvartsen - 2
Et ubeskrevet blad med mye potensiale. Har spilt både back og ving med varierende hell. Har spisskompetanse med enorm hurtighet. Men må opp et nivå for å bli en tippeligaspiller å regne med. Det har spillere som Nordberg, Stensland og Richards bevist grundig tidligere.
Ruben Imingen - 2
Glimts solide kaptein som aldri gjør de store feilene. Men samtidig er de positive bidragene også relativt få. Forutsigbar i sitt offensive spill, ok i sitt defensive - og viser ikke energien en kaptein bør ha.
Thomas Jacobsen - 3
I likehet med mange andre, en trygg men grå spiller. Men har også den ekstreme innsatsen til envher tid. Er viktig for laget i form av å dra andre spillere opp og med. Forventer mye av sin neste, noe som kompenserer for hans manglende kreativitet og ballbehandling.
Brede Moe - 3
Har forutsetningene til å bli en god tippeligastopper. God til å sette i gang spillet, god i duellene og grei hurtighet. Har mye å gå på i det taktiske. Lider under manglende trygghet.
Martin Pedersen - 1
Søskenbarnet til Berg-guttene fikk sine første A-lags minutter for mange år siden, og var en mange hadde troen på. Ryktene sier han har vært skadeplaget. Ikke vært å se i kamp på evigheter. Følger trolig sporet til Viljar Nordberg.
Johsua Silva - 1
Har noe så skjeldent som mast seg til å spille for Glimt. Det burde vel gitt et hint om hva som var i vente. Trolig venter Glimt bare på å sende han hjem igjen, siden de omrokkerer mye for å slippe å bruke han på banen.
Vieux Sane - 2
Er nært eneren på terningen. Alle vet om potensialet til Sane, men har fremstått som en B-lags spiller i år. Kommer ikke opp i situasjonene, gjør dårlige valg og er på ingen måte lengre en bauta. Fortsetter denne utviklingen blir det kanskje ikke fotball som levebrød om noen år.
Zarek Valentin - 2
Kom tilbake fra skade med forventninger. Hvorfor er usikkert siden han aldri før har prestert i annet enn Adeccoligaen. Har vist hvorfor man burde stilt med en større skepsis. Lider veldig av egenskapen til å alltid være et sekund for seint, noe som kan bety at han rett og slett ikke holder nivået.
Vetle Vinje - 2
Ung og lovende, og viste gode taker i treningskampene i vinter, tross en tydelig nervøsitet. Vanskelig å vurdere på det grunnlaget alene, men viste ingen klare svakheter. Men også han havner bak spillere i andre posisjoner for å spille midtstopper.
Patrik Berg - 2
Har fått sine første tippeligaminutter i år, og viser at det bor noe i gutten. Er bare 17 år gammel og vil trolig få flere sjangser i år. Men det er enda for tidlig å forvente at han skal være blandt de 14-15 som drar lasset. Det vil i så fall være en bonus.
Dominic Chatto - 1
Det lille han har vist så langt i år har ikke vært overbevisende, tross sine skadeplager. Stiller trolig bak både Brix og Saltnes i køen. Er også en spiller med begrenset kapasitet offensivt, og når han faller igjennom defensivt blir det lite igjen.
Danny Cruz - 3
Virker å være en bedre utgave av Jim Johansen. Glad i kula, ofte på løp og brukbart skudd. I likhet med Jim ser han heller ikke 100% fit ut. Et utromoment, men også en urokråke. Har en dårlig egenskap i å melde seg helt ut på dårlige dager.
Anders Karlsen - 1
En middels spiller på de fleste områder, men mangler tempoet til eliteserien. Er alltid et skritt bak der han bør være. Ville neppe blitt signert til Glimt om han ikke var Bodøgutt. Lite ubenyttet potensiale kombinert med få gode prestasjoner gir ikke håp for fremtiden.
Morten Konradsen - 2
Også en ung spiller med potensiale. Men har blitt 19 år nå og har fått en del minutter i eliteserien, og trenger å ta nye steg. Blir brukt som ving, noe som neppe hever inntrykket. Mulig erstatter til Badou, men neppe en spiller å lene seg til i 2015.
Henrik Furebotn - 3
Varierende kvalitet på det han gjør, men i de gode stundene er nivået veldig bra for en "free transfer" å være. Går alltid inn i situasjoner med full innsats, noe som også betaler seg bra. Vil aldri bli noen magiker, men leverer på et akseptabelt nivå for det meste.
Badou - 4
Er på gang igjen etter å ha vært tidvis uinnspirert og dårlig i de første gangene. Gjør ofte en god førsteforsvarerjobb og vinner ballen høyt. Men har fremdeles mye å gå på - hvor ble det av alle målene i fra i fjor? Trolig borte i høst, siden Glimt nok vil prøve å få noen kroner før kontrakten utløper.
Ulrik Saltnes - 2
Har tidvis vært en tragedie på midtbanen. Slår mye feilpasninger, henger mye etter og taper dueller. Har vært mye bedre som stopper når han får spillet foran seg. Spørsmålet er om han har hurtighet nok til å bli en solid tippeligaspiller. Har ikke vist det så langt.
Fitim Azemi - 3
Er ikke den målscoreren som Glimt så sårt trenger. Ser man bort i fra det er det mye bra! Godt oppspillspunkt, tøff i duellene, god med ball i beina, god tilrettelegger. Begynner han å putte mål kan han på sikt være en absolutt toppspiller i tippeligaen.
Ulrik Berglann - 1
Prøver så hardt og legger igjen mye innsats på banen, men lykkes desverre ikke. Og er det en vi vil skal lykkes er det den sympatiske nesnaværingen. Har grei hurtighet, men lykkes skjeldent en mot en. Og de gangene han gjør det er innleggene helt uten adresse. En ny Stensland? På tide med utlån for å få spilletid?
Trond Olsen - 4
Etter en begredelig start hvor han måtte ta mye av skylden har det gått oppover for Trond. Har endelig blitt voksen og går foran med en enorm innsats kampen igjennom. Kommer nok aldri til å bli en spiller som hele tiden gjør de gode valgene, men innsats og bakromstrussel tar ingen han på. Savner det gode gamle skuddet!
Alexander Sørloth - 2
Også han en spiss med en del gode kvaliteter men som ikke får ballen i mål. Større og mere hengslet enn Azemi, men vinner likevel ikke flere dueller. Viser glimt av hva som bor i han, men for det meste understreker han hvor uferdig han er som spiller. Hvem vet hva fremtiden bringer, men et tosifret antall mål i 2015 høres lite realistisk ut.
Så er stallen til Jan Halvor Halvorsen god nok? Har han fått potensialet godt nok ut av spillerne? Det er det ingen fasit på, men noen ting kan man med sikkerhet si.
- Stallen er ikke blandt de bedre i eliteserien
- Talentene har stagnert
- Signeringene har hverken hevet eller senket troppen i sin helhet
Dersom Bodø/Glimt rykker ned vil mange være skuffet, men svært få vil være sjokkerte siden dem i 2014 var det siste laget på tabellen som ikke rykket ned, samtidig som troppen har blitt svekket før 2015 sesongen.
Men ethvert tippeligalag som slipper inn 6 baklengsmål mot et andredivisjonslag har et alvorlig symptom, uansett. Hvorfor startet Sane tross forsvaret fungerte bedre uten han? Hvorfor ble Trond Olsen spart? Hvorfor fikk Cruz ta straffen?
Alt dette er utelukkende Jan Halvor Halvorsen sine valg.
søndag 3. mai 2015
Halvorsen, Sane, Badou - og en sliten OBOS leilighet
Bodø/Glimt kan se ut til å måtte feire 100-års jubileum på nivå to i norsk fotball. Enda gjenstår det å spille om 72 poeng, men det er også 17 poeng som er tapt allerede. Likevel er problemet hvordan poengtapene har kommet. Mot et Aalesund som har følt dem har hatt en så dårlig utvikling at dem sparket Aabrekk etter 5 serierunder. Mot et Haugesund med 9 spillere. Mot et nyopprykket Sandefjord som helt tydelig hadde løst Glimt-koden før kampen.
Så hvor ligger skylden? Er det hos spillerne, er det hos treneren eller er det i klubben? Hovedtyngden av ansvaret ligger naturligvis hos treneren, men klubb og spillere har også sviktet i år.
Jan-Halvor Halvorsen har fremdeles humøret i behold, men begynner han å bli avslørt på sine begrensninger? Når enkeltspillere ikke presterer, som Ibba og Badou gjorde i 2014, så blir plutselig Glimt fryktelig forutsigbare. Oppbygningen av spillet via backene og ankeret fungerer dårlig. Saltnes og Chatto er fryktelig dårlige bidragsytere offensivt, og dermed går ballen stort sett via back. Sandefjord knakk denne koden fullstendig, og kombinert med en Londak som de vet er utrygg med ballen i beina fikk dem trykket på alle de svake punktene hele tiden.
Et dimensjon har også blitt borte ved at Daniel Berntsen nok en gang har forlatt Glimt og at Badou samtidig mistet formen. Mange mener vingspillet har vært Glimts styrke, men etter min mening har mellomrommet vært Glimts styrke. Når samtidig lag er blitt bevisste på å stenge bakrom mot Glimt, så er det plutselig ikke flere strenger igjen å spille på. Resultatet er utallige innlegg fra back mot en motstander i fullstendig balanse.
Disponeringene av stallen er noe jeg har hørt mange i Bodø reagere på, det gjør også jeg. Saltnes på ankerplassen har vært en katastrofe. Morten Konradsen på ving har vært uforståelig. Forklaringen har vært at der kan han spille seg trygg, fordi eventuelle feil ikke blir avgjørende. For det første tror ikke jeg man spiller seg hverken god eller trygg på feil plass (se på Sane på vingen som eksempel). For det andre har feilene til Konradsen (eller feilvalget av plassering til Halvorsen) allerede kostet Glimt en håndfull baklengsmål i år.
Men har klubben gitt Halvorsen det spillermateriellet han behøver? Svaret er naturligvis nei, Glimt satser nøkternt og dette vet alle parter. Glimt vil ikke ha det spillermateriellet en trener helst ønsker seg, og derfor blir det ekstra tydelig når enkeltspillere eller det taktiske svikter. Men samtidig har ikke Glimt et svakere lag enn hva for eksempel Mjøndalen har.
Halvorsen i Glimt ble fort kjent for å gjøre scoops ingen andre vet om. Denne egenskapen har fått seg en kraftig ripe i lakken det siste året. Mot slutten av 2014 dro spillere som Ndiaye og Richards uten at de vil bli veldig sterkt savnet. I år virker Silva og Cruz å innta samme rolle. Samtidig spør stadig flere seg om Valentin har nivået til å være en bidragsyter i tippeligaen.
Det er natuligvis også treneren sin oppgave å gjøre spillerne klar for kamp og bidra med innsats og vinnervilje. Men en plass stopper også trenerens ansvar, og tilstedeværelsen og innsatsen mange Glimtspillere viser i kamp om dagen er problematisk. Spillere som Trond Olsen og Pavel Londak er veteraner i tippeligaen, men har spilt som juniorer.
Men tungen på vektskålen er naturligvis våre afrikanske gutter. Sane og Badou er spillerne som kan balansere det faktum at Glimt ikke har det mannskapet de ønsker seg. Prestasjonene deres i 2014 var særdeles gode og sammen med Ibba var de forskjellen på Tippeliga og OBOS i 2015. Badou var i toppsjiktet på årets spiller, og Sane ble lagt merke til på samtlige arenaer i Norge med sin enorme fysikk.
Badou og Sane hadde mentalt reist fra Glimt allerede når de første snøfillene traff bakken i Bodø høsten 2014. Når mulighetene i de store ligaene uteble, ble plutselig Glimt en trøstepremie. Mot Aalesund var Sane ute med skade, noe som burde vært en katastrofe for Glimt. Men i 2015 har Sane vært så middelmådig at en Saltnes som slettes ikke har hatt en god sesong kommer inn og fyller rollen nesten like godt som beisted fra afrika.
Ibba er reist, men Azemi har allerede kort tid etter han spilte 2. divisjon vist at nivået er godt innen rekkevidde. Spørsmålet er hva som skjer fremover med Sane og Badou. Kontrakten går ut ved nyttår, og de er en måned unna å kunne forhandle frem nye kontrakter og gå gratis til større klubber. Men ønsker noen dem med dagens prestasjoner? Glimt inkludert!
Hvordan de håndterer sine skuffelser vil ha stor betydning for hvilken liga både dem og Glimt spiller i til neste år.
Så hvor ligger skylden? Er det hos spillerne, er det hos treneren eller er det i klubben? Hovedtyngden av ansvaret ligger naturligvis hos treneren, men klubb og spillere har også sviktet i år.
Jan-Halvor Halvorsen har fremdeles humøret i behold, men begynner han å bli avslørt på sine begrensninger? Når enkeltspillere ikke presterer, som Ibba og Badou gjorde i 2014, så blir plutselig Glimt fryktelig forutsigbare. Oppbygningen av spillet via backene og ankeret fungerer dårlig. Saltnes og Chatto er fryktelig dårlige bidragsytere offensivt, og dermed går ballen stort sett via back. Sandefjord knakk denne koden fullstendig, og kombinert med en Londak som de vet er utrygg med ballen i beina fikk dem trykket på alle de svake punktene hele tiden.
Et dimensjon har også blitt borte ved at Daniel Berntsen nok en gang har forlatt Glimt og at Badou samtidig mistet formen. Mange mener vingspillet har vært Glimts styrke, men etter min mening har mellomrommet vært Glimts styrke. Når samtidig lag er blitt bevisste på å stenge bakrom mot Glimt, så er det plutselig ikke flere strenger igjen å spille på. Resultatet er utallige innlegg fra back mot en motstander i fullstendig balanse.
Disponeringene av stallen er noe jeg har hørt mange i Bodø reagere på, det gjør også jeg. Saltnes på ankerplassen har vært en katastrofe. Morten Konradsen på ving har vært uforståelig. Forklaringen har vært at der kan han spille seg trygg, fordi eventuelle feil ikke blir avgjørende. For det første tror ikke jeg man spiller seg hverken god eller trygg på feil plass (se på Sane på vingen som eksempel). For det andre har feilene til Konradsen (eller feilvalget av plassering til Halvorsen) allerede kostet Glimt en håndfull baklengsmål i år.
Men har klubben gitt Halvorsen det spillermateriellet han behøver? Svaret er naturligvis nei, Glimt satser nøkternt og dette vet alle parter. Glimt vil ikke ha det spillermateriellet en trener helst ønsker seg, og derfor blir det ekstra tydelig når enkeltspillere eller det taktiske svikter. Men samtidig har ikke Glimt et svakere lag enn hva for eksempel Mjøndalen har.
Halvorsen i Glimt ble fort kjent for å gjøre scoops ingen andre vet om. Denne egenskapen har fått seg en kraftig ripe i lakken det siste året. Mot slutten av 2014 dro spillere som Ndiaye og Richards uten at de vil bli veldig sterkt savnet. I år virker Silva og Cruz å innta samme rolle. Samtidig spør stadig flere seg om Valentin har nivået til å være en bidragsyter i tippeligaen.
Det er natuligvis også treneren sin oppgave å gjøre spillerne klar for kamp og bidra med innsats og vinnervilje. Men en plass stopper også trenerens ansvar, og tilstedeværelsen og innsatsen mange Glimtspillere viser i kamp om dagen er problematisk. Spillere som Trond Olsen og Pavel Londak er veteraner i tippeligaen, men har spilt som juniorer.
Men tungen på vektskålen er naturligvis våre afrikanske gutter. Sane og Badou er spillerne som kan balansere det faktum at Glimt ikke har det mannskapet de ønsker seg. Prestasjonene deres i 2014 var særdeles gode og sammen med Ibba var de forskjellen på Tippeliga og OBOS i 2015. Badou var i toppsjiktet på årets spiller, og Sane ble lagt merke til på samtlige arenaer i Norge med sin enorme fysikk.
Badou og Sane hadde mentalt reist fra Glimt allerede når de første snøfillene traff bakken i Bodø høsten 2014. Når mulighetene i de store ligaene uteble, ble plutselig Glimt en trøstepremie. Mot Aalesund var Sane ute med skade, noe som burde vært en katastrofe for Glimt. Men i 2015 har Sane vært så middelmådig at en Saltnes som slettes ikke har hatt en god sesong kommer inn og fyller rollen nesten like godt som beisted fra afrika.
Ibba er reist, men Azemi har allerede kort tid etter han spilte 2. divisjon vist at nivået er godt innen rekkevidde. Spørsmålet er hva som skjer fremover med Sane og Badou. Kontrakten går ut ved nyttår, og de er en måned unna å kunne forhandle frem nye kontrakter og gå gratis til større klubber. Men ønsker noen dem med dagens prestasjoner? Glimt inkludert!
Hvordan de håndterer sine skuffelser vil ha stor betydning for hvilken liga både dem og Glimt spiller i til neste år.
søndag 19. april 2015
Når vi snudde oss var Odd supporterene borte
Datoen er 12 November 2007. McMagnemann hadde i et middels dårlig øyeblikk forflyttet seg til Tønsberg for å forfølge en karriære som alarmsentraloperatør, slæsh partysvenske på bryggekanten i båtbyen. Ingen av oss hadde forutsett dramatikken som skulle utspille seg denne høsten når jeg en måned tidligere bestilte kombinert party- og kompistur retning sør. Selvfølgelig ble timingen slik den måtte bli. Glimt skal møte Odd i kvalifiering til tippeligaen, og jeg skal feriere nokså nært Skagerak stadion. Og selvfølgelig skal jeg være der når Odd spiller mot Glimt - på Aspmyra.
Vi hadde liksom ikke helt troen på den opprykkskampen. Glimt hadde avsluttet sesongen begredelig og man måtte vel være litt religiøs for å tro at dette skulle gå veien. Men man benket seg foran TVen for å se om Glimt i allefall kunne gjøre et ærlig forsøk.
Så skjer det. Fotballguden Runar Berg mottar ballen i mellomrom. Dytter ballen over på venstre skolisse. Trer igjennom Thiago Martins. Plutselig kan Thiago Martins gå på vann. Noen og åtti kilo samba blåser Andre Muri overende som et korthus, runder keeper og putter fra noe som da virket som død vinkel. Mulig Thiago var skyldig vinkel når jeg tenker meg om.
Kampen blåses av. Ingen skjønner helt hva som har skjedd, og kun den gule bibelen har svaret. Førstedivisjonslaget rykker "aldri" opp. Dette er kampen som normalt sett bare genererer litt ekstra billettsalg for tippeligalaget før de gjør seg klar til nok en sesong i det gode selskap. Men i Bodø pyntes det til fest. Aspmyra er så godt som utsolgt og plutselig er det Odd som har presset på seg.
Samtidig lander en stykk Raymond på Gardermoen, blir hentet av Magnemannen og setter kursen mot Tønsberg. Første stopp er Rema 1000. Vi er i fremmed land og fotballens 17 Mai skal feires. På Rema 1000 sklir vi bestemt bort til hyllene med brunt brygg, plukker opp et brett med 24 flasker i mellom oss, betaler og kjemper oss forbi en bøssebærende søring med frelserkostyme i døra. Jeg lyver om jeg sier han ser på oss med et stolt blikk.
Men lite vet han hva som er i vente. Vi e norlæninga, førr fan. Ballerina-søringene har tatt turen opp til feskelandsbyen sør for vestfjorden og tror dem skal vinne kampen. Men vi leder 1-0 fra første kamp, og nå skal tingene foregå på Aspmyra. Vi aner hva som er i vente.
Magne har funnet en pub som sender kampen, trolig fordi noen Odd supportere som har gått seg vill fra hjembyen har mast seg til det. I det vi jekker første øl i Nordbyen (selvfølgelig bor han i Nordbyen når han først har dratt sørover) så innser vi at gult er i mangelvare sørpå. Vi løper over gangen og rekrutterer to nabojenter, kler dem opp i gult og gir dem en kjapp historietime i nordnorges stolthet. Tønsbergjentene konverterer umiddelbart og vi drar oss tidlig ned på puben, samtlige med gule klær og gule hjerter.
Det er en Mandag og puben som sender kampen fylles sent opp denne høstkvelden. Glimt supporterklubb avdeling Tønsberg med fire medlemmer er tidligst ute og plasserer seg på første rad. Det nærmer seg kampstart og et kjapt blikk over skulderen viser tydelig hvilken breddegrad vi oppholder oss på - Odd supporterene sitter spredt rundt oss og ser lite skremte ut. Hverken fire gulkledde på pub i Tønsberg eller elve gulkledde på gresset i Bodø tenker de skal bli noen trussel.
Så skjer det. Trond Olsen får ballen på 6 meter. Dette var i tiden før Trond Olsen hadde begynt å tenke og gikk på rent instinkt. Er målet i sikte brukes det strak vrist. Og kun strak vrist. Ballen lager hull i Rune Jarstein. På første rad i Tønsberg står to ganger 100 kilo å jubler, to jenter har en tilstand midt i mellom vettskremt og nyforelsket og de hvitkledde i lokalet forsøker å synke ned i plankegulvet.
Fremdeles er det liksom ingen som helt tror dette vil holde. Vi gulkledde passer på å nyte øyeblikket, hva som venter rundt neste sving tørr vi ikke tenke på. Men i yttersvingen kommer Trond Olsen igjen. Nok et hull i Rune Jarstein. Feiringen tar av. Skyggen fra prosjektoren viser to kjegleformede nordleninger på første rad som plutselig tørr tro. Vi tror på Adeccoligaen 2008 - for Odd.
De hvitkledde reduserer. Odd supporterene som virket 50 cm høye for noen minutter siden blåses opp igjen, og over skulderen kjenner jeg lukten av søring. JAAAAAAAAAAAAA inn i øret mitt. Vi har fulgt dette laget lenge nok til å vite at man skal ikke tørre tro. I det man begynner å tro på noe, så går det den veien høna sparker. Vi leder 3-1 sammenlagt, men det er en omgang igjen og plenty med tid for å gå på en skikkelig smell.
Det har gått 68 minutter og Runar Berg har nettopp startet løpet sitt en plass i østbyen. Trond Olsen krummer nakken og øker frekvensen. Ballen kommer i bakrom og Trond springer cirka dobbelt så fort som alle hvitkledde i Bodø. Chippen på 40 meter er perfekt, og på bakre venter nok en gang noen-og-åtti kilo samba. Volleyforsøket er er hærlig feil og løpet som har startet i Dutte sin hage kommer fossende på femmeteren.
Ballen ligger i nettet. Runar ligger i nettet. Vi skjønner det. De skjønner det. Alle skjønner det. Glimt er tilbake i tippeligaen. På første rad satt vi på noen pinnestoler, med beina godt trukket inn under oss i spenning. Så går ballen over streken. Så går Runar over streken. Så går vi over streken. Spontant hopper vi opp i vill jubel. Baksiden av tungtsatsende knær fungerer som en katapult på nevnte pinnestoler og skyter dem bakover i lokalet mot Odd supporterene.
Vi feirer, jubler og klemmer. Bak oss ligger to stoler veltet blandt det som en gang var en gjeng med Odd supportere, som nå er redusert til tomme seter. Trond er der fremdeles. Aspmyra er der fremdeles.
Velkommen til kamp, Oddrane! Måtte dere gå tidlig også i 2015.
mandag 6. april 2015
Glimt-Gutter mot Sandefjord-Menn
Resultatene i de siste treningskampene ble forklart med at kampen om poengene enda ikke hadde begymt, og at det var bedre å få slike smeller før serien enn i serien. Etter 90 minutter mot Sandefjord har Glimt fått både og.
Lars Bohinen skal ha all ære for at han trener fotball som han spilte fotball - lekent. Og tidvis så Sandefjord nesten litt Barcelona-inspirert ut. Men det holder neppe mot topplagene, så han kan gjerne takke Glimt for at dem fikk lov til å gjøre som de ville utpå banen.
Kampen så tidvis ut som tredje runde i cupen, amatørene som skulle forsøke seg mot de store, men forskjellen ble så alt for tydelig når det ble giret opp. Glimt var for sent inne i det meste. Er på riktig plass sekundet for sent. Blir overspilt av et Sandefjord som triller på ett touch i trekant på noe som ikke var et stuegulv. Mot slutten hadde Sandefjord et skudd som strøk stolpen, det spesielle med det var at spilleren mottok ballen med fem glimtspillere rundt seg, uten at noen orket å ta jobben med å gå i press.
Jan-Halvor Halvorsen er en dyktig trener, og han skal ha respekt for å våge å sette ut en Badou som har virket umotivert og en Olsen som ikke har bidratt så mye som en spiller med hans kaliber bør. Samtidig fortsetter Sane å spille med høy risiko, uten å levere så godt i kamp at det kan forsvares som det kan på hans beste.
Da står vi igjen med de tre viktigste bærebjelkene hvor to er benket, og den siste fort kunne blitt det om alternativene var bedre. Det er ikke noe som tjener Glimt uansett hvordan du ser på det, for kvaliteten i stallen er ikke så høy at de tre er uerstattelige - tvert i mot. Og om hva om vi samtidig snakker om en Ibba som ikke lengre leverer et tosifret antall mål?
Etter kampen mot Sandefjord er det noen spørsmål som presser seg frem. Var de gode treningskampene tidlig i vinter et resultat av at motstanderne hadde et annet løp i oppkjøringen? En annen ting er at Azemi har puttet mye mål på trening - etter dagens kamp kan man stille spørsmålet om at det handler mere om forsvarerene enn spissene. Mangelen på press og organisering i egen 16 meter var fryktelig dårlig.
La meg dele spillerene i Glimt inn i tre kategorier. Man har stjernene, man har arbeiderne som alltid leverer middels og man har talentene. Slik det er nå leverer stjernene under pari eller er benket. Arbeiderne er ikke de som avgjør kampene. Da er man plutselig veldig avhengig av at talentene skal blomstre, og det fort - noe som fort kan bli veldig feil.
Noe måtte skje for at Glimt skulle vinne denne kampen - talenter måtte blomstre eller stjernene fungere. Når dette ikke skjer, så endte kampen egentlig som man burde ha forutsett.
Men dersom tilfellet er at Glimts to juveler allerede har forlatt Glimt mentalt, så blir det desverre opp til talentene. En Morten Konradsen som trolig spiller på en plass han neppe vil bekle når han får sitt absolutte gjennombrudd. En Ulrik Saltnes som får hele ryddeoppgaven, tross at det krever kvikke bein - noe han ikke har. En positiv Ulrik Berglann som i store deler av kampen får så lite støtte at han er eneste Glimtspiller på omtrent en kvart bane. Det er feil for talentene. Nå må brystkassa på stjernene frem!
Og for å avslutte med noe positivt - Henrik Furebotn. Den eneste som fortjener sikker plass i neste startoppstilling.
søndag 29. mars 2015
Et positivt Norge
Dersom man ser på resultatet i gårdagens kamp mot Kroatia er det vanskelig å være veldig positiv. Og for de som så kampen, så var det ikke vanskelig å være enig med Lars Tjernås i at Norge var tydelig ett og et halvt nummer for små. Men ser man på helheten i kampen kan man lett vri det til noe positivt.
For det første - vi presterer godt mot Kroatia i 90% av kampen. Ikke mot Island, mot Malta eller mot Færøyene, men mot et av de bedre lagene i Europa. En annen ting er at vi skaper mange gode sjangser som hadde endt i nettet dersom de norske spillerne hadde vært litt mere målvante.
Men likevel er det mest gledelige at jeg aldri har sett Norge spille bedre fotball. Neida, jeg glemmer ikke de store prestasjonene som var under Drillos glansdager, men selv om resultatene var gode, så var det skjeldent vakkert å se på. I går fikk vi se spillere som på sitt beste var på høyde med Modric og Rakitic. Vi hadde spillere som kunne holde på ballen høyt i banen, spillere som Kroatia nølte med å presse fordi de var usikre. Norge forsøker plutselig ikke lengre å vinne fotballkamper med en lang tå, men igjennom å spille god fotball.
Norge har plutselig blitt et landslag med profiler. Nyland har etablert seg som førstekeeper i en alder av 23 år. Mats Møller Dæhli er bare 20 år og har enda 6-7 år igjen til han skal være på sitt beste, men likevell er han på tur å bli en bærebjelke på landslaget. Stefan Johansen har tatt store steg det siste året og er trolig nært å bli like viktig for denne generasjonen som Kjetil Rekdal var for den forrige.
Men for et fotballhjerte er det vakreste selvfølgelig Martin Ødegaard. I sine beste øyeblikk gjør han ting som jeg tror selv Luka Modric misunner. Og det 11 år før han den typiske gullalderen. Nå var ikke Ødegaard frykelig god, men mye av skylden ligger hos medspillere som enda ikke har lært seg å bruke Norges beste verktøy på riktig måte. Langballer som ender i duellspill er ikke Martins greie, og selv ikke Messi ville blomstret under de forholdene han hadde i store deler av gårdagens kamp.
Norge har på kort tid fått et fundament som kan ta landslaget til store høyder om flere elementer kommer på plass. Legg til en Elabdellaoui på back og en Johua King uten skade på topp så er fundamentet plutselig enda bedre.
Prestasjonene mot Kroatia avslører Norge på to områder. Det første er det som fører til mål i mot gang på gang - når Kroatia skrur på etterbrenneren så holder ikke Norge følge. Toppnivået til laget som helhet er enda ikke godt nok til å demme opp for de virkelig gode prestasjonene. Noe som igjen leder meg til hvor skoen trykker.
Det er fryktelig stor forskjell på ferdighetsnivået og kvaliteten innad i det norske landslaget. Fordelen en god prestasjon i fra de nevnte profilene ville gitt, utjevnes i neste trekk av middelmådige prestasjoner fra lagkameratene. Når en genial pasning fra Ødegaard gir Tettey den ekstra meteren som trengs i internasjonal toppfotball, utjevnes gjerne fordelen av et dårlig mottak.
Et Norge som skal hevde seg i et EM eller et VM kan ikke ha en Forren med litt for dårlig fart, en Tettey som ikke kan bidra særlig med ball eller en Elyounnoussi som bommer på straffe. Men dersom spillerne rundt profilene går opp et nivå, så kan fort det norske landslaget bli spennende å følge i fremtiden.
For det første - vi presterer godt mot Kroatia i 90% av kampen. Ikke mot Island, mot Malta eller mot Færøyene, men mot et av de bedre lagene i Europa. En annen ting er at vi skaper mange gode sjangser som hadde endt i nettet dersom de norske spillerne hadde vært litt mere målvante.
Men likevel er det mest gledelige at jeg aldri har sett Norge spille bedre fotball. Neida, jeg glemmer ikke de store prestasjonene som var under Drillos glansdager, men selv om resultatene var gode, så var det skjeldent vakkert å se på. I går fikk vi se spillere som på sitt beste var på høyde med Modric og Rakitic. Vi hadde spillere som kunne holde på ballen høyt i banen, spillere som Kroatia nølte med å presse fordi de var usikre. Norge forsøker plutselig ikke lengre å vinne fotballkamper med en lang tå, men igjennom å spille god fotball.
Norge har plutselig blitt et landslag med profiler. Nyland har etablert seg som førstekeeper i en alder av 23 år. Mats Møller Dæhli er bare 20 år og har enda 6-7 år igjen til han skal være på sitt beste, men likevell er han på tur å bli en bærebjelke på landslaget. Stefan Johansen har tatt store steg det siste året og er trolig nært å bli like viktig for denne generasjonen som Kjetil Rekdal var for den forrige.
Men for et fotballhjerte er det vakreste selvfølgelig Martin Ødegaard. I sine beste øyeblikk gjør han ting som jeg tror selv Luka Modric misunner. Og det 11 år før han den typiske gullalderen. Nå var ikke Ødegaard frykelig god, men mye av skylden ligger hos medspillere som enda ikke har lært seg å bruke Norges beste verktøy på riktig måte. Langballer som ender i duellspill er ikke Martins greie, og selv ikke Messi ville blomstret under de forholdene han hadde i store deler av gårdagens kamp.
Norge har på kort tid fått et fundament som kan ta landslaget til store høyder om flere elementer kommer på plass. Legg til en Elabdellaoui på back og en Johua King uten skade på topp så er fundamentet plutselig enda bedre.
Prestasjonene mot Kroatia avslører Norge på to områder. Det første er det som fører til mål i mot gang på gang - når Kroatia skrur på etterbrenneren så holder ikke Norge følge. Toppnivået til laget som helhet er enda ikke godt nok til å demme opp for de virkelig gode prestasjonene. Noe som igjen leder meg til hvor skoen trykker.
Det er fryktelig stor forskjell på ferdighetsnivået og kvaliteten innad i det norske landslaget. Fordelen en god prestasjon i fra de nevnte profilene ville gitt, utjevnes i neste trekk av middelmådige prestasjoner fra lagkameratene. Når en genial pasning fra Ødegaard gir Tettey den ekstra meteren som trengs i internasjonal toppfotball, utjevnes gjerne fordelen av et dårlig mottak.
Et Norge som skal hevde seg i et EM eller et VM kan ikke ha en Forren med litt for dårlig fart, en Tettey som ikke kan bidra særlig med ball eller en Elyounnoussi som bommer på straffe. Men dersom spillerne rundt profilene går opp et nivå, så kan fort det norske landslaget bli spennende å følge i fremtiden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)