Etter fem år i dvale tar jeg en liten Reisende Mac comeback! Berlin var rett og slett en plass som fortjener litt skryt!
Berlin er nok den byen som enkelt kan overta rollen fra London som nordmenns storbyreisemål nummer en. Den største barriæren er vel i grunn språket, og en del gutteturer vil fremdeles gå til London fordi Premier League har så dype røtter i Norge. Men dersom det bare er språkbarriæren som står i veien for at du reiser dit, så anbefaler jeg deg å overse den og få noen fabelaktige opplevelser.
Riktignok henger mesteparten av tyskerne langt etter nordmenn når det gjelder engelskkunnskaper, men det løser seg. Litt grunnleggende engelsk kan de fleste (men aldri spør om de kan engelsk, da får du stort sett nei) og skulle man møte "kvist" på noen ord og uttrykk er sjangsene gode for at vi nordmenn forstår de tyske ordene uansett. Les en tysk meny, og du skjønner hvorfor - bytt ut et par bokstaver i noen ord og det blir plutselig veldig norsk.
Og fordelene med Berlin er mange!
Hotellene i Berlin er billig og bra, og utvalget er veldig godt. Ta turen innom Trivago eller Momondo og du finner raskt et hotell med god norsk standard for rundt 600 kroner natten for to stykk. Vær obs på at det ofte ikke er inkludert frokost, denne kan du kjøpe for rundt 100 kroner pr person på hotellet - eller gjøre som meg, gå over gaten og velge blandt flere lokale kneiper som serverer variert frokost til halve prisen. Ikke bare var maten god der, men utvalget var også veldig bra!
Berlin er tysk, og det betyr akkurat hva du tror. Det er ryddig og rent, undergrunnen fungerer prikkfritt og man føler seg trygg til alle døgnets tider. Undergrunnen er forresten den foretrukne reisemåten i Berlin. For ca 60 kroner får man et 24-timerspass som dekker all skinnegående trafikk, og undergrunnen i Berlin fungerer minst like knirkefritt som i London. Et alternativ er også å ta taxi, en tur på rundt 10 minutter koster deg ca 90 kroner. Ved strekninger under 2 km har taxiene også en hyggelig fastpris på ca 45 kroner. (OBS! Ved kjøp av undergunnspass er det normalt med zone A og B - legg på zone C dersom du skal reise til/fra Scönefeldt den dagen, og det koster deg en tier ekstra)
For reise er noe du må regne med å gjøre en del i Berlin, så takk og pris for at det er knirkefritt. Berlin har jo som kjent tidligere vært delt av Berlinmuren, noe som gjør at det er flere sentrum inni Berlin. Dermed blir det litt avstander, men det meste som er interessant ligger innenfor en 10 km radius og kan nås på 10-15 minutter med undergrunnen.
Hvor du skal bo kan derfor være en nøtt. Vil du bo nær handelsgatene, uteplassene eller museumene? Og hva om du vil oppleve alt? Alexanderplatz og Potsdamer Platz ligger grovt regnet på hver sin side av "Tiergarten" (Berlins svar på Central Park), og et hotell i nærheten eller i mellom de to plassene er et glimrende utgangspunkt for å nå alt på kort tid. Det finns mange billige "luksushoteller" om du drar et stykke ut fra sentrum, men i Berlin er det så mye å oppleve at hotellet stort sett bare brukes til soving.
Tilbudene er mange i Berlin, og skal du være en langhelg her så handler det mest om å begrense seg og nyte de tingene man velger. Er du glad i utstillinger? Uten research snublet jeg over utstillinger med Dali, Helmut Newton og Van Gogh (besøkte kun Newton). Er du glad i museumer? Et steinkast i fra Alexanderplatz finner du flere, og det samme gjelder ved Potzdamer platz.
Ikke tro at Berlin bare handler om museumer og utstillinger. Berlin duger omtrent til det meste, det er bare hva du googler før du drar som bestemmer. Og innimellom forskjellige aktiviteter vil jo nordmenn elske "biergartens" - egentlig bare en samling av benker hvor man drikker øl og slapper av - eller har vors om du vil. Prisene er hyggelige, ca 35 kroner for en halvliter øl, det samme for f.eks en Jägermeister og rundt 65 kroner for en longdrink (med 4 cl sprit).
Når du blir sulten kan du velge og vrake i spisesteder. Igjen er det bare å huske på at du er i stramme tyskland, så også på spiseplassene er det rent, ryddig og pent. Det finnes noen dyrere alternativer naturligvis, men jevnt over betaler du f.eks 90-100 kroner for en god pastarett, og det med en kvalitet langt over hva de fleste i Norge serverer.
Reise til Berlin kan du gjøre både i ukedager og i helg. Berlin sover aldri, men skal du finne festene som varer hele natta gjelder det å finne klubber. Serveringsstedene utenom klubber holder det stort sett gående til rundt ett på natten, så etter det gjelder ofte teknoklubbene enda.
For litt andre typer opplevelser anbefales den zoologiske hagen, en opplevelse til såvidt over 100 lappen virkelig leverer. Hvor ofte har du sett løver, isbjørn, geparder, elefanter, giraffer, neshorn og ulver samlet på en plass? Inhegningene er bygget på en genial måte med "vollgraver" i mellom, så man føler man virkelig står øye til øye med dyrene bare noen meter unna. Den største opplevelsen var overraskende nok flodhestene. Møtet med dem finner sted i et basseng hvor bare en glassvegg skiller deg fra de enorme dyrene, og man får virkelig sett hvordan dyrene er på størrelse med en VW Transporter. Utrolig kult og surrealistisk.
Er du glad i shopping finnes det uendelig med butikker. Europas største kjøpesenter ligger ved Potsdamer Platz og heter KaDeWe. Her finner du alt du kan drømme om innenfor klær og kosmetikk, men trenger du å se på prislappen har du neppe råd. Veldig mange av plaggene ligger på 3-4000 kroner og oppover. Da kan Berlin Mall være noe annet, ca 300 butikker, mange av dem kjeder, men med et utvalg og priser som er noe helt annet enn i Norge. Det er uendelig med shoppingmuligheter i Berlin, men pga store avstander er kjøpesentrene å foretrekker fremfor gatelangs vandring. Selvfølgelig med unntak, spesielt om du søker retro eller antikk.
En tur til Berlin består mye av uproblematisk reise, mange opplevelser og mye for pengene. Ikke bare blir det en motsetning til Londons dyre hoteller, dyre restauranter og pågående innkastere, det er alt London er bare bedre. Og argumenterer typen for fotballkamper? Ser man bort i fra storkampene i England, så holder de fleste kampene i bundesliga et høyere nivå.
God reise!
lørdag 29. august 2015
lørdag 22. august 2015
Parken førr karsken
Et fantastisk eventyr nærmer seg slutten. Årets happening har ca 45 minutter igjen i skrivende stund. Hva snakker jeg om? Såklart snakker jeg om de siste to døgns aktivitet på Snapchat.
Etter å ha sveipet innom storyen på Snapchat med jevne mellomrom de to siste kveldene tenker jeg at enkelte av vennene mine har passert 500 sekunder med video pr kveld. Altså jeg skjønner at det frister å dele noen gode øyeblikk fra et nydelig parkenvær, men på et tidspunkt må man jo nødvendigvis bruke litt i overkant mye tid på å fortelle andre hvor bra man har det. På ett eller annet tidspunkt må det ha blitt viktigere å bli sett, enn å selv se.
Selv har jeg i år valgt å gjøre noe annet enn å bidra til parkenhysteriet. Men jeg lurer på hvor det kommer i fra det enorme behovet for å vise at man er på parken. Er det litt sånn "næ-næ-næ-næ, se hva jeg har og ikke du"? For det aller fleste som brenner for parken er jo til stede der. Er dem ikke der så er det stort sett av to grunner - dem har ikke råd eller har ikke mulighet. Er det nødvendig å "skryte" så til de grader av å være til stede på en festival? Jeg har venner fra hele landet, og av en grunn jeg ikke forstår er det kun under Parkenfestivalen sosiale media fylles over kanten.
Er jeg en parkenhater eller en parkenmotstander? Nei overhodet ikke, jeg er imponert over hva parken har fått til. De fortjener all heder og ære for jobben dem gjør, og jeg ser ikke helt problemet med at det kommer en og annen kritisk stemme blandt tusenvis av utømmelige positive bidrag. Tåler man ikke det begynner det å ligne på diverse trossamfunn man ikke ønsker å bli relatert til.
Men i årenes løp har Parkenfestivalen gått fra å være en musikkfestival til en happening og en pengemaskin. Sistnevnte er vel i grunn ikke noen negativ karakteristikk, at en festival ikke tømmer kommune- og statskasser bør applauderes. Men at det skjer igjennom å bli så til de grader en happening, er ikke like lett å svelge.
Publikummet som en gang var studenter i jubelrus foran scena er byttet ut med middelaldrene par som har gjort et innhug i årets barnevaktkvote fra besteforeldre i pensjonistalderen. Middelaldrende par med et særdeles sivilisert engasjement. Hender i været foran scena er det, men flesteparten er oppe for å sende nok en snutt ut i sosiale media.
Og det er trist å miste det yngre publikummet. En gang ble parkenfestivalen planlagt nøye etter studiestart, i dag tror jeg ikke det er en viktig del av planleggingen. Billettsalgets tidspunkt tyder også på de yngre blir neglisjert. En som knapt får endene til å møtes har en høyere terskel for å kjøpe billett til en festival han ikke har anelse om hva vil inneholde. Festivalen har blitt forgubbet - og det som værre er - forsnobbet.
Det virker å være slik at dess mere du tjener og dess bedre posisjonert du er i Bodøs næringsliv, dess mindre må du jobbe for å ende opp med en parkenbillett. Antallet billetter som deles gratis ut til bedrifter er slettes ikke unfair, men bedriftene får også forkjøpsrett til billetter og deler ut til samarbeidspartnere. Rett og slett fordi Parkenfestivalen er årets se og bli sett event.
Naturligvis er de eldre en ønsket kundegruppe. De er kjøpesterke, bruker mye penger og er ikke av typen som deler ut knokler i dokøen sånn helt uten videre. Men jeg lurer på om det var dette Gøran og Eirik hadde tenkt når dem startet parken. VIP områder, sponsoravdelinger og bedrifter med "faste" benker.
Jeg er en av dem som syntes den første parken var den beste. Kanskje er det urettferdig, jeg ser tilbake og ser at lineupen ikke kan sammenlignes med det som har vært siden. Dokøene var lange og det samme var ølkøene.
Men det var noe ujålete med det. Det var noe folkelig. Festivalen var Bodø. Det er kanskje derfor jeg ser tilbake på den første tiden som den beste.
Lykke til videre Parkenfestivalen! Måtte dere leve i 100 år til. Og gjerne finne på noen grep underveis slik at Parkenfestivalen blir for alle som kan løse billett. Ut av Rensåsen må dere uansett før eller senere etterhvert som byen vokser og pågangen blir enda større.
Etter å ha sveipet innom storyen på Snapchat med jevne mellomrom de to siste kveldene tenker jeg at enkelte av vennene mine har passert 500 sekunder med video pr kveld. Altså jeg skjønner at det frister å dele noen gode øyeblikk fra et nydelig parkenvær, men på et tidspunkt må man jo nødvendigvis bruke litt i overkant mye tid på å fortelle andre hvor bra man har det. På ett eller annet tidspunkt må det ha blitt viktigere å bli sett, enn å selv se.
Selv har jeg i år valgt å gjøre noe annet enn å bidra til parkenhysteriet. Men jeg lurer på hvor det kommer i fra det enorme behovet for å vise at man er på parken. Er det litt sånn "næ-næ-næ-næ, se hva jeg har og ikke du"? For det aller fleste som brenner for parken er jo til stede der. Er dem ikke der så er det stort sett av to grunner - dem har ikke råd eller har ikke mulighet. Er det nødvendig å "skryte" så til de grader av å være til stede på en festival? Jeg har venner fra hele landet, og av en grunn jeg ikke forstår er det kun under Parkenfestivalen sosiale media fylles over kanten.
Er jeg en parkenhater eller en parkenmotstander? Nei overhodet ikke, jeg er imponert over hva parken har fått til. De fortjener all heder og ære for jobben dem gjør, og jeg ser ikke helt problemet med at det kommer en og annen kritisk stemme blandt tusenvis av utømmelige positive bidrag. Tåler man ikke det begynner det å ligne på diverse trossamfunn man ikke ønsker å bli relatert til.
Men i årenes løp har Parkenfestivalen gått fra å være en musikkfestival til en happening og en pengemaskin. Sistnevnte er vel i grunn ikke noen negativ karakteristikk, at en festival ikke tømmer kommune- og statskasser bør applauderes. Men at det skjer igjennom å bli så til de grader en happening, er ikke like lett å svelge.
Publikummet som en gang var studenter i jubelrus foran scena er byttet ut med middelaldrene par som har gjort et innhug i årets barnevaktkvote fra besteforeldre i pensjonistalderen. Middelaldrende par med et særdeles sivilisert engasjement. Hender i været foran scena er det, men flesteparten er oppe for å sende nok en snutt ut i sosiale media.
Og det er trist å miste det yngre publikummet. En gang ble parkenfestivalen planlagt nøye etter studiestart, i dag tror jeg ikke det er en viktig del av planleggingen. Billettsalgets tidspunkt tyder også på de yngre blir neglisjert. En som knapt får endene til å møtes har en høyere terskel for å kjøpe billett til en festival han ikke har anelse om hva vil inneholde. Festivalen har blitt forgubbet - og det som værre er - forsnobbet.
Det virker å være slik at dess mere du tjener og dess bedre posisjonert du er i Bodøs næringsliv, dess mindre må du jobbe for å ende opp med en parkenbillett. Antallet billetter som deles gratis ut til bedrifter er slettes ikke unfair, men bedriftene får også forkjøpsrett til billetter og deler ut til samarbeidspartnere. Rett og slett fordi Parkenfestivalen er årets se og bli sett event.
Naturligvis er de eldre en ønsket kundegruppe. De er kjøpesterke, bruker mye penger og er ikke av typen som deler ut knokler i dokøen sånn helt uten videre. Men jeg lurer på om det var dette Gøran og Eirik hadde tenkt når dem startet parken. VIP områder, sponsoravdelinger og bedrifter med "faste" benker.
Jeg er en av dem som syntes den første parken var den beste. Kanskje er det urettferdig, jeg ser tilbake og ser at lineupen ikke kan sammenlignes med det som har vært siden. Dokøene var lange og det samme var ølkøene.
Men det var noe ujålete med det. Det var noe folkelig. Festivalen var Bodø. Det er kanskje derfor jeg ser tilbake på den første tiden som den beste.
Lykke til videre Parkenfestivalen! Måtte dere leve i 100 år til. Og gjerne finne på noen grep underveis slik at Parkenfestivalen blir for alle som kan løse billett. Ut av Rensåsen må dere uansett før eller senere etterhvert som byen vokser og pågangen blir enda større.
torsdag 20. august 2015
Storm i et kulturhus
De siste par ukene har vi opplevd noe i Bodø som vi knapt har sett siden fusjonen av Nordlandsposten og Nordands fremtid, nemlig kritisk og undersøkende journalistikk. Morten Strøksnes gjort en modig handling som like gjerne kunne endt som både karriæremessig og sosialt selvmord.
En setning som har satt seg i vranghalsen hos flere er at "Bodø har rykte på seg for å være ganske korrupt". Det virker som at den setningen traff en nerve såpass bra at byens kommentatorer og journalister ble sjokkskadet og mistet fokus på resten av saken.
For dette er ikke en debatt om korrupsjon, dette handler om verdier og like muligheter for alle. At Bodø styres av en liten elite kan det ikke herske noen særlig tvil om. Er den en korrupt elite? Vel, det handler nok om definisjon. Mange av poengene til Strøksnes er i beste fall i en moralsk gråsone, og muligheten er også der for at det er tatt noen juridiske snarveier. Når de kritiske spørsmålene kom i fra Avisa Nordland, så var svarene fra de annklagede mistenkelige diffuse og politiske.
Og den kritiske journalistikken fra AN kom alt for sent. En seriøs avis har et samfunnsansvar og skal være en vaktbikkje som lager leven når noe skjer. Avisa Nordland har også blitt en del av heiagjengen til byen, og har nesten helt mistet evnen til å stille kritiske spørsmål. Jeg vet av journalister som sikkert ville snudd seg i graven de hadde sett hvor like journalister har blitt rosabloggere.
AN må se seg kraftig slått av Bodø NU - når det kommer til manglende evne til å drive den nevnte formen for seriøs journalistikk. Strøksnes mener dem kunne hett Bodø Nuvel, jeg mener Heia Bodø kunne vært et bedre navn. Mats Jensen går ut og avfeier Geir Are Jensen sin rolle i det redaksjonelle i Bodø Nu, men det krever ikke mye for å se at nettverket til Geir Are Jensen er overrepresentert med diverse redaksjonelle gladsaker i avisen. Enkelte ganger på et nivå hvor grensen mellom det redaksjonelle og reklame blir visket ut.
Foreløpig siste kapittel i saken har overskriften "Glansbildet av Bodø er i ferd med å smuldre opp". Det er nesten ikke annet å forvente i en by hvor fremsnakking har vært det eneste gjengse verktøyet i årevis. Uansett sak! Til slutt har det hele blitt et falskt luftslott som kanskje har kulminert i stormen i Stormen.
Er annklagene som rettes riktige? Etter første runden til Strøksnes delte jeg noen meninger igjennom bloggsvaret til Børre Arntzen, og ble kjapt kontaktet av Rune Nilsen i Bodø Nu. Hans mening var at denne rykteflommen ikke hadde noe for seg, og at det måtte foreligge konkrete bevis før det kom noen anklager. Men sett i lys av at den påståtte "korrupsjonen" sitter i hele Bodøs elite, så tviler jeg for at jeg og vi som mannen i gata har anledning til å få den nødvendige informasjonen til å konkludere. Her trengs det en kommisjon eller et rettsapparat uten noen tilknytning til noen av de nevnte personene.
Uansett hvilken konklusjon denne saken lander på, så er det klart at mange tråder har et behov for å bli nøstet opp. Det må komme en del konkrete svar ut av dette, det lar seg ikke lengre feie under teppet. Resurspersonene i Bodø må få den honnøren for det dem har gjort, men må også tåle de kritiske spørsmålene.
Det må være et spørsmål om verdier. Skal to arbeidssøkere har like store sjangser på en stilling? Har to forskjellige kunstnere like sjangser til å levere kunst til Stormen? Har to ulike selskaper lik sjangse til å lande en kommunal kontrakt? Er det lettere for enkelte å få godkjent boligkomplekser enn hva det er for andre å få godkjent garasje på nabotomten? Kanskje bør medlemsskapet i frimurerlogen leveres inn den dagen man får fremtredende politiske roller, om så bare for å fjerne alle muligheter for tvil om at du handler til det beste for byen din - og kun det.
Jeg har egen bedrift og stikker hodet mitt frem nå. Jeg lever av å levere tjenester til bedriftene i byen, og kan naturligvis tråkke en del feile folk på tærne. Men for meg er rettferdighet viktigere enn suksess, og dessuten bør ikke kritiske spørsmål være et problem hvor det er rent mel i sekken. Morten Strøksnes har kanskje inspirert meg. Kanskje inspirerer han flere? Om ikke annet fortjener han heder for å skape debatt og stille spørsmål ved det etablerte, uansett hva konklusjonen skulle bli.
En setning som har satt seg i vranghalsen hos flere er at "Bodø har rykte på seg for å være ganske korrupt". Det virker som at den setningen traff en nerve såpass bra at byens kommentatorer og journalister ble sjokkskadet og mistet fokus på resten av saken.
For dette er ikke en debatt om korrupsjon, dette handler om verdier og like muligheter for alle. At Bodø styres av en liten elite kan det ikke herske noen særlig tvil om. Er den en korrupt elite? Vel, det handler nok om definisjon. Mange av poengene til Strøksnes er i beste fall i en moralsk gråsone, og muligheten er også der for at det er tatt noen juridiske snarveier. Når de kritiske spørsmålene kom i fra Avisa Nordland, så var svarene fra de annklagede mistenkelige diffuse og politiske.
Og den kritiske journalistikken fra AN kom alt for sent. En seriøs avis har et samfunnsansvar og skal være en vaktbikkje som lager leven når noe skjer. Avisa Nordland har også blitt en del av heiagjengen til byen, og har nesten helt mistet evnen til å stille kritiske spørsmål. Jeg vet av journalister som sikkert ville snudd seg i graven de hadde sett hvor like journalister har blitt rosabloggere.
AN må se seg kraftig slått av Bodø NU - når det kommer til manglende evne til å drive den nevnte formen for seriøs journalistikk. Strøksnes mener dem kunne hett Bodø Nuvel, jeg mener Heia Bodø kunne vært et bedre navn. Mats Jensen går ut og avfeier Geir Are Jensen sin rolle i det redaksjonelle i Bodø Nu, men det krever ikke mye for å se at nettverket til Geir Are Jensen er overrepresentert med diverse redaksjonelle gladsaker i avisen. Enkelte ganger på et nivå hvor grensen mellom det redaksjonelle og reklame blir visket ut.
Foreløpig siste kapittel i saken har overskriften "Glansbildet av Bodø er i ferd med å smuldre opp". Det er nesten ikke annet å forvente i en by hvor fremsnakking har vært det eneste gjengse verktøyet i årevis. Uansett sak! Til slutt har det hele blitt et falskt luftslott som kanskje har kulminert i stormen i Stormen.
Er annklagene som rettes riktige? Etter første runden til Strøksnes delte jeg noen meninger igjennom bloggsvaret til Børre Arntzen, og ble kjapt kontaktet av Rune Nilsen i Bodø Nu. Hans mening var at denne rykteflommen ikke hadde noe for seg, og at det måtte foreligge konkrete bevis før det kom noen anklager. Men sett i lys av at den påståtte "korrupsjonen" sitter i hele Bodøs elite, så tviler jeg for at jeg og vi som mannen i gata har anledning til å få den nødvendige informasjonen til å konkludere. Her trengs det en kommisjon eller et rettsapparat uten noen tilknytning til noen av de nevnte personene.
Uansett hvilken konklusjon denne saken lander på, så er det klart at mange tråder har et behov for å bli nøstet opp. Det må komme en del konkrete svar ut av dette, det lar seg ikke lengre feie under teppet. Resurspersonene i Bodø må få den honnøren for det dem har gjort, men må også tåle de kritiske spørsmålene.
Det må være et spørsmål om verdier. Skal to arbeidssøkere har like store sjangser på en stilling? Har to forskjellige kunstnere like sjangser til å levere kunst til Stormen? Har to ulike selskaper lik sjangse til å lande en kommunal kontrakt? Er det lettere for enkelte å få godkjent boligkomplekser enn hva det er for andre å få godkjent garasje på nabotomten? Kanskje bør medlemsskapet i frimurerlogen leveres inn den dagen man får fremtredende politiske roller, om så bare for å fjerne alle muligheter for tvil om at du handler til det beste for byen din - og kun det.
Jeg har egen bedrift og stikker hodet mitt frem nå. Jeg lever av å levere tjenester til bedriftene i byen, og kan naturligvis tråkke en del feile folk på tærne. Men for meg er rettferdighet viktigere enn suksess, og dessuten bør ikke kritiske spørsmål være et problem hvor det er rent mel i sekken. Morten Strøksnes har kanskje inspirert meg. Kanskje inspirerer han flere? Om ikke annet fortjener han heder for å skape debatt og stille spørsmål ved det etablerte, uansett hva konklusjonen skulle bli.
Abonner på:
Innlegg (Atom)