Dag 9 i Toscana - Siste dag!

Jeg våknet tidlig siste dag i Toscana, men lot være å hoppe ut av sengen. Jeg ville bare slappe litt av i dag. Så jeg slumret litt og tuslet etterhvert halvsøvnig opp for å ta meg en dusj. Klokken gikk fra åtte til ti - til elve før jeg kom meg ut døren. Vi gikk opp til vertskapet og gjorde en avtale på å få skyss til flyplassen klokken halv to.

Listen over ting jeg ville fotografere var fremdeles lang, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det beste ut av de siste timene. Det ble en rask gåtur rundt i Montemagno med kamera, men jeg var heldig og fikk veldig mange av de tingene jeg manglet. Dama i butikken i full action, en gammel dame som leste avis i vinduet og endelig den gamle herren mot en mørk og slitt murvegg. Pluss noen andre ting! Men siden stativer og slikt måtte ligge nederst i kofferten måtte jeg hjem å pakke om.

Selvfølgelig ble det travelt på slutten - som vanlig. Pakking og vinen vi fikk i belønning på vingården og sitronmarmelade (som må lages for hånd) fikk sin plass i kofferten med plastfilm rundt - og håndduker rundt der igjen.

Vertskapet sa hadet og knipset noen bilder av oss til bloggen sin, så var det en halvtimes reise til flyplassen og flyet hjem med British Airways. Innsjekking og det hele gikk kjapt og greit, og når vi dagen i forveien hadde hørt om dem som fløy RyanAir og måtte legge igjen TaxFree (bare ett kolli håndbagasje vet du) så var vi veldig fornøyde med å bruke et skikkelig selskap med service. God plass og halvfullt fly var god medisin. Til og med baggene kom uvanlig kjapt når vi landet på Gatwick!

Så da var vi tilbake i England, godt å komme hjem til eget kjøkken og egen seng. Og det er godt å komme tilbake til noen rutiner, og ikke bare være avslappet i Toscana. Så hvilke inntrykk sitter vi igjen med av Toscana? La meg ta det negative først siden det er så lite; plassen har utrolig lav puls. Alt stenger under lunch og middag - da mener jeg ALT! Politiet pakker ned radaren og selv bensinstasjonene stenger. Folk er ikke stresset for en eneste ting og alt er veldig bedagerlig. Så området egner seg ikke særlig for festglade folk - det er nok mere en plass for folk som enten vil slappe av en periode, eller rett og slett for dem som nærmer seg pensjonstilværelsen.

Men så til alt det gode! Et utrolig vakkert område, og kan ikke sammenlignes med Spania, Hellas etc. Alt er utrolig grønt og frodig samtidig som det er store fjell og bølgende landskap. Veldig flott selv for en i fra Norge. Temperaturen er utrolig god, selv nå i mars var det 20-25 grader hver eneste dag i skyggen - og steikende sol! Og dersom man vil slappe av så er tempoet helt suverent, det er ro og mak og man blir nesten tvunget til å finne roen. Det er liksom ikke den ene baren eller den ene butikken man kan dra på - er det stengt, så er det stengt.

Folkene er utrolig joviale, ja selv politiet. Dagen før avreise passerte vi en radarkontroll som kontrollerte i motsatt retning i 30 sonen i en landsby. I det jeg kjørte forbi radaren hørte jeg den skrike som om den hadde fått anfall - og i mot kom en trollgammel fiat på to hjul igjennom svingen. Jeg gjetter 50-55 km/t i 30 sonen. Det armanikledde (faktisk) trafikkpolitet ga mannen et strengt blikk og gestikulerte med hånden at han måtte roe seg ned - de stoppet han ikke en gang.

Og dette med at politifolkene går i uniformer fra Armani sier sitt. Italia er helt ekstremt på estetikk - når folk gjør noe, så gjør dem det utrolig bra. Man kan se det overalt, på alt i fra reklameplakatene til innredningene i husene vi besøkte. Det er ikke overlatt noen ting til tilfeldighetene!

Men jeg sparer det beste til sist; maten! Herregud for et fantastisk kjøkken! Jeg er ingen matekspert selv om jeg har reist jorden rundt og smakt mye rart, la det være sagt. Men man trenger virkelig ikke å kunne en dritt om mat for å skjønne at det Italienske kjøkkenet er i en særklasse. Det er vanskelig å forklare det til noen som ikke har opplevd det, men det er en enkelhet i det hele - alt ligger i gode råvarer. Og egentlig trodde jeg slikt bare var tull, men når man opplever det så skjønner man hva TV-kokkene snakker om.

Noe så enkelt som middagen hvor en svinestek var stekt i melk. Det og stuet sopp utgjorde den retten. Men det var en eksplosjon av smaker fordi kombinasjonen var så utrolig god og balansert. Italienske kjøkken bruker enkle råvarer, enkel tilbedredning, minimalt med krydder og mange forskjellige smaker som utfyller hverandre sinnsykt godt. Mesteparten er kombinasjoner som aldri kunne falt meg inn å prøve - før nå! Og alt dette i sterk motsetning til andre lands kjøkken, hvor oppskriften stort sett er å pøse på med masse av èn smak - så alle retter smaker liksom det samme i slike land.

Fiji vil sikkert alltid være mitt mest magiske reiseminne som jeg vil annbefale alle å dra til, men nå må jeg legge til at jeg vil syntes synd på alle dem som ikke får oppleve det Italienske kjøkkenet.

Og det fine? Jeg la inn en god joggetur hver morgen, og gikk ned to kilo på en uke! Da er de lov å kose seg!! :)

Dag 8 i Toscana

Endelig kom jeg meg tilbake på sporet av morgenjoggen, og jammen var det godt for samvittigheten. Det ble en kjapp joggetur opp forbi huset til Lee fra Texas for å sjekke ut området enda mere - tross alt er det jo nest siste dag. Halvveis opp i bakkene så jeg en relativt stor slange som forsvant inn i mellom steinine like ved siden av hvor jeg jogget. Nasty! Men senere fikk jeg vite at det var bare ufarlige gress-slanger der (hageslanger?).

Men siden vi ikke ble ferdige i går med interiørfotograferingen på Alica vingård, så avtalte vi før vi dro at vi skulle prøve å komme tilbake - dersom det ordnet seg med bil. Som sagt, som gjort og vi satte atter en gang kursen uttover landsbygda for å bli ferdig med de siste leilighetene. Tanken var å reise klokken 9, men litt over 10 måtte vi også være fornøyd med.

Heldigvis var det overvekt av rom med hvitt tak denne dagen, så fotograferingen litt relativt kjapt unna, og vi var akkurat ferdig til lunch. Det var bra og dumt - dersom man er hos en italiener etter et visst tidspunkt innviterer man seg selv på lunch/middag - og dermed ble det ny lunch på denne vingården. Pasta med kjøtt, spekemat og selvfølgelig kake til sist.

Italienere er VELDIG stolte av det dem har og det dem produserer selv. Så dem forsøkte å få oss til å smake på alt i fra brød til druebrennvin - men jeg hoppet over siden jeg kjørte. Faktisk var jeg blitt så italienisert at jeg dagen før tok et glass vin til maten og kjørte litt senere, selv om det er helt i mot prinsippene mine. Forresten hadde dem en veldig spesiell hvitvin, nestem som øl i smak. Vet det høres litt nasty ut, men det var veldig ok! Ja, også i går fikk vi servert ost med nå spesielle greier - dem kokte 10 liter vin for å få ut 1 liter av den tingen. En slags balsamicoeddik - fantastisk godt!

Innimellom historiefortellingene til eieren fikk jeg knipset noen portretter også, men det ble litt stress så det ble bare så som så. Da var det mere interessant å høre om funnene av mengder av hodeløse graver like ved huset og vinkjelleren deres som var 2700 år gammel - altså bygd samtidig som Roma!!!! PASSE KULT!!

Vi fikk slitt oss ut av gjestfriheten deres, for det er ikke bare enkelt - på en fin måte. På turen hjem tok vi en liten avstikker og fikk endelig se det bølgende Toscanske landskapet som er på postkortene. Veiene gikk opp og ned med masse hårnålsvinger, skikkelig rally-veier som var utrolige morro å kjøre selv med en Toyota Yaris. Endelig fikk jeg knipset bildet jeg trengte til prosjektet mitt, pluss en del andre landskapsbilder som ble veldig estetiske.

Etter å ha kjørt (feil) tilbake til Montemagno var vi tilbake 40 km og 2 timer senere. Da var det akkurat tid til å utnytte siste rest av dagslyset, og jeg spikket i hop et kjapt blits-opsett og fikk tak på Lee for å ta et portrett av den skjeggete toscanske Texas bonden. Pluss noen bilder underveis selvfølgelig. Men klokken 20:30 skulle vi på den lokale trattoriaen, byen er oppi fjellene med 300 innbyggere og kafeen uten skilter er utrolig populær - så vi gledet oss veldig.

Det siste måltid ble en skuffelse for å være helt ærlig. Forventningene var store, og da ble fallhøyden stor. Jeg var lei å spise så tung mat på kveldene så det ble vegetarmat. Pasta med chilli (som var god) til forrett, men hovedretten var Crepe med ost og ruccolasalat. Det smakte bare veldig sterk og tørr salat og var en totalt skivebom. Jeg fikk ned maten, men det var bare såvidt. Men det er friskt å ha prøvd noe nytt i allefall.

Heldigvis hentet dem seg inn på desserten; en skikkelig tradisjonell creme brulet i en lav skål. Den smeltet på tungen, den! Så heldigvis gikk vi derifra med en god, men flau smak i munnen. Særlig dyrt ble det heller ikke, ca 300 kroner for to personer!

Med utreise neste dag var det lite annet å gjøre enn å dra hjem og begynne å skrape sammen alle tingene i leiligheten og få begynt pakkingen. Prøver på tidlig start i morgen!

Dag 7 i Toscana

Dagen startet med den nye vanen, ingen joggetur - det må jeg seriøst få orden på dersom jeg ikke skal komme hjem som julenissen. Men første natt i ny leilighet så fikk jeg ikke sove skikkelig, så ble en tynn natt. Men vi skulle dra til Alica for å fotografere en vingård, så så veldig sent ble det uansett ikke.

Sissel som driver SiToscana hadde våknet med kink i ryggen, så vi måtte reise alene til plassen, men vi fikk følgemotorsykkel halve veien frem til Karine, og hun ble med oss for å forklare og oversette litt i begynnelsen. Men etterhvert ble vi overlatt til oss selv, og hadde et gigantisk hus å fotografere, pluss fire store leiligheter. Det skulle vise seg å bli en utfordring, spesiellt siden alle takene er brune.

Midt i det hele ble vi servert lunch av dem som eier gården; lasagne etterfulgt av spekemat og til slutt en hærlig sjokoladedessert - og selvfølgelig litt vining! Helt sinnsyke greier, kan ikke tenke meg til at italienere spiser slik til daglig - men jeg tror dem forsøker å ta godt vare på oss for at vi skal gjøre en god jobb. Virker i allefall sånn. Etter to timer lunch måtte vi bare være litt frekke å gå før dagslyset ble borte for oss. Og der jobbet vi til solen gikk ned - og ferdige ble vi langt derifra.

Så begynte nattekjøring på italienske småveier, spennende greier! En tur på ca 3 mil tok oss 1,5 timer med aktiv kjøring og gamle kart. Selvfølgelig var maten på bordet når vi kom tilbake, og da ventet pasta med chilli, pepper og olje - svinesteik kokt i melk - og påskekake-brød med sitronsmak .. pluss en musserende dessertvin.

Faktisk spiste vi mat sammen med vertskapet her i huset og et finskt par! Mannen i parret hadde vært lege på Rognan i 1987, så kanskje jeg kjenner noen han har prikket borti? Etter maten var vi utslitt, en full dag med fotografering og kjøring pluss et stort måltid på slutten tar livet av deg.

Plassen er fin, været er nydelig (24-25 grader) og maten er vidunderlig. Men nå lengter jeg tilbake til selvdisiplin, nok utskeielser nå snart. Koser på meg dårlig samvittighet faktisk!

Dag 6 i Toscana

I natt var det helt umulig å få sove, all maten på trattoriaen ble for mye og jeg brukte hele natten til å ligge å snurre og hoppe i sengen. Da jeg våknet om morgenen merket jeg det, og hele joggeturen gikk i vasken av den grunn. Så vi ble liggende i sengen å slumre helt til Sissel kom å banken på døren i elve halv tolv tiden. Vi skulle bytte leilighet den dagen, og som ikke-betalende gjester må vi vaske ut etter oss. Så det ble et lite prosjekt med å shine leiligheten skikkelig til noen finner som kom etter oss - som attpåtil har vær lege på Rognan i 1987.

Etter dette var det fridag, og Sissel var snill og lot oss få bruke bilen dersom vi ville. Vi flyttet tingene våres fra "Marianne" til "Karine" og hoppet i bilen. Forresten var leilighetsbyttet litt nedtur, Marianne var en utrolig pen leilighet, mens Karine er halvveis en kjellerleilighet og sikkert noe av det første dem pusset opp her. Det meste er litt mindre sjarmerende her, uten at det på noen måte er dårlig. Det trekker opp med utrolig stilig kjøkkenrom med trapp ned til ytterdøren med dobbel takhøyde og døråpning som er 4 meter!

I allefall; i bilen dro vi og fant ut vi skulle dra uuuut mot havet, til sanden og stranden. Så vi dro til Marina di Pisa. Det var ikke sand der, men en gedigden marmorstrand, og siden det var Søndag hadde italienerene kledd seg opp i penklær og var ute for å ta en promedade på promenaden. Vi skøyt en liten haug med bilder i turkise omgivelser og dro hjem igjen. Å kjøre i Italia går greit, men pulsen er høy. Skiltingen er ikke veldig god, og skiltene er små og står ofte der du skal svinge av - så det ble mye italiensk stil på min kjøring denne dagen.

Vi hoppet over lunchen denne dagen og tok oss en snickers, men på kvelden bar det til Calci for å dra på Pizzeriaen som er vinden kjent. Vi hadde forsøkt å bestille bord, men vi kom ikke igjennom, så vi bestemte oss for å dra tidlig. Og what not, på turen ned til Calci møtte vi tre Bodøværinger som også skulle dit - verden er og blir liten.

Siden vi var her akkurat nå og dette var kjent for å være den beste pizzaen i distriktet (alt var riktig, dårlige skilt og slitt interiør) så hadde selvfølgelig eierene dratt på ferie fra i dag til to dager etter vi drar - og stengt hele butikken! Så da gikk vi på en ryktesløs trattoria lengre bort i gaten og fikk pizza der. Jeg tok en Capricosa som var helt sinnsyk god - overhodet ikke sammenlignbar med norsk pizza, hverken frossen eller restaurant. (Jeg vet det blir mye matskryt, men alvorlig talt - det er helt helt sant!)

De andre Bodøværingene slo følge siden dem også skulle på Pizzeriaen, og dem kunne fortelle at dette var en veldig god pizza, men at Pizzeriaen sine var dobbelt så gode. Skuffende å ikke få smakt det!! Til gjengjeld vanket det dessert som heter Tira Misu på meg. Nok en eksplosjon av smaker, en slags sjokolade/vaniljesak. Bare helt fantastisk. Men det ble nokså dyrt, 80 kroner pr pers med drikke, mat og dessert - JØSS!! Worth it!

Skyss hjem fikk vi også av Bodømenneskene, så det hele ble en nokså lat dag. Og nok en gang var vi stappet mett når vi køyet. Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt lei sene store middager, for det blir neppe så lett å sove i natt heller. Men sånn er Italia; man får ikke kjøpt middag ute før etter klokken åtte!

Blir det forandringer på det til i morgen? Neppe!

Dag 5 i Toscana

Dagen startet som vanlig; ut på joggetur. Men siden jeg hadde blitt spist på dagen før, så orket jeg ikke å dra samme veien og møte samme bikkja, så jeg satte kursen ned mot Calci. Lett å jogge dit, nedoverbakke hele veien, men returen var en annen sak med skikkelige fjellovergang-motbakker. Det ble mye gåing hjem for å si det slik.

For en gangs skyld vekte jeg Lene før jeg dro, så når jeg kom tilbake så tok jeg en kjapp dusj etterfult av en liten selvlaget frokost. Vi har handlet litt breadsticks, villsvinpølser, ost, youghurt og frukt tidligere, så det ble en hærlig blanding.

Timene har virkelig begynt å gå fort her i strøket, vi har visst blitt dovne italienere allerede. Så før vi visste ordet av det var klokken ett, og vi skulle dra til Tanna vingård for å fotografere. Fem leiligheter, portrett av eieren og stemningsbilder i området. Det hele tok syv timer med en times kjøring. Bildene ble slettes ikke værst, og jeg fikk til et over middels portrett av Antonio.

Tanna er en plass som SiToscana formidler leiligheter for, men som de har slitt med å leie ut grunnet dårlige bilder. Ser i allefall ikke noen annen grunn, fordi det var utrolig bra standard på leilighetene midt i et skikkelig romantisk landskap. Gårder er som dem også er i Norge - på landet - så greit å ha leiebil her, selv om nærmeste tettsted bare er 5 minutters kjøretur unna. Eieren selv virket veldig fornøyd med innsatsen vår, og vi fikk en flaske av gårdens egenproduserte hvitvin for å kose oss med senere. Når det gikk mot slutten og vi pirket på detaljene hørte vi dem diskutere i bakgrunnen "Perfectzione" - og ristet på hodet. En hyggelig kritikk det.

Det er en greie med Toscana forresten, her vil du ha leiebil. Det er mange som kommer hit for å kose seg med vin og nettopp ikke kjøre bil, og det går helt fint! Men når du har byer som Roma, Lucca, Firenze og Pisa innenfor veldig ok kjøreavstand, så må man nesten prøve å få dem med seg. Vi savner i allefall leiebil når vi vet alt vi kan oppleve innenfor en times biltur, mens det uten bil gjerne blir en dagstur fra morgen til kveld.

Vi avsluttet fotograferingen akkurat i det mørket senket seg over Toscana. En kjapp biltur senere pluss et stopp på Coopen for å fylle på med ost og pølse, så var vi tilbake i leiligheten for en liten makeover, før vi dro ut for å spise. Hold deg fast.

Denne gangen ble vi med to av de norske fruene som leier her i Montemagno. Så vi dro på trattoriaen i Calci, hvor vi hadde reservert bord. Det er en liten familiebedrift med lokaler som hentet i fra en Cowboy-film. Slitt med enkle trestoler og ikke noen ting ekstra. Og det skal jo være positivt i italiensk sammenhegn. Ingen snakket Engelsk og menyen var håndskrevet - igjen et positivt tegn.

Fruene oversatte for oss og vi bestillte en skikkelig fireretters middag. Det var først to antipasta på deling - skinke, salami, brød med spennende fyll og slikt. Bare for å jogge appetitten. Så fulgte det en pastarett. Jeg fikk en litt spennende variant av slags små lasagneplater i en saus, litt som bolognese - men det smaker helt annerledes. Tredjeretten var villsvin - NAMNAM!!! Enkelt anrettet med en enkel saus, her er det kjøttet som skal smake, masse smak kamuflerer bare dårlig kjøtt mener dem her. Vi bestillte poteter og salat (med ekte balsamicoeddik!!) på deling, slik av vi fikk halvt om halvparten av begge delene. Til slutt ble det eplekake. Sammen drakk vi også en liter vin og fire liter vann med kullsyre. Hva ble prisen pr person? Hahahaha - LATTERLIGE - 27,50 euro - altså 220 kroner. Og det snakker vi suveren mat, de færreste jeg kjenner har nok smakt bedre.

Sjappa er forresten en orntlig familiebedrift, bestemor på nærmere 90 år sitter i døren og har oversikt og alt sammen, generasjonen under tar i mot gjestene og driver plassen, generasjonen under der igjen står på kjøkkenet og yngste hakket var servitør. Selvfølgelig uten å snakke et kvidder Engelsk - men det er en del av sjarmen!

Folkene på trattoriaen var utrolig greie, de kjørte oss faktisk de kilometerene i motbakke opp til Montemagno gratis etter måltidet. Helt til døren, i en stor bil i mini-gatene. På toppen var vi forsiktige med å ikke snuble, for da hadde vi garantert rullet hele veien ned igjen. Oh my gaaaad, er det mulig å bli så full i magen.

Dermed måtte vi bare finne sengen, ikke sjangs til noe annet etter det måltidet!

Dag 4 i Toscana

En ting man lærer seg etterhvert her i Toscana, så er det at de middagene man tvinger ned mot slutten av dagen gir kroppen litt av et grunnlag for søvn. Så man står bare senere og senere opp. Mend joggeturen vedlikeholdt jeg, og denne gangen tok jeg en DaCapo av gårsdagens tur - med ett unntak. Halvveis opp fjellsiden kom jeg over noen italienere som drev med oliventrærne sine. Dem hadde en flokk med fire løse hunder, så når jeg nærmet meg dem så sluttet jeg å jogge og gikk forbi, for å ikke komme brått på hundene.

Men selvfølgelig var to av hundene små dustehunder som ikke er godt for noen ting som helst, utenom bjeffing og aggresivitet mot snille folk. Dem hadde nok ikke eieren gitt bein, for mens de to store hundene logret og hilste på meg tok den ene av de små dritthundene et jafs av leggen min. Dama som eier hundene skjønte lite, før jeg la beinet på bilen deres og det silte blod neddover leggen.

Hun ble litt sjokket og forfjamset så hun begynte naturligvis med noen italienske gloser, hvorpå jeg fikk sagt at dette måtte vi prøve å få til på engelsk. Jeg roet henne litt ned og hun ga meg litt whiskey for å få renset såret, samt et visittkort, så stakk jeg videre inn i villmarka som den sølvpilen jeg er. Men selv sølvpilen må til medisinmann en gang i blandt, så jeg tok turen innom apoteket for å få litt råd. I Italia kan apotekere litt lege-ting, og dem kjente til hundene og eieren så jeg fikk vite at det var friske hunder - heldigvis. Null lyst på å dø med rabies skummende ut av kjeften. Så det løste seg med antibiotika og kortison - as always.

Det ble lite dødtid i mellom retur fra joggetur og lekelegebesøk og lunch, og Lene måtte slappe litt av etter å ha sovet så mye. Men etter det gikk turen til Circolo (kirk-o-lo) for middag på samfunnshuset. En helt annen greie enn hva som skjer i Norge, dette er åpent for alle og serverer fireretters middag for tett over hundrelappen. Stort enkelt kjøkken som gjestene kan vandre inn på om dem vil, enkle tallerkener - men jævla god mat. Ble det sagt, fordi dette var sjømat-dag så jeg hoppet lett over. Smaken etter skjell var enda langt opp i halsen. Usj!

Utå ettermiddagen ble det fotografering av leiligheten vi bor i, siden den hadde ny innredning. Det tok 3-4 timer for å ta 30-40 kvadrat på en bra måte, men det var utfordrende å sette lys med brune tak. Men vi kom i mål, og det var fint med trening før vi skal begynne på vingårder rundt om kring. Det eneste avbruddet var å gå noen hundremeter til kilden for å hente supervannet, mmmmgodt ja.

Til kvelds var det et enkelt måltid for en gangs skyld, tomater og ost servert med krydder og olje. Rett og slett fordi vi hadde stor lunch. Eller noen hadde det, så jeg fikk pasta og svinekjøtt fordi jeg måtte spise noe, og Tage tok det samme fordi han er glad i mat.

I morgen blir det tur uttpå landet (som om vi kommer mer på landet) til Tanna vingård. Fotografering av leiligheter og fasade samt litt stemningsbilder og portrett. Det er godt å ha en jobb som jeg liker så godt at det er en god følelse av den avbryter en sinnsykt bra ferie.

Dag 3 i Toscana

Min gode morgenvane forsatte, og som en ekte romer fra den middelalderbyen vi bor i, så braste jeg opp fjellsidene i stor stil. Denne gangen ble det en litt kortere joggetur, siden kroppen var litt oppbrukt etter første dagen. Men feit-pasta og desserter må få utløp en eller annen plass, eller så går dette galt!

Planen var å stå opp i sekstiden for å fotografere litt i morgenlyset, men den planen ble avlyst uten protester i Raymond-rådet. I stede ble det opp litt etter ni, en times joggetur for å komme tilbake for å finne Lene sovende som vanlig. Så det ble kjapp dusjing og på med klærne for å rekke inn til Pisa for å se skeiv-tårnet.

Bussen gikk fra her i lille Montemagno, men ikke likevell. Mens vi var på buss-stoppet kom en Italiener og viftet med armene som vi oversatte til "ingen buss i dag". Så da var det å gå et par kilometer til Calci - hvor det nettopp hadde gått en buss - som betydde nesten to timer venting. Og siden italienere verner om sin lunch, så var alt stengt, så det ble til å sitte på en jernbenk da.

En appelsinjuice og et par sjokolader senere (kjøpt på Coop'en!) så kom bussen. Vi begynte å prate tegnspråk pluss engelsk til sjåføren som ikke ønsket å lære noen av delene. I stede sa han noe og pekte bakover i bussen, jeg oversatte det til gratis buss, fordi han ikke orket å bruke to minutter på å forklare dette der.

Når man ankommer Pisa så vet man jo at man kommer til å ikke skjønne bæra av byen - tross alt bor det jo 300.000 der. Men det var lite som tydet på det, sentrum var på størrelse med Trondheim sentrum - og sikkert en del mindre. Så vips så hadde vi gått igjennom byen og var med skeive-tårnet.

Selv om det er et stykke utenom turistsesongen, så er det forferdelig mye folk rundt tårnet. Det er faktisk det nest mest kjente landemerket i verden - etter pyramidene. De fleste har vel sett bilder av "pusherene" som står ned tårnet, men når man er på plassen og tar et overblikk kan man ikke tro hvor mange det er av dem! Asiatiske turister var ikke underrepresentert.

Men det ble med det, knipse et par bilder også gå videre. Men jeg må si det, tårnet er mye skeivere i virkeligheten enn hva det er på bildene. Det er slik at folk går i oppoverbakke når dem går på toppen av tårnet. Så greit å se, men vi orket ikke å betale penger for å gå inn etter vi fikk tips om at det ikke var særlig mye å se fra toppen. Tror jeg hadde hatt noia uansett .. var det en dag det skulle bikke, så hadde skjebnen sikkert ventet på min høydeskrekk.

Så bar det på en typisk sydenrestaurant med store skilter og meny med bilder. Syntes beskrivelsen vi hadde fått av slike steder var god; maten var middelmådig, dyr og i små posjoner. Men når man ikke kan italiensk og er dum sulten turist, så må man. I Pisa er det mange små nisjebutikker, men etter å ha handlet i London det siste halve året, så savnet jeg kjøpesenterene. Når en billig t-skjorte koster 300+ kr så tenker jeg at jeg i stede fikser det i London, og får tre til den prisen.

Reiseråd: ikke stikk til Pisa for en langhelg. Jeg tror du får sett det du trenger på en dag. Området rundt er mye mere interessant. Kjenner forresten jeg savner å ha bil akkurat nå. Det snakkes hele tiden om alt mulig av kule plasser som ligger under en times kjøretur unna, og jeg kunne godt ha tenkt meg til å kjøre rundt om kring på småveier og se spennende ting - og landskap til bachelorprosjektet mitt.

Bussturen tilbake igjen gikk ikke helt uten utfordringer den heller, men denne gangen kjøpte vi i det minste billett før vi hoppet på bussen (tipper det var grunnen til det oppgitte blikket tidligere på dagen). I motsetning til bussjåføren som holdt 70 i 30 sonene tidligere på dagen, så bestemte denne seg for å parkere i veikanten i et kvarters tid uten noen spesiell grunn. Italienere er som sagt ikke nøye på så mye mere enn maten sin...

Ruten vi tok gikk bare til Calci, så en kjapp tur innom Coopen ble tett fulgt av et par kilometer med solide oppoverbakker. Klosteret vi vanligvis passerer igjennom hadde stengt for dagen (?!?) så det ble hekkeløp over plen og åker for å komme hjem.

Når vi kom hjem var Livia kommet på besøk, barnebarnet til de som leier ut. Hun er italiensk og prater italiensk, men siden moren er norsk, så prater kan hun også det. Men hun hadde alltid bare forstått det aldri snakket det noe særlig, så Tage og Livia dro til Norge nå nettopp for å gå 4 uker i Norsk friluftsbarnehage - på Byneset i Trondheim. Så siste uken der begynte hun endelig å snakke 100% norsk, så til alles forundring returnerte plutselig Tage med et trønder-barnebarn. "Æ ska ha middag". Bare et par ganger glemte hun seg og plutselig satt hun der og snakket italiensk til oss, og vi forstod nix nada. Spesiellt for noen på litt over tre år.

Igjen ble det en matopplevelse. Forretten bestod av bruschetta; ristet loff i små siter med hakkede ferske tomater, med olje, pepper og annet krypper over. Latterlig godt! Så ble det spaghetti og pølser - men det er noe helt annet. Her består pølsene av farse, så om man snitter dem opp så får man en slags kjøttdeig. Så det var egentlig en pasta bolognese med en genial kjøttsmak og masse oliven. Heldigvis for Lene har hun nettopp lært seg å like oliven.

Til dessert ble det naturell youghurt med skivede bananer og lønnesirup. Denne gangen en annen variant. Scott (amerikaneren) hadde med seg skikkelige saker fra Cape cod, så denne gangen var det enda bedre. Og har du lest bloggen og enda ikke prøvd det må du dra til butikken og handle umiddelbart når den åpner. Noe så sinnsykt godt!! Men husk det er også en kaloribombe av de skjeldne.

Det ble i grunn en god dag, men lite skjedde. Så jeg har lært at dersom man skal være i Toscana bør man ha leiebil. Da slipper man timevis med buss-vening, og tross alt er det jo ingen som drar på ferie for å stå å vente. Så det var nok et reisetips. Italienere kjører jo friskt, så få gjerne en leiebil som er ferdig bulket. Altså - dem har en forståelse seg i mellom i kjøringen, så det er ikke mye farlige situasjoner i trafikken. Men dersom man blander inn den Norske dette-er-min-side-av-veien-holdningen så er det ikke sikkert det blir like enkelt.

Hopp i seng og klar for nye eventyr i morgen!

Dag 2 i Toscana

Rundt ni-tiden var det nok soving, i allefall for en av oss. Det var utrolig godt å våkne til en solfyllt stille liten landsby. Siden Sissel og Tage fortalte BMI skøyt i været etter dem flyttet til Toscana for 10 år siden, så skjønte jeg at med de måltidene vi får her er det bare å sette i gang med joggeturer på morgenen. Lene sov selvfølgelig i det jeg snublet ut døren på ca 160 cm i høyde. Tanken var å bare jogge noen hundremeter til et utsiktspunkt over byen, men jeg elsker å nå toppen så jeg bare fortsatte og fortsatte. Etter en times tid nådde jeg ca 500 m.o.h. på Verucca (= Vorten, en fjelltopp) med utsikt over "hele Toscana". Så daffet jeg atter ned igjen.

Jeg har forresten glemt å presentere Sissel og huset skikkelig. Sissel er fra Kåfjord / Olderdalen i Troms, men har bodd mesteparten av livet i Tromsø. Så kanskje ikke så rart hun savnet sommeren. Huset vi bor i er skikkelig gammelt og påbygd gang på gang. Det eldste rommet er anntageligvis fra rundt år 1000-1100, mens veggmalerier i den nyere delen er datert til ca 1640. Med andre ord; 50 generasjoner mennesker har vokst opp i dette huset. Derfor har dem et litt annerledes syn på tid og år i denne byen. Den gamle kirken er fra ca år 700 - mens den nye er fra ca år 1100.

Klokken ble to før vi visste ordet av det, og da dukket det opp et amerikansk par fra Cape Cod som var i Italia. Tage har restaurantlisens på kjøkkenet her i huset og serverer måltider til langveisfarende som han kommer i kontakt med. Igjen ble det mye mat; først de sedvanlige olivene i olje pluss en type bønnespirer. Det ble igjen tett fulgt av pasta med skinke, salat, selleri og tomater - tror jeg. Så vanket det "selvfølgelig" kake til dessert, eller "Torta" som det heter her. Det var en slags blanding mellom omelett og kake, utrolig god og mild smak. Parret var trivelige og typisk amerikanere, litt overfladisk. "That is wounderful" og "That is fantastic" var setninger som gikk igjen.

Da lunchen (!) nesten var over kom det også en nabo bortom som heldigvis snakket engelsk. En typisk italiener, liten med grått skjegg, grått hår og briller. Han fortalte oss om sitt nye kjøleskap og kjøreturen til Alpene. Vi nikket. Etterpå tok vi beina fatt og beveget oss litt rundt i landsbyen. Selv om landsbyen er 500x 300 meter så er det mulig å gå seg bort. Det er høye murer på begge sider og gatene er to meter breie - og det er mange av dem! Vi knipset litt bilder og planla hva vi skal gjøre etterhvert når vi kommer skikkelig i gang med fotograferingen.

Selv om det er vakkert her er det utfordrende å ta gode bilder. Høye vegger og sterk sol gir for harde kontraster om dagen, mens ved solnedgang forsvinner alt lyset og man sliter litt da også. Det er også strømlednigner overalt og det er mye rør som ligger tilfeldig lagt rundt om kring. Ute i landskapet er det pent for øyet, men på bildene legger man raskt merke til sekkene med oliven-nettene (til innhøstingen) som henger i trærne. Så vi ser muligheter, men innser at det kreves litt for å gjøre det beste ut av dette - og det vil vi jo!

Men! Tilbake til tur og slikt! Ja forresten, i Italia har byene en slags "Minister over de vakre ting". DET er noe jeg vil adoptere til Norge. Han bestemmer nemmelig hvor det skal legges kabler, brostein eller asfalt og til og med hvilken farge du skal ha på huset og rundt vinduene for at huset skal gli best mulig inn i omgivelsene. Absolutt genialt og hærlig! Vi bor dermed i rosa hus med grønne vinduer, mens naboen har beige hus med brune vinduer - også videre. En annen kuriositet er at Italienere fikser hus innvendig og ikke utvendig. Her er jo husene av mur, så dem ramler ikke ned dersom du ikke hele tiden passer på dem ute. Så hvordan et hus ser ut utvendig sier ingenting om hvordan det er inne. Faktisk er ett av nabohusene en skikkelig knallrå leilighet på over hundre kvadrat (som er stort her i denne byen - siden alt har 50cm betong til vegger), og den ser bare trist og sliten ut på utsiden. Men det skjønner ikke Italienere vitsen med, man bor da ikke på utsiden tenker dem.

Det er mange ting Italienere ikke ser helt vitsen med. Grovt brød? Det smaker da ikke bedre! Og i kaffen skal det være så lite vann som mulig - hvorfor vanne ut noe? En del galskap og en del sjarm. Sunnhet er virkelig ikke noe Italienre er opptatt av, eller dem er vel det men på en annen måte. Maten skal være fersk og organisk, men innholdet av salt, karbohydrater og fett står ikke særlig høyt på agendaen.

Det fikk vi merke på ettermiddagen når vi tok turen inn til Calci for handling, isbar og omvisning i byen. Den byen var også veldig liten, men på størrelse med et Norsk tettsted. Noen restauranter, parfymeri, coop (!!!) og noen barer og jernvarebutikker. Vi fikk se Pizzeriaen med innredning som ikke var pusset opp på sikkert 50 år - noe som skal være bra, for da bruker dem tid, penger og energi på maten i stedet. Det var bakerier og andre koselige plasser også. En plass for å ta bilder!

Fra omvisningen gikk vi straka vegen inn på isbaren. Og fytti faen! Ikke store saken, men absolutt all is var laget i butikken med en smak fra himmelen. Dyrt var det heller ikke, et par euro for en god size is. Og dette er landsbygda i Italia, så her går man ut og spiser, for å gå tilbake å returnere etterpå. Man betaler vel da ikke før man vet om maten er god? Og hvem vet hvor mye man vil spise .. kanskje mere? Og dette var definitivt den beste isen vi noensinne har spist! Med GOD margin. McDonalds og Oreois, ta dæ en bolle!

Inne på Coopen var det skikkelig gammelt samvirkelag. Det var sikkert 50 ostesorter jeg aldri hadde hørt om før, og pølser med både ditt og datt. Vi endte opp med å handle litt frukt (som vi veide selv og fikk ut lapper - som i gamledager!:), breadsticks, youghurt pluss gorgonzola og villsvinpølse. Kulminarisk himmelrike!

Vi returnerte akkurat i tide til middag klokken åtte. I dag ble det enretters siden en god posjon av landsbyen samles til kino i huset her på Onsdagskveldene. Det ble skjell og pasta med diverse tilbehør. Og jeg som overhodet ikke liker sjømat - men jeg forsøkte og det smakte greit nok. Men etterpå sleit jeg litt, jeg gikk rundt og spiste på alt vi hadde handlet for å få ny smak i munnen. Sjokolade, nøtter, frukt, villsvin, ost .. you name it. Så jeg følte meg uvel i senga, mens Lene gikk ned og fikk en skikkelig kinoopplevelse med prosjektor og orntlig lyd. Så dermed ble det relativt tidlig kveld og mye avslapping.

Det er fantastisk fint å være her! F-A-N-T-A-S-T-I-S-K! Men jeg er absolutt ikke en person med hvilepuls og det merkes. Så til dem som vil reise hit, så passer det noe best for dem som er rolige mennesker eller for dem som er kommet til en alder hvor dem vil slappe av mest. Her lader batteriene, mens jeg må tømme batteriene daglig, om ikke blir jeg gal :)

Ciao! :)

Dag 1 i Toscana

Spill mens du leser! :)

Siden min kjære har dobbelt så stort sovehjerte som meg selv, så hvorfor ikke bruke litt tid hver dag til å blogge om turen til Toscana? Her er det ingen TV og vi bor i en liten landsby, så da har man tid til å skrive noen linjer hver dag.

Tanken om å reise til Italia har vært der så lenge som jeg kan huske, men siden det ikke går noen pakkereiser hit og det ellers ikke er noen ting som har sendt meg i den retningen har jeg liksom aldri hatt et alibi for å ta turen. Fra London vanket det billige flybilletter, og når vi kunne være arbeidende gjester hos SiToscana så var det absolutt ingen grunn til å ikke dra! Pizza, pasta, vin og pent kledde mennesker med skikkelige skikker så jeg frem til!

Grunnet de vanlige kjedelige flyplassrutinene og reisetiden måtte vi reise hjemmefra før syv på morgenen, selv om flyet gikk kvart på elve. Som hør og bør ble det litt forsinkelser og flybytte (alltid "turbulens" når man flyr) - men tidlig ettermiddag så landet vi på Pisa flyplass. Her ble vi møtt av Tage som driver SiToscana sammen med sin kone Sissel. En fyr med østlandsdialekt, godt humør og grått rufsete hår.

Vi hoppet i bilen og begynte kjøreturen fra Pisa til Montemagno som er circa 15-20 minutter. Underveis fikk vi en historieleksjon av Tage, og ærlig talt lærte vi mere kunsthistorie på bilturen enn hva vi har gjort hele året på universitetet vårt. Vi passerte Dantes tårn (som nok hadde sett bedre dager) og vi fikk vite at 60% av all verdens kuns ligger innenfor 8 timers kjøretur fra Pisa. Ganske stilig, og tankene om hvorfor skolen vår ikke kunne være Italiensk i stede begynte å melde seg.

Kjøreturen hadde også plass til noen kjappe leksjoner om den jevne Italiener. Naturligvis er det dubbet TV og som en god sør-europeer så tror dem at verden dreier seg rundt sitt eget land. Hvilket for eksempel gjør at dem aldri har hørt Englesk - selv Obama blir dubbet under nyhetssendingene, så ingen vet hvordan han prater her. Så derfor vet heller ikke folk hvordan et annet språk høres ut, dersom du ikke forstår og forsøker å si noe på engelsk, så tror dem ikke du ikke forstår, dem tror du ikke hører og snakker i stede dobbelt så høyt. Fasit så langt har vært å smile når vi møter Italienere, vi får vel forsøke noen gloser etterhvert. Båinn jårno?

Byen vi kom til er liten - veldig liten! Er vel like mange innbyggere her som i en gjennomsnittlig middels stor bedrift i Norge, ca 200-300 stykker. Så særlig liv i gatene er det ikke, folk pusler med hagearbeide og roper på hunden sin. Med andre ord, det er sånn som man tenkte den Italienske landsbygda var for 70 år siden. Byen har tre bedrifter; en butikk og to restauranter. Butikken er 5 x 3 meter og har hverken snickers eller cola. Men lokale kjøttvarer, oster og pasta derimot! Så det den mangler i kvantitet henter den inn i kvalitet, definitivt. Ingen av restaurantene her er skiltet, fordi i Italia betyr skilt at du har så dårlig mat at du faktisk må reklamere for å få kunder!

Og visstnok så er Italienere ikke så nøye på det meste, rørleggeren kommer en gang i morgen ... kanskje! Den ene tingen dem tar seriøst er mat. Den ene restauranten har en meny som varierer fra dag til dag. Det er visst også slik at den restaurant her med fast meny er en dårlig restaurant, fordi her veskler tilbudet etter hvilke matvarer som er i sesong. Og det er råkult, og all mat er fersk! Og fisk spiser man ikke her fordi vi er for langt i fra havet - 20 minutter unna! All mat skal være "kortreist" og de fleste her i byen dyrker veldig mye av maten i sin egen hage! Men den siste restauranten her serverer fisk, i tillegg til vegan og vegetarmat. Men også her snakker vi om en ekte og seriøs matopplevelse - måltidet må bestilles et døgn i forveien. For 40-50 euro (som er kostbart her) er det ikke snakk om en kjapp bit, men det er flereretters middag som spesiellt tilberedt kun for de gjestene - og måltidet varer gjerne i 3-4 timer.

Butikken her har åpningstid i fra 07:30 til 19:30 - med unntak av lunch! Den er hellig og varer fra ca klokken to til ca klokken halv fem. Her handler virkelig alt om det gode liv. Og når dem er ferdig på jobb, så drar dem hjem til middag og nyter den sammen med familien til dem legger seg rundt 12 tiden. Mange italienere spiser bare to måltid om dagen; lunch og middag. Lunchen er hva vi kaller middag, mens middagen deres er hva vi kaller julemiddag. Om morgenen går det ofte i en expresso (som ikke er vår type expresso!!!) og en liten søtsak for å få opp blodsukkeret. Og naturligvis serveres det lokal rødvin til all mat!

Byen er ekstremt trang og liten, så det er ingen gater og biltraffikk her. En og annen bil makter å presse seg inn for nødvendige ærender, men la meg si det sånn, vi snakker ikke om noen Dodge Ram da! Ellers gikk dagen med på å rusle rundt i byen og bli kjent med plasser og folk. Å være her er en virkelig naturlig opplevelse og leilighetene leies ikke ut til typiske sydenturister, så folk i den lille byen er glade i de som kommer på besøk.

Maten må jeg bare fortelle om! Lunchen bestod av brødmat med all mulig lokal ost, salami og kjøtt - og en vanvittig god sitronmarmelade fra sitrontreet i hagen. Fantastisk godt og utrolig spennende! Så vanket det en slags kake som lignet på et brød til dessert, også det med sitronsmak. Men jeg må si det, sitronene her er veldig forskjellig fra dem i Norge - mye rundere i smaken og ikke i nærheten så sure.

Middagen bestod av mange retter og drikker. Først fikk vi ferske oliven i olivenolje fra treet i hagen sammen med en martini. Neste rett var dampet artisjokk (skrives det sånn?) dyppet i olje med salt i. Det lignet i smak på broccoli, bare rundere om man vil. Så gikk vi over på gresskarsuppe med fersk parmesan på toppen - og her i Italia så får man stykket på bordet med ost og river selv! Det var som en slags varm søt lapskaus ... jævlig skremmende å prøve men var veldig godt også! Så gikk vi over på hovedretten: svinekteletter lagd i stekepanne sammen med masse oliven og tomatsaus og med lyst brød for å dynke i sausen med. Maken til mørt kjøtt og vanvittig mye, god og variert smak. Kan IKKE sammenlignes med noe annet jeg har smakt tidligere, fordi det er en variasjon i smakene - i motsetning til andre plasser som ofte har veldig mye av en bestemt smak. Les: Tyrkia / Karri også videre. Og desserten var enkel men helt ekstremt god! Den kan du lage hjemme - men ikke hver dag forhåpentligvis. Naturell Youghurt med Rosiner og skiver av banan oppi. Oooooogså topper du heile toppen med å ha lønnesirup over toppen som hver skei med mat må kjempe seg igjennom. Fy faen så godt det var ... løp på butikken NÅ om du er smart!!!

Needless to say at det ble rett i senga etter fire timer med mating! GOD start!!

Stress til kokko

Mitt kjipeste år noensinne er snart over, året jeg skal kalle "The year of bricks and fog". Men det har jo ikke vært helt forferdelig. Har møtt kule folk og alt det der, men skolen står fremdeles igjen som et skrekkeksempel. Første år videregående allmenfag ville vært mye mere givende.

Men nå nærmer det seg slutten!!! :) Dette semesteret inneholdt mye pauser og annerledes opplevelser med tur til Barcelona og greier, så det har gått fort. Men det har nesten gått litt fort. Mange ting har ramlet i hodet på meg i det siste. Når jeg kom tilbake til London etter jul bestemte jeg meg for å gi F i hjernerundvasken til skolen, og bare jakte videre i eget terreng. Det har gitt resultater med motefotografering for et blad, litt turer sammen med Michael og en Barcelonatur hvor vi gutta hoppet bukk over programmet og bare vandret rundt og fant kule ting å ta bilder av. Det funket og fikk meg på rett spor igjen! Og bildene kommer soon!

Og plutselig var det lite tid igjen! Motefotografering førte med seg 100+ timer med retusjering på 19 bilder, katten fikk kattunger som vi ikke vet hvor skal feire påskeferie - og om noen dager stikker vi til "Italien" for å gjøre et oppdrag for en slags utleieformidler. Og kanskje-kanskje-kanskje får jeg møte en spennende fotograf underveis også!

Når vi lander venter et AK besøk! Det blir sinnsykt godt, har ikke sett henne siden jeg forlot Australia. Med store avstander har det blitt lite kontakt og mere glemmebok, men det skal bli sinnsykt godt å se et medlem av Lade-banden igjen. Første april drar jeg til gamlelandet. Kattene vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre noe med. Har DU lyst til å bo to uker i London og holde et øye med kattene? Ta kontakt!

Jeg gleder meg til hele April hjemme i Norge. Å hærregud så godt det blir! Må jobbe en del med skolearbeide, men jammen skal jeg roe ned litt også. Blir vel en 10-12 dager på Øyer, et par uker i Bodø også blir siste uken tilbragt på Nordic Light i Kristiansund! YES! Gleder meg!!

Det syke er at når 30 April er der .. så er jeg tilbake i London ... og da er det undervisning frem til 14 mai .... også er det slutt! Resten av skoleåret skal dem vurdere arbeidet vårt ... så forutenom 12 Juni (Tror jeg) så har vi ikke mere skole. Er det noen rike som kan sende meg litt penger? Vil gjerne reise litt da ... Wales .. Francerike .. til Belgia for å handle vafler?

Men - sommer i Bodø! Hærregud ka æ gleda mæ. Bryr meg ikke om det blir regn hver dag (jo!!). Jeg skal planlegge null og niks .. fikse i litt gammelt rot ... mekke litt bil ... spille litt fotball ... ta litt bilder ... gjøre litt stæsj som burde vært gjort for evigheter siden. Men mest skal jeg stå opp .. klokken 12 sikkert .. så skal jeg ta en pils. En nordlandspils. Også skal jeg gå ut på altanen .. klø meg litt på magen ... Ja æ skal rett å slætt kos mæ!!