235 200 kroner. Det er det magiske tallet i Norge, tjener du under dette er du faktisk fattig i følge EU-normen. Det betyr altså at dersom det ikke triller inn omtrentlig 19600 kroner på kontoen din månedlig, så er du altså fattig i Norge.
Når valget nærmer seg så hører jeg litt ekstra etter om hva partiene skal gjøre som kan påvirke min hverdag. For dersom det plutselig skulle begynne å trille inn 19600 kroner måneden på kontoen min på fast basis, så hadde jubelen stått i taket og verden ville sett betraktelig mye lysere ut. Jeg ville vel i grunn våknet med et stort smil hver eneste dag.
Det gjør noe med deg å konstant gå rundt å være i et land hvor alt er tilpasset en inntekt langt over det man klarer å få til selv. Det gjør noe med den sosiale trivselen å aldri kunne delta på sosiale ting som folk flest har råd til uten problemer.
Jeg er blakk, jeg har ikke råd til å reise til syden i sommer. Nei, det er ikke meg som sier det, men jeg føler meg fryktelig blakk når jeg hører noen sier det. Blakk er å gå å handle en pakke pølser, og få dårlig samvittighet for at du for en gangs skyld handlet Gilde fremfor First Price. Blakk er å ha lyst til å reise på besøk til en venn, men ikke ha råd fordi du må passere en bomring. Blakk er å stikke på Kino sammen med kjæresten en gang i måneden er et sløseri som får telefonen eller strømmen sperret.
Jeg klager skjeldent på at jeg er blakk, men jammen ta suger det hele tiden likevell. Jeg har valgt å bygge en bedrift fra bunnen, og som mange før meg har fått merke, så er ofte det å ta ut lønn første året en fjern drøm. Det er en drøm som bygges hver dag, det er 50 timer i uka på jobb i perioder for en ensifret timelønn. Det er et lys i enden av tunellen - men herregud så det suger underveis.
Men man lærer seg å sette pris på ting. En dag for en stund siden spiste jeg entrecote til middag, og herregud for en fantastisk smak. For en stund siden sponset mamma meg til tannlegen, og herregud så godt det var å få gjennomført.
Så jeg antar jeg bare vil si, sett pris på alt rundt dere, og slutt å være missunnelige på dem med luksushus og Audi Q5. Dere har det mest sannsyneligvis veldig fint dere også.
Også håper jeg kan få aksept for å ha stemt FRP. Den bomringen som kommer rundt Bodø kommer til å gjøre skikkelig vondt for lommeboka. Å se at jeg jobber så hardt etter endt utdanning, og at enkelte grupper nå han gå på NAV og få penger fra dag en er ikke noe særlig.
Og det er sant. Å være fattig er et tabu. Det er skikkelig lite morro å være det, og man skjuler det så godt det overhodet går. Oppdragsmengden på firmaet er stadig økende. Tall viser at det er bare 4 av 10 nyoppstartede bedrifter som overlever de første tre driftsårene. Men man må jobbe hardt for å gjøre de rette tingene for å være blandt de fire, for med økt oppdragsmengde følger økte utgifter også.
Men en ting er sikkert, den vaflen på Moloen til 25 kroner med kirsebær og rømme nå sist Søndag. Jeg tror garantert jeg nøt den mest den dagen.
Nyt livet!
