Bodø/Glimt kan se ut til å måtte feire 100-års jubileum på nivå to i norsk fotball. Enda gjenstår det å spille om 72 poeng, men det er også 17 poeng som er tapt allerede. Likevel er problemet hvordan poengtapene har kommet. Mot et Aalesund som har følt dem har hatt en så dårlig utvikling at dem sparket Aabrekk etter 5 serierunder. Mot et Haugesund med 9 spillere. Mot et nyopprykket Sandefjord som helt tydelig hadde løst Glimt-koden før kampen.
Så hvor ligger skylden? Er det hos spillerne, er det hos treneren eller er det i klubben? Hovedtyngden av ansvaret ligger naturligvis hos treneren, men klubb og spillere har også sviktet i år.
Jan-Halvor Halvorsen har fremdeles humøret i behold, men begynner han å bli avslørt på sine begrensninger? Når enkeltspillere ikke presterer, som Ibba og Badou gjorde i 2014, så blir plutselig Glimt fryktelig forutsigbare. Oppbygningen av spillet via backene og ankeret fungerer dårlig. Saltnes og Chatto er fryktelig dårlige bidragsytere offensivt, og dermed går ballen stort sett via back. Sandefjord knakk denne koden fullstendig, og kombinert med en Londak som de vet er utrygg med ballen i beina fikk dem trykket på alle de svake punktene hele tiden.
Et dimensjon har også blitt borte ved at Daniel Berntsen nok en gang har forlatt Glimt og at Badou samtidig mistet formen. Mange mener vingspillet har vært Glimts styrke, men etter min mening har mellomrommet vært Glimts styrke. Når samtidig lag er blitt bevisste på å stenge bakrom mot Glimt, så er det plutselig ikke flere strenger igjen å spille på. Resultatet er utallige innlegg fra back mot en motstander i fullstendig balanse.
Disponeringene av stallen er noe jeg har hørt mange i Bodø reagere på, det gjør også jeg. Saltnes på ankerplassen har vært en katastrofe. Morten Konradsen på ving har vært uforståelig. Forklaringen har vært at der kan han spille seg trygg, fordi eventuelle feil ikke blir avgjørende. For det første tror ikke jeg man spiller seg hverken god eller trygg på feil plass (se på Sane på vingen som eksempel). For det andre har feilene til Konradsen (eller feilvalget av plassering til Halvorsen) allerede kostet Glimt en håndfull baklengsmål i år.
Men har klubben gitt Halvorsen det spillermateriellet han behøver? Svaret er naturligvis nei, Glimt satser nøkternt og dette vet alle parter. Glimt vil ikke ha det spillermateriellet en trener helst ønsker seg, og derfor blir det ekstra tydelig når enkeltspillere eller det taktiske svikter. Men samtidig har ikke Glimt et svakere lag enn hva for eksempel Mjøndalen har.
Halvorsen i Glimt ble fort kjent for å gjøre scoops ingen andre vet om. Denne egenskapen har fått seg en kraftig ripe i lakken det siste året. Mot slutten av 2014 dro spillere som Ndiaye og Richards uten at de vil bli veldig sterkt savnet. I år virker Silva og Cruz å innta samme rolle. Samtidig spør stadig flere seg om Valentin har nivået til å være en bidragsyter i tippeligaen.
Det er natuligvis også treneren sin oppgave å gjøre spillerne klar for kamp og bidra med innsats og vinnervilje. Men en plass stopper også trenerens ansvar, og tilstedeværelsen og innsatsen mange Glimtspillere viser i kamp om dagen er problematisk. Spillere som Trond Olsen og Pavel Londak er veteraner i tippeligaen, men har spilt som juniorer.
Men tungen på vektskålen er naturligvis våre afrikanske gutter. Sane og Badou er spillerne som kan balansere det faktum at Glimt ikke har det mannskapet de ønsker seg. Prestasjonene deres i 2014 var særdeles gode og sammen med Ibba var de forskjellen på Tippeliga og OBOS i 2015. Badou var i toppsjiktet på årets spiller, og Sane ble lagt merke til på samtlige arenaer i Norge med sin enorme fysikk.
Badou og Sane hadde mentalt reist fra Glimt allerede når de første snøfillene traff bakken i Bodø høsten 2014. Når mulighetene i de store ligaene uteble, ble plutselig Glimt en trøstepremie. Mot Aalesund var Sane ute med skade, noe som burde vært en katastrofe for Glimt. Men i 2015 har Sane vært så middelmådig at en Saltnes som slettes ikke har hatt en god sesong kommer inn og fyller rollen nesten like godt som beisted fra afrika.
Ibba er reist, men Azemi har allerede kort tid etter han spilte 2. divisjon vist at nivået er godt innen rekkevidde. Spørsmålet er hva som skjer fremover med Sane og Badou. Kontrakten går ut ved nyttår, og de er en måned unna å kunne forhandle frem nye kontrakter og gå gratis til større klubber. Men ønsker noen dem med dagens prestasjoner? Glimt inkludert!
Hvordan de håndterer sine skuffelser vil ha stor betydning for hvilken liga både dem og Glimt spiller i til neste år.
