Speedosesongen nærmer seg med stormskritt, og ett år i England har ikke vært hjelpsomt i den retningen. Det er nokså uvanlig med grov mat, og den grove maten som finnes er bare semi-grovt, i beste fall. Siden jeg nå hadde en uke hvor jeg kunne skulle lage mat til meg selv her i huset bestemte jeg meg for å forsøke seks dager med nullkarbo (0-15 karbohydratter pr dag), og se hvordan det gikk for seg. Her er hendelsesforløpet.
Notat dag null: Til vanlig holder jeg meg på vedlikeholdsmat; det vil si sauser med lite karbohydrater, grovt brød og fullkornspasta. Men maten her i England er ikke like "ren" som den i Norge, så den har rotet ting balansen. I går 22.05.12 viste vekten 92.0 kg på morgenen, så får vi se hvor mye jeg får redusert vekten med på seks dager. Jeg setter målet på 88.0 kg, siden tallene er runde.
Matchvekt 22.05.12: 92.0 kg
Dag 1 - 23.05.12
Frokost: Tre egg og vann til en omelegg. Toppet med ca 50 gram Mozerella med lite fett pluss litt parmesan for smak.
Lunch: 100 g Cottage cheese
Middag: 30 g parmesanskine + 240 gram bacon stekt i olivenolje
Drikke: Samlet 0,5l cola light
Trening: Joggetrening ca 3,5 km
Notat dag 1: Jeg merker det fort at karbohydrater har blitt en vane, nesten som jeg har blitt avhengig. Det svir så jævlig etter å bare få et halv stykke brød til omletten bare, det blir så rart med bare proteiner og fett. Men jeg vet det er en tilvenning som går fort over. Det er den vanskeligste kneika å komme over.
Dag 2 - 24.05.12 / Veid morgen: 90.5 kg (-1.5 kg)
7 biter sukkerfri tyggis
Drikke: 2x 0,33 bokser Diet Coke
Snack: 15 g parmesanskinke
Middag: 5 små hamburgere stekt i extra virgin olivenolje. Salat med isbergsalat, mye rødløk, sorte skivede oliven og fetaost uten olje. Toppet med ca 100g rømme.
Snack: Siste hamburgeren med ca 2 ss Majones
Drikke: 2 liter Diet Sprite
Kveldsmat: En skål salat med 250 g chicken/bacon delifiller og fetaost. Salat + rødløk (rester).
Notater dag 2: Jeg merker det kjapt at man blir late i kostholdet. I går kom jeg kun på egg og kjøtt som var mulig å spise, og det føltes som et stort tap å ikke kunne ha litt ris, litt pasta eller litt brød til maten. Men når man har bestemt seg for at det ikke skal være med så blir man nødt til å tenke annerledes, og det skjer etter man har slått seg til ro med at man skal ikke gi opp og spise brød eller andre karbohydrater. Dermed tok jeg meg en tur på butikken og handlet inn masse godsaker uten karbohydrater. Det meste er helt fritt for karbohydrater, men noen av tingene har 1-3 pr 100g, MEN da sørger jeg for at det ikke er sukkerarter og at det gjelder en del av måltidet som man spiser lite av. Er det f.eks i dressingen, så blir det jo maks 100g, og da blir det jo bare 2 karber av det, og det har ikke mye å si. Under 20 karber pr dag er gull. Til sammenligning er det 40-50 karber i 4 skiver brød. Uansett - all maten ble kjempegod plutselig, og det er en stor varaiasjon fra det jeg spiste i går når hodet ikke var i lavkarbomodus. I går svei det, i dag er det null problem! Den eneste tingen som suger er småsnacks. Dersom man er på tur en plass og blir sulten er det få alternativer. Da er det rent kjøtt som gjelder, som salami eller slikt, og det blir litt kjedelig.
Dag 3 - 25.05.12 / Veid morgen: 90.0 (-2 kg)
Lunch: 290 g biff med stekt paprika og sopp (Olivenolje). Rømme som dressing.
To biter tyggis.
Middag: 8 stk små kjøttpølser (tilsvarer kanskje 5 gilde grillpølser?) med en skål salat (isberg, rødløk, sorte oliven og litt fetaost) med majones som dipp.
Kvelds: 1/5 del pakke med feta snack med soltørket tomat
Drikke: 1 liter cola light
Notater dag 3: Nå er det i grunn ikke noe særlig problem. Det eneste er savnet etter mellommåltid. En snickers på tur ut døren, eller en kjeks når man vil ha noe å bite i bare. Men tyggisen har vært redningen min der. Ellers føles det relativt normalt. Hodet er med igjen, det skjer noe den første dagen .. man blir tung i hodet og ufokusert av å gå fra mye til null sukker. Men det er atter i orden.
Dag 4 - 26.05.12 / Veid morgen: 90.0 kg (-2 kg)
Frokost: 275 gram bacon stekt i olivenolje
Trening: Løpt 3,5 km, 10 pushups, 20 sitsups
Middag: Seks små hamburgere med salat: fetaost, isberg, rødløk og sorte oliven. Majones på burgere.
Drikke: Ca 1 liter Diet Coke + Diet Dr Pepper
Notater dag 4: Dagen gikk egentlig helt 100% uten utfordringer. Eneste var treningen; jeg stakk ikke ut etter forrige gang, så kroppen føltes forferdelig tung og jeg var helt utslitt. Når jeg etterpå skulle prøve situps og pushups var jeg helt ferdig og tom for energi, måtte bare gi opp.
Dag 5 - 27.05.12 / Veid morgen: 90.0 kg (-2 kg)
Lunch: Salat med: fetaost, isberg, rødløk, sorte oliven og egg/bacon ferdigsalat fra butikk
Middag: Kjøttdeig med isberg, rødløk, feta, mozzarella og rikelig med rømme
Kveldssnack: Noen kuber fetaost
Drikke ca 2 liter Diet Coke.
Notater dag 5: I dag har jeg kjent mere på følelsen av behov for en snack. Å leve på nullkarbo er en gigantisk forskjell fra å leve på lavkarbo, og dette hadde jeg ikke klart i lengden tror jeg. Det er miiiiilevis i mellom å spise GROOOOOVT brød enn å spise ingen brød. Å gå i fra lyst brød til grovt brød var en rask tilvenning, å ikke ha noe er en helt annen historie. Hadde dette vært lavkarbo, så hadde jeg kunnet spist f.eks peanøtter som ville reparert utrolig mye. Det føles herlig at i morgen er siste dag av forsøket mitt. Men konklusjon virker å helle mot lavkarbo pluss lavt fett fremfor nullkarbo og ubegrenset fett.
Dag 6: - 28.05.12 / Veid morgen: 89,5 kg
Notat: Ahhhhh! Siste dag!!!
Lunch: 25 g baconcrisp + en boks pepsi max
Middag: To kalkunfilet toppet med ca halv glass grønn pesto, surret i 275g bacon. Salat med isberg, rødløk litt feta og litt sort oliven (rester). Stekesky på salaten sammen med majones.
Trening på kveld: Joggetrening 4.0 km. I dag føltes kroppen også ganske lett og fin.
Drikke: 2 liter diet coke.
Notater dag 6: Når jeg var innom kiosken ved skolen for å kjøpe en boks pepsi så jeg bak noe annet at de hadde små pakker med baconkrisp. Hærlig og perfekt! Det er slike ting jeg har behov for. Kjøpte bare en, men sammen med en boks brus ble det et lite mellom-måltid. Middagen var yummy, og det tipper jeg er en middag hvem som helst kunne spist og digget. De fleste syntes nok det ser ut som om jeg sulter meg innimellom, sånn som i dag. Men protein og fett brytes VELDIG sakte ned, så man får energi relativt lenge pluss det gir stor metthetsfølelse. I morgen tidlig skal jeg ta en veiing, før jeg hopper tilbake på lavkarbokosten. Det som er fint med å kjøre slike ekstremuker innimellom er at man senker kravet så jævlig for hva som er skikkelig godt. I morgen kan jeg spise brød som er så grovt at det nesten er stein, og det kommer til å føles som verdens hærligste loff. Så er det bare ikke å gi kroppen nye dårlige vaner å sammenligne med da.
En liten sluttkommentar. Det har vært mye diskusjon i media rundt lavkarbokost. Jeg vil ikke annbefale det jeg driver med nå til noen. For det første, det er litt mere utfordrende enn lavkarbo f.eks fordi man ikke kan kjøpe en pose nøtter underveis til skolen om man er sultne, men også fordi det generellt sett er litt mere kjip mat å spise - selv om man finner gode varianer om man er kreativ. Og sist men ikke minst, det er ikke nok forskning på hva absolutt null karbohydrater med kroppen, selv om vi fra opprinnelsen stort sett levde på proteiner fra dyrekjøtt.
Lavkarbo er litt komplisert, men det handler bare om å kutte ut inntak av lyst mel, lys ris, stivelse og sukker. Og det er strangt tatt ingen i mot. Men den typen lavkarbo kalles lav Glykemisk Indeks, altså veldig forenklet, du vet hvordan karbohydrtene i et produkt reagerer med kroppen i forhold til sukker. Karbohydratene i mel utgjør samme skaden som 70-80% sukker (ergo 100g mel = 70 gram sukker), mens karbohydratene i f.eks tomater/tomatsuppe er helt i andre enden av skalaen. Den type kosthold inneholder ikke omlegging, bare mere bevisstgjøring. Som f.eks, du skal ikke spise lys ris. Ok tenker mange, og kjøper brun ris. Men det er veldig sto forskjel på brun basmati og annen brun ris, hvor brun basmati er suverent best. Kunnskap er viktig for å gjøre det enkelt!
Jeg syntes hverdagen er enkelt på lav GI kost. Kjøp lavkarboprodukter, altså grove matvarer, finn ut hva som har lav glykemisk indeks og helst lite salt. Og dersom du står i mellom to produkter og det ene har mindre fett enn det andre, så kjøper du selvfølgelig det med minst. Karbohydrater og fett er to kraner som ikke kan være åpne samtig, og jo mere du struper begge, jo bedre er det.
Veid morgen 29.05.12 - 89.0 kg - Resultat ned 3.0 kg
Med andre ord 0,5 kg pr dag etter seks dager med kosthold. Målet om 88 kg ble ikke nådd, men det var selvfølgelig et høyt mål. Jeg tror nok med ekstremt lav GI kost ville jeg klart det ekstra kiloet, men nå tar jeg med gode vaner og går tilbake på lav GI kost, så sikter jeg på 85 kg over de neste ukene.
Og det er faktisk morro å lære å styre kroppen - og kanskje ikke minst styre psyken.
tirsdag 29. mai 2012
fredag 18. mai 2012
Rasisme og Realisme
Hele livet har jeg vært av den oppfatning om at Norge er for nordmenn, og under de siste årene har det inntrykket bare forsterket seg. Kanskje spesiellt i det siste året hvor jeg har jobbet med min bacheloroppgave i kunstfoto og dermed fordypet meg i den norske nasjonalromantikken. Litteraturen for denne epoken setter fokus på hvordan den norske kulturen overlevde danske herredømme med minst mulig margin, og hvordan den nasjonale mobiliseringen reetablerte den norske folkesjelen.
8 mai 1945 var en dato hvor nasjonalfølelsen var på sitt sterkeste, og normenn omfavnet sin egen tro og sine egne verdier på det sterkeste. Men det er 67 år siden denne dagen og antallet som kan fortelle om den blir stadig færre. Å ha opplevd og overlevd okkupasjon versus det å lese om det er naturligvis to helt forskjellige ting, og i 2012 er det vanskelig for oss å forstå hvordan Norge opplevdes da - på godt og vondt.
Frem til 22 Juli 2011 har Norge vært skånet for de store tragediene, men denne dagen kom anngrepet på landet fra en av våre egne borgere. Født og oppvokst i Norge, og oppfostret på norske verdier og norske holdninger. Men vi må ikke glemme at dette er en mentalt syk person, uansett om han vil bli regnet for tilregnelig eller ei. Det var den ene kreftcellen blandt fem millioner friske celler.
Men denne dagen førte til stor forvirring i debatten rundt innvandring, og rasismekortet ble legitimt i mange diskusjoner. Skulle du være i mot innvandring er man ofte som en rasist å regne - eller høyreekstrem. Debatten bør ut i det offentlige rom, men i stede kveles manges meninger som følge av dette. Vi bør naturligvis motvirke rasisme på de måtene vi kan, men ikke når det går på bekostning av den menige manns stemme. Kronikkene og kommentarene i avisene reflekterer i alt for liten grad diskusjonen blandt "gutta på gølvet", og det er respektløst å annta at gutta på lageret, rørleggerene eller snekkerene ikke er smarte nok til å ha en nyansert mening bare fordi dem ikke er en brikke i det politiske spillet.
Fremdeles mener jeg at Norge er for nordmenn, men jeg mener selvfølgelig samtidig at vi skal hjelpe andre mennesker når vi kan. Sannheten er at vi er en rik nasjon, men vi er også en liten nasjon. Jeg klandrer ikke noen andre folkegrupper for å ønske seg til Norge, det er helt naturlig i menneskets natur å ønske seg til noe som er bedre. Men vi må være bevisste på hvordan mennesker vi tar inn, og hvorfor vi gjør det.
Den norske kulturen har forsvunnet i stor grad bare de siste tjue årene. Det har lite med innvandringen å gjøre, og er mere et resultat av internett og TV. Dialekter vaskes ut og tradisjoner opparbeidet igjennom hundrevis av år forkastes på innfall. Det sies at for å vite hvem du er må du vite hvor du kommer i fra. Samtidig så ønsker vi oss hele tiden bort i fra Norge. Bort i fra bondebygda. Bort i fra småbyene. Vi skal være urbane - men også identitetsløse.
Men saken kjerne er at vi er fem millioner mennesker. Vi er et lite land. Vi er rolige og humane mennesker og de færreste av oss vet hvordan det er å bli fratatt en identitet over natten. Vår humane side ønsker å hjelpe alle som en; barna i Afrika, ofrene i Afghanistan og flyktningene fra Pakistan. Vi ønsker at kjøttdeigen vokser på trær og at tigrene spiser gress. Finner vi en fugl med brukket vinge ser vi på den med omsorg og ikke potensiell middag.
Konsekvensen er at det ikke lar seg gjøre. Norge kan på ingen måte redde verden. Vi bør dog bidra på de måtene vi kan, men om våre oljemilliarder skulle fordeles blandt åtte milliarder mennesker, så ville det blitt knappe 400 kroner pr person på denne kloden. I stedet bør vi forvalte våre verdier og vår kultur og spre den videre til alle verdenhjørner, fremfor å ta kultur fra alle verdenshjørner i spe ut vår egen. Norge har ikke kommet rekende på en fjøl. Vi har vært heldige med utrolige naturresurser, men grunnen til at vi sitter på de resursene er våre hardføre forfedre som bygde landet stein for stein. Og så kan man undre seg; den nasjonen Norge var for 50 år siden - hvor mange innvandrere ville ønsket seg hit på den tiden?
Kjernen er at vi må være strengere på hvem vi slipper inn til landet. Om du er asylsøker, innvandrer eller arbeidskraft så bør du komme til Norge ikke for å snylte på våre resurser, men fordi du virkelig ser og skjønner hvilke verdier som er fundamentet av denne nasjonen og hvor vi har kommet, og at du ønsker å omfavne og underbygge disse verdiene.
Og dette er vel gjerne det mest kontroversielle; dersom du kommer til Norge og tar med seg en kultur og verdier som har ført med seg krig, elendighet, fattigdom, borgekrig og har manglende evne til å vise solidaritet og de verdiene vi omfavner i Norge, så foreslår jeg at du reiser tilbake dit du kom i fra for å dyrke dine meninger videre der.
Norge er ikke geografisk betinget i så måte, det ligger i vår kultur. Kultur er derimot en todelt sak; epoken du lever i og din geografiske plassering. Våre epoker er relativt like, men vår kulturer er forskjellige. Norge har ingen geografiske unike egenskaper som nødvendigvis vil motvirke den type problemer som var i innvandrerenes opprinnelsesland, men vår kultur har slike unike egenskaper. Så med andre ord kan man ikke bare omfavne vår geografiske beliggenhet men også vår kultur. Og slik kan vi integrere og utvikle oss videre, ved at Norge fremdeles er for nordmenn - uavhengig av hudfarge og bakgrunn.
Desverre er det slik at våre åpne grenser har ført til at uskyldigheten har blitt tatt fra dagliglivet i Norge. Om du for 20 år siden bodde i en avsideliggende bygd i Norge var det ikke så nøye om du låste døren om du dro til naboen for kaffe. Men mere og mere ser vi opportunistiske øst-europeiske ligaer uten moralske skrupler utnytte hva dem anser som "dumme og naive nordmenn". Er dette en utvikling vi ønsker?
Samtidig er innvandrere også overrepresentert på en del beklagelige statestikker. Vold, voldtekter, tyverier, innbrudd og småtyveri er noen av dem. Dem utgjør i mange tilfeller over halvparten av tilfellene, samtidig som dem utgjør under 10% av befolkningen i Norge. Men ofte blir "gjerningsmann av utenlands opprinnelse" sensurert bort i fra avisene - men hvem skal vi beskytte? Problemgruppen eller ofrene?
Stigmatisering er ikke noe vi ønsker, men sannheten må frem for enhver pris for å kunne få satt fokus på hvor skoen trykker og hvordan vi finner en løsning på det problemet.
Det økonomiske aspektet og viljen til å bidra til felleskapet nok en ting som ikke faller like naturlig for arbeidskraft importert fra utenforstående land. Jeg har ingen økonomisk utdannelse, men jeg har blitt fortalt at fra hver 100-lapp du tjener så går i mellom 60 og 70 kroner tilbake til staten. Skatten tar 30% og merverdiavgiften tar 25%. Så kan vi legge til avgifter på alkohol, tobakk, bensin og engangsavgifter på biler.
På den måten bidrar ikke innvandret arbeidskraft på samme måte til statskassen. Det er ikke ukjent at penger blir sendt tilbake til Afrika eller Pakistan, men den erfaringen jeg har opplevd personlig er hvordan polsk arbeidskraft fungerer i Norge. Det er mennesker som kommer hit utelukkende for å jobbe. Dem kjører polskregistrerte biler, dem har med seg alt dem trenger i fra polen og dem bor i campingvogner utenfor arbeidsplassen og bruker 90% av lønnen dem får utbetalt hjemme i Polen. Ja dette stimulerer polsk økonomi, men er dette u-hjelp under radaren? Og hvordan påvirker dette norsk økonomi og vår evne til å bidra i verden i fremtiden, og ikke minst vår evne til å bestemme over hvor pengene går? Og det gjelder jo den delen som betaler skatt, og vi det det er en stor andel som ikke betaler skatt overhodet. (28.027 av 43.982 står oppført med null i inntekt, ref Skattedirektoratet)
En del av dem som er i mot innvandring er selvfølgelig rasister, men jeg er ikke en av dem. Og jeg tror majoriteten av dem som er skeptiske til innvandring er som meg; for norsk kultur og for norske verdier.
Det handler ikke om hudfarge og bakgrunn. Det handler hvordan du er og hvordan du integrerer deg i vårt samfunn - et samfunn som jeg vil tro oppfattes som forbilledlig siden det er samfunnet en stor andel ønsker seg til. Da foreslår jeg at du foredler fremfor forringer.
8 mai 1945 var en dato hvor nasjonalfølelsen var på sitt sterkeste, og normenn omfavnet sin egen tro og sine egne verdier på det sterkeste. Men det er 67 år siden denne dagen og antallet som kan fortelle om den blir stadig færre. Å ha opplevd og overlevd okkupasjon versus det å lese om det er naturligvis to helt forskjellige ting, og i 2012 er det vanskelig for oss å forstå hvordan Norge opplevdes da - på godt og vondt.
Frem til 22 Juli 2011 har Norge vært skånet for de store tragediene, men denne dagen kom anngrepet på landet fra en av våre egne borgere. Født og oppvokst i Norge, og oppfostret på norske verdier og norske holdninger. Men vi må ikke glemme at dette er en mentalt syk person, uansett om han vil bli regnet for tilregnelig eller ei. Det var den ene kreftcellen blandt fem millioner friske celler.
Men denne dagen førte til stor forvirring i debatten rundt innvandring, og rasismekortet ble legitimt i mange diskusjoner. Skulle du være i mot innvandring er man ofte som en rasist å regne - eller høyreekstrem. Debatten bør ut i det offentlige rom, men i stede kveles manges meninger som følge av dette. Vi bør naturligvis motvirke rasisme på de måtene vi kan, men ikke når det går på bekostning av den menige manns stemme. Kronikkene og kommentarene i avisene reflekterer i alt for liten grad diskusjonen blandt "gutta på gølvet", og det er respektløst å annta at gutta på lageret, rørleggerene eller snekkerene ikke er smarte nok til å ha en nyansert mening bare fordi dem ikke er en brikke i det politiske spillet.
Fremdeles mener jeg at Norge er for nordmenn, men jeg mener selvfølgelig samtidig at vi skal hjelpe andre mennesker når vi kan. Sannheten er at vi er en rik nasjon, men vi er også en liten nasjon. Jeg klandrer ikke noen andre folkegrupper for å ønske seg til Norge, det er helt naturlig i menneskets natur å ønske seg til noe som er bedre. Men vi må være bevisste på hvordan mennesker vi tar inn, og hvorfor vi gjør det.
Den norske kulturen har forsvunnet i stor grad bare de siste tjue årene. Det har lite med innvandringen å gjøre, og er mere et resultat av internett og TV. Dialekter vaskes ut og tradisjoner opparbeidet igjennom hundrevis av år forkastes på innfall. Det sies at for å vite hvem du er må du vite hvor du kommer i fra. Samtidig så ønsker vi oss hele tiden bort i fra Norge. Bort i fra bondebygda. Bort i fra småbyene. Vi skal være urbane - men også identitetsløse.
Men saken kjerne er at vi er fem millioner mennesker. Vi er et lite land. Vi er rolige og humane mennesker og de færreste av oss vet hvordan det er å bli fratatt en identitet over natten. Vår humane side ønsker å hjelpe alle som en; barna i Afrika, ofrene i Afghanistan og flyktningene fra Pakistan. Vi ønsker at kjøttdeigen vokser på trær og at tigrene spiser gress. Finner vi en fugl med brukket vinge ser vi på den med omsorg og ikke potensiell middag.
Konsekvensen er at det ikke lar seg gjøre. Norge kan på ingen måte redde verden. Vi bør dog bidra på de måtene vi kan, men om våre oljemilliarder skulle fordeles blandt åtte milliarder mennesker, så ville det blitt knappe 400 kroner pr person på denne kloden. I stedet bør vi forvalte våre verdier og vår kultur og spre den videre til alle verdenhjørner, fremfor å ta kultur fra alle verdenshjørner i spe ut vår egen. Norge har ikke kommet rekende på en fjøl. Vi har vært heldige med utrolige naturresurser, men grunnen til at vi sitter på de resursene er våre hardføre forfedre som bygde landet stein for stein. Og så kan man undre seg; den nasjonen Norge var for 50 år siden - hvor mange innvandrere ville ønsket seg hit på den tiden?
Kjernen er at vi må være strengere på hvem vi slipper inn til landet. Om du er asylsøker, innvandrer eller arbeidskraft så bør du komme til Norge ikke for å snylte på våre resurser, men fordi du virkelig ser og skjønner hvilke verdier som er fundamentet av denne nasjonen og hvor vi har kommet, og at du ønsker å omfavne og underbygge disse verdiene.
Og dette er vel gjerne det mest kontroversielle; dersom du kommer til Norge og tar med seg en kultur og verdier som har ført med seg krig, elendighet, fattigdom, borgekrig og har manglende evne til å vise solidaritet og de verdiene vi omfavner i Norge, så foreslår jeg at du reiser tilbake dit du kom i fra for å dyrke dine meninger videre der.
Norge er ikke geografisk betinget i så måte, det ligger i vår kultur. Kultur er derimot en todelt sak; epoken du lever i og din geografiske plassering. Våre epoker er relativt like, men vår kulturer er forskjellige. Norge har ingen geografiske unike egenskaper som nødvendigvis vil motvirke den type problemer som var i innvandrerenes opprinnelsesland, men vår kultur har slike unike egenskaper. Så med andre ord kan man ikke bare omfavne vår geografiske beliggenhet men også vår kultur. Og slik kan vi integrere og utvikle oss videre, ved at Norge fremdeles er for nordmenn - uavhengig av hudfarge og bakgrunn.
Desverre er det slik at våre åpne grenser har ført til at uskyldigheten har blitt tatt fra dagliglivet i Norge. Om du for 20 år siden bodde i en avsideliggende bygd i Norge var det ikke så nøye om du låste døren om du dro til naboen for kaffe. Men mere og mere ser vi opportunistiske øst-europeiske ligaer uten moralske skrupler utnytte hva dem anser som "dumme og naive nordmenn". Er dette en utvikling vi ønsker?
Samtidig er innvandrere også overrepresentert på en del beklagelige statestikker. Vold, voldtekter, tyverier, innbrudd og småtyveri er noen av dem. Dem utgjør i mange tilfeller over halvparten av tilfellene, samtidig som dem utgjør under 10% av befolkningen i Norge. Men ofte blir "gjerningsmann av utenlands opprinnelse" sensurert bort i fra avisene - men hvem skal vi beskytte? Problemgruppen eller ofrene?
Stigmatisering er ikke noe vi ønsker, men sannheten må frem for enhver pris for å kunne få satt fokus på hvor skoen trykker og hvordan vi finner en løsning på det problemet.
Det økonomiske aspektet og viljen til å bidra til felleskapet nok en ting som ikke faller like naturlig for arbeidskraft importert fra utenforstående land. Jeg har ingen økonomisk utdannelse, men jeg har blitt fortalt at fra hver 100-lapp du tjener så går i mellom 60 og 70 kroner tilbake til staten. Skatten tar 30% og merverdiavgiften tar 25%. Så kan vi legge til avgifter på alkohol, tobakk, bensin og engangsavgifter på biler.
På den måten bidrar ikke innvandret arbeidskraft på samme måte til statskassen. Det er ikke ukjent at penger blir sendt tilbake til Afrika eller Pakistan, men den erfaringen jeg har opplevd personlig er hvordan polsk arbeidskraft fungerer i Norge. Det er mennesker som kommer hit utelukkende for å jobbe. Dem kjører polskregistrerte biler, dem har med seg alt dem trenger i fra polen og dem bor i campingvogner utenfor arbeidsplassen og bruker 90% av lønnen dem får utbetalt hjemme i Polen. Ja dette stimulerer polsk økonomi, men er dette u-hjelp under radaren? Og hvordan påvirker dette norsk økonomi og vår evne til å bidra i verden i fremtiden, og ikke minst vår evne til å bestemme over hvor pengene går? Og det gjelder jo den delen som betaler skatt, og vi det det er en stor andel som ikke betaler skatt overhodet. (28.027 av 43.982 står oppført med null i inntekt, ref Skattedirektoratet)
En del av dem som er i mot innvandring er selvfølgelig rasister, men jeg er ikke en av dem. Og jeg tror majoriteten av dem som er skeptiske til innvandring er som meg; for norsk kultur og for norske verdier.
Det handler ikke om hudfarge og bakgrunn. Det handler hvordan du er og hvordan du integrerer deg i vårt samfunn - et samfunn som jeg vil tro oppfattes som forbilledlig siden det er samfunnet en stor andel ønsker seg til. Da foreslår jeg at du foredler fremfor forringer.
mandag 14. mai 2012
London out
Jippi! Så var det gjort, klokken 10:00 Londonsk tid 14 Mai 2012 stengte dørene og jeg hadde forlatt skolen med bacheloroppgaven ferdig innlevert. Mot slutten må jeg innrømme at konkurranseinnstinktet tok overhånd, så både sengen og barberhøvelen har fått lite oppmerksomhet de siste par-tre ukene. Men nå er det altså gjort, undervisningen på London Metropolitan University er over - og det er HÆRLIG! :)
Så nå følger fremtiden som jeg har minus lite peiling på, men jeg skal jobbe som fotograf og jeg gleder meg utrolig mye til å igjen komme tilbake til den virkelige verden med lønnsinntekter (?), ferie og egen leilighet. Det er bare å brette opp armene å vise hva jeg kan det, også håper jeg på å møte noen skikkelige nøtter underveis.
Utrolig nok følelse det litt merkelig og tomt at man er ferdig i London også, for det har jo faktisk blitt hjemme, selv om det ikke er favorittplassen min på jord. Men man kom seg igjennom det helskinnet og på slutten endte jeg opp med noen ganske så coole bilder fra dette opplegget også.
Avslutter med en tipsliste! :)
Flytt til London dersom du:
- Syntes ØL er godt, og liker å gå på butikken å kjøpe en sekser store bokser kvalitetsøl for 50 kroner
- Har sansen for bra TV underholdning, spesiellt komedier som Two and a half men
- Liker at offentlig transport går hvert tredje minutt og går raskere enn bil
- Syntes shopping er kult! Bor du i Sandefjord og skal ha nye Converse lønner det seg å kjøpe dem i London dersom du finner billigbilletter hos RyanAir
- Syntes gallerier er det feteste du vet, da går du aldri tom
- Liker å reise, man kan nå hele Europa for en 500-tapp t/r, New York for 3500 t/r
- Mener beige er en farge som får alt for lite oppmerksomhet
- Ønsker å handle middag for en hel uke for 300 kroner
Ikke flytt til London dersom du:
- Syntes det er kjekt å spise ute uten at maten din smaker smult
- Liker at vanntrykket i dusjen er såpass at det ikke føles ut som noen urinerer på deg
- Setter pris på at bredbåndet ditt håndterer YouTube / YouPorn
- Misliker at majoriteten snakker et totalt uforståelig språk og at dem gjerne krangler utenfor soverommet ditt midt på natten
- Syntes maten i butikken burde smake annet enn papp, og at holdbarheten på et brød ikke nødvendigvis trenger å være to uker - eller syntes vannet bør smake noe annet enn kloakk
- Generellt sett liker at ting er gjennomført; en printebutikk kan gjerne være en 5x5 meter stor butikk med en kopimaskin du sist så på lærerværelset på slutten av 80-tallet, ethvert ikke-merke-produkt kan falle i biter bare ved å se på det
- Mener det er brukbart å ha enkelte timer i døgnet hvor desibelnivået er under drepende, og ikke har en glødende trang til å gni kroppen mot ukjente mennesker under offentlig transport
- Vil pusse nesen uten å lure på om du puttet snus i feil hull grunnet luftforurensningen
Og til dem som ønsker å studere foto i London, finn dere for guds skyld en lærlingeplass hos noen som interesserer dere en eller annen plass i verden i stede :)
Nå blir det å kose seg noen uker i London på ekstremt lavbudsjett (mulig vi må ty til rødsprit) i noen uker før vi vender nesen mot sukkerhvite fjelltopper. Huset har vi til 1. Juli. Men først! Dusjing, barbering, soving og andre forfallende forfall.
Så nå følger fremtiden som jeg har minus lite peiling på, men jeg skal jobbe som fotograf og jeg gleder meg utrolig mye til å igjen komme tilbake til den virkelige verden med lønnsinntekter (?), ferie og egen leilighet. Det er bare å brette opp armene å vise hva jeg kan det, også håper jeg på å møte noen skikkelige nøtter underveis.
Utrolig nok følelse det litt merkelig og tomt at man er ferdig i London også, for det har jo faktisk blitt hjemme, selv om det ikke er favorittplassen min på jord. Men man kom seg igjennom det helskinnet og på slutten endte jeg opp med noen ganske så coole bilder fra dette opplegget også.
Avslutter med en tipsliste! :)
Flytt til London dersom du:
- Syntes ØL er godt, og liker å gå på butikken å kjøpe en sekser store bokser kvalitetsøl for 50 kroner
- Har sansen for bra TV underholdning, spesiellt komedier som Two and a half men
- Liker at offentlig transport går hvert tredje minutt og går raskere enn bil
- Syntes shopping er kult! Bor du i Sandefjord og skal ha nye Converse lønner det seg å kjøpe dem i London dersom du finner billigbilletter hos RyanAir
- Syntes gallerier er det feteste du vet, da går du aldri tom
- Liker å reise, man kan nå hele Europa for en 500-tapp t/r, New York for 3500 t/r
- Mener beige er en farge som får alt for lite oppmerksomhet
- Ønsker å handle middag for en hel uke for 300 kroner
Ikke flytt til London dersom du:
- Syntes det er kjekt å spise ute uten at maten din smaker smult
- Liker at vanntrykket i dusjen er såpass at det ikke føles ut som noen urinerer på deg
- Setter pris på at bredbåndet ditt håndterer YouTube / YouPorn
- Misliker at majoriteten snakker et totalt uforståelig språk og at dem gjerne krangler utenfor soverommet ditt midt på natten
- Syntes maten i butikken burde smake annet enn papp, og at holdbarheten på et brød ikke nødvendigvis trenger å være to uker - eller syntes vannet bør smake noe annet enn kloakk
- Generellt sett liker at ting er gjennomført; en printebutikk kan gjerne være en 5x5 meter stor butikk med en kopimaskin du sist så på lærerværelset på slutten av 80-tallet, ethvert ikke-merke-produkt kan falle i biter bare ved å se på det
- Mener det er brukbart å ha enkelte timer i døgnet hvor desibelnivået er under drepende, og ikke har en glødende trang til å gni kroppen mot ukjente mennesker under offentlig transport
- Vil pusse nesen uten å lure på om du puttet snus i feil hull grunnet luftforurensningen
Og til dem som ønsker å studere foto i London, finn dere for guds skyld en lærlingeplass hos noen som interesserer dere en eller annen plass i verden i stede :)
Nå blir det å kose seg noen uker i London på ekstremt lavbudsjett (mulig vi må ty til rødsprit) i noen uker før vi vender nesen mot sukkerhvite fjelltopper. Huset har vi til 1. Juli. Men først! Dusjing, barbering, soving og andre forfallende forfall.
Abonner på:
Innlegg (Atom)