Rasisme og Realisme

Hele livet har jeg vært av den oppfatning om at Norge er for nordmenn, og under de siste årene har det inntrykket bare forsterket seg. Kanskje spesiellt i det siste året hvor jeg har jobbet med min bacheloroppgave i kunstfoto og dermed fordypet meg i den norske nasjonalromantikken. Litteraturen for denne epoken setter fokus på hvordan den norske kulturen overlevde danske herredømme med minst mulig margin, og hvordan den nasjonale mobiliseringen reetablerte den norske folkesjelen.

8 mai 1945 var en dato hvor nasjonalfølelsen var på sitt sterkeste, og normenn omfavnet sin egen tro og sine egne verdier på det sterkeste. Men det er 67 år siden denne dagen og antallet som kan fortelle om den blir stadig færre. Å ha opplevd og overlevd okkupasjon versus det å lese om det er naturligvis to helt forskjellige ting, og i 2012 er det vanskelig for oss å forstå hvordan Norge opplevdes da - på godt og vondt.

Frem til 22 Juli 2011 har Norge vært skånet for de store tragediene, men denne dagen kom anngrepet på landet fra en av våre egne borgere. Født og oppvokst i Norge, og oppfostret på norske verdier og norske holdninger. Men vi må ikke glemme at dette er en mentalt syk person, uansett om han vil bli regnet for tilregnelig eller ei. Det var den ene kreftcellen blandt fem millioner friske celler.

Men denne dagen førte til stor forvirring i debatten rundt innvandring, og rasismekortet ble legitimt i mange diskusjoner. Skulle du være i mot innvandring er man ofte som en rasist å regne - eller høyreekstrem. Debatten bør ut i det offentlige rom, men i stede kveles manges meninger som følge av dette. Vi bør naturligvis motvirke rasisme på de måtene vi kan, men ikke når det går på bekostning av den menige manns stemme. Kronikkene og kommentarene i avisene reflekterer i alt for liten grad diskusjonen blandt "gutta på gølvet", og det er respektløst å annta at gutta på lageret, rørleggerene eller snekkerene ikke er smarte nok til å ha en nyansert mening bare fordi dem ikke er en brikke i det politiske spillet.

Fremdeles mener jeg at Norge er for nordmenn, men jeg mener selvfølgelig samtidig at vi skal hjelpe andre mennesker når vi kan. Sannheten er at vi er en rik nasjon, men vi er også en liten nasjon. Jeg klandrer ikke noen andre folkegrupper for å ønske seg til Norge, det er helt naturlig i menneskets natur å ønske seg til noe som er bedre. Men vi må være bevisste på hvordan mennesker vi tar inn, og hvorfor vi gjør det.

Den norske kulturen har forsvunnet i stor grad bare de siste tjue årene. Det har lite med innvandringen å gjøre, og er mere et resultat av internett og TV. Dialekter vaskes ut og tradisjoner opparbeidet igjennom hundrevis av år forkastes på innfall. Det sies at for å vite hvem du er må du vite hvor du kommer i fra. Samtidig så ønsker vi oss hele tiden bort i fra Norge. Bort i fra bondebygda. Bort i fra småbyene. Vi skal være urbane - men også identitetsløse.

Men saken kjerne er at vi er fem millioner mennesker. Vi er et lite land. Vi er rolige og humane mennesker og de færreste av oss vet hvordan det er å bli fratatt en identitet over natten. Vår humane side ønsker å hjelpe alle som en; barna i Afrika, ofrene i Afghanistan og flyktningene fra Pakistan. Vi ønsker at kjøttdeigen vokser på trær og at tigrene spiser gress. Finner vi en fugl med brukket vinge ser vi på den med omsorg og ikke potensiell middag.

Konsekvensen er at det ikke lar seg gjøre. Norge kan på ingen måte redde verden. Vi bør dog bidra på de måtene vi kan, men om våre oljemilliarder skulle fordeles blandt åtte milliarder mennesker, så ville det blitt knappe 400 kroner pr person på denne kloden. I stedet bør vi forvalte våre verdier og vår kultur og spre den videre til alle verdenhjørner, fremfor å ta kultur fra alle verdenshjørner i spe ut vår egen. Norge har ikke kommet rekende på en fjøl. Vi har vært heldige med utrolige naturresurser, men grunnen til at vi sitter på de resursene er våre hardføre forfedre som bygde landet stein for stein. Og så kan man undre seg; den nasjonen Norge var for 50 år siden - hvor mange innvandrere ville ønsket seg hit på den tiden?

Kjernen er at vi må være strengere på hvem vi slipper inn til landet. Om du er asylsøker, innvandrer eller arbeidskraft så bør du komme til Norge ikke for å snylte på våre resurser, men fordi du virkelig ser og skjønner hvilke verdier som er fundamentet av denne nasjonen og hvor vi har kommet, og at du ønsker å omfavne og underbygge disse verdiene.

Og dette er vel gjerne det mest kontroversielle; dersom du kommer til Norge og tar med seg en kultur og verdier som har ført med seg krig, elendighet, fattigdom, borgekrig og har manglende evne til å vise solidaritet og de verdiene vi omfavner i Norge, så foreslår jeg at du reiser tilbake dit du kom i fra for å dyrke dine meninger videre der.

Norge er ikke geografisk betinget i så måte, det ligger i vår kultur. Kultur er derimot en todelt sak; epoken du lever i og din geografiske plassering. Våre epoker er relativt like, men vår kulturer er forskjellige. Norge har ingen geografiske unike egenskaper som nødvendigvis vil motvirke den type problemer som var i innvandrerenes opprinnelsesland, men vår kultur har slike unike egenskaper. Så med andre ord kan man ikke bare omfavne vår geografiske beliggenhet men også vår kultur. Og slik kan vi integrere og utvikle oss videre, ved at Norge fremdeles er for nordmenn - uavhengig av hudfarge og bakgrunn.

Desverre er det slik at våre åpne grenser har ført til at uskyldigheten har blitt tatt fra dagliglivet i Norge. Om du for 20 år siden bodde i en avsideliggende bygd i Norge var det ikke så nøye om du låste døren om du dro til naboen for kaffe. Men mere og mere ser vi opportunistiske øst-europeiske ligaer uten moralske skrupler utnytte hva dem anser som "dumme og naive nordmenn". Er dette en utvikling vi ønsker?

Samtidig er innvandrere også overrepresentert på en del beklagelige statestikker. Vold, voldtekter, tyverier, innbrudd og småtyveri er noen av dem. Dem utgjør i mange tilfeller over halvparten av tilfellene, samtidig som dem utgjør under 10% av befolkningen i Norge. Men ofte blir "gjerningsmann av utenlands opprinnelse" sensurert bort i fra avisene - men hvem skal vi beskytte? Problemgruppen eller ofrene?

Stigmatisering er ikke noe vi ønsker, men sannheten må frem for enhver pris for å kunne få satt fokus på hvor skoen trykker og hvordan vi finner en løsning på det problemet.

Det økonomiske aspektet og viljen til å bidra til felleskapet nok en ting som ikke faller like naturlig for arbeidskraft importert fra utenforstående land. Jeg har ingen økonomisk utdannelse, men jeg har blitt fortalt at fra hver 100-lapp du tjener så går i mellom 60 og 70 kroner tilbake til staten. Skatten tar 30% og merverdiavgiften tar 25%. Så kan vi legge til avgifter på alkohol, tobakk, bensin og engangsavgifter på biler.

På den måten bidrar ikke innvandret arbeidskraft på samme måte til statskassen. Det er ikke ukjent at penger blir sendt tilbake til Afrika eller Pakistan, men den erfaringen jeg har opplevd personlig er hvordan polsk arbeidskraft fungerer i Norge. Det er mennesker som kommer hit utelukkende for å jobbe. Dem kjører polskregistrerte biler, dem har med seg alt dem trenger i fra polen og dem bor i campingvogner utenfor arbeidsplassen og bruker 90% av lønnen dem får utbetalt hjemme i Polen. Ja dette stimulerer polsk økonomi, men er dette u-hjelp under radaren? Og hvordan påvirker dette norsk økonomi og vår evne til å bidra i verden i fremtiden, og ikke minst vår evne til å bestemme over hvor pengene går? Og det gjelder jo den delen som betaler skatt, og vi det det er en stor andel som ikke betaler skatt overhodet. (28.027 av 43.982 står oppført med null i inntekt, ref Skattedirektoratet)

En del av dem som er i mot innvandring er selvfølgelig rasister, men jeg er ikke en av dem. Og jeg tror majoriteten av dem som er skeptiske til innvandring er som meg; for norsk kultur og for norske verdier.

Det handler ikke om hudfarge og bakgrunn. Det handler hvordan du er og hvordan du integrerer deg i vårt samfunn - et samfunn som jeg vil tro oppfattes som forbilledlig siden det er samfunnet en stor andel ønsker seg til. Da foreslår jeg at du foredler fremfor forringer.