Glimt-Gutter mot Sandefjord-Menn

Resultatene i de siste treningskampene ble forklart med at kampen om poengene enda ikke hadde begymt, og at det var bedre å få slike smeller før serien enn i serien. Etter 90 minutter mot Sandefjord har Glimt fått både og.

Lars Bohinen skal ha all ære for at han trener fotball som han spilte fotball - lekent. Og tidvis så Sandefjord nesten litt Barcelona-inspirert ut. Men det holder neppe mot topplagene, så han kan gjerne takke Glimt for at dem fikk lov til å gjøre som de ville utpå banen. 

Kampen så tidvis ut som tredje runde i cupen, amatørene som skulle forsøke seg mot de store, men forskjellen ble så alt for tydelig når det ble giret opp. Glimt var for sent inne i det meste. Er på riktig plass sekundet for sent. Blir overspilt av et Sandefjord som triller på ett touch i trekant på noe som ikke var et stuegulv. Mot slutten hadde Sandefjord et skudd som strøk stolpen, det spesielle med det var at spilleren mottok ballen med fem glimtspillere rundt seg, uten at noen orket å ta jobben med å gå i press. 

Jan-Halvor Halvorsen er en dyktig trener, og han skal ha respekt for å våge å sette ut en Badou som har virket umotivert og en Olsen som ikke har bidratt så mye som en spiller med hans kaliber bør. Samtidig fortsetter Sane å spille med høy risiko, uten å levere så godt i kamp at det kan forsvares som det kan på hans beste. 

Da står vi igjen med de tre viktigste bærebjelkene hvor to er benket, og den siste fort kunne blitt det om alternativene var bedre. Det er ikke noe som tjener Glimt uansett hvordan du ser på det, for kvaliteten i stallen er ikke så høy at de tre er uerstattelige - tvert i mot. Og om hva om vi samtidig snakker om en Ibba som ikke lengre leverer et tosifret antall mål? 

Etter kampen mot Sandefjord er det noen spørsmål som presser seg frem. Var de gode treningskampene tidlig i vinter et resultat av at motstanderne hadde et annet løp i oppkjøringen?  En annen ting er at Azemi har puttet mye mål på trening - etter dagens kamp kan man stille spørsmålet om at det handler mere om forsvarerene enn spissene. Mangelen på press og organisering i egen 16 meter var fryktelig dårlig. 

La meg dele spillerene i Glimt inn i tre kategorier. Man har stjernene, man har arbeiderne som alltid leverer middels og man har talentene. Slik det er nå leverer stjernene under pari eller er benket. Arbeiderne er ikke de som avgjør kampene. Da er man plutselig veldig avhengig av at talentene skal blomstre, og det fort - noe som fort kan bli veldig feil. 

Noe måtte skje for at Glimt skulle vinne denne kampen - talenter måtte blomstre eller stjernene fungere. Når dette ikke skjer, så endte kampen egentlig som man burde ha forutsett. 

Men dersom tilfellet er at Glimts to juveler allerede har forlatt Glimt mentalt, så blir det desverre opp til talentene. En Morten Konradsen som trolig spiller på en plass han neppe vil bekle når han får sitt absolutte gjennombrudd. En Ulrik Saltnes som får hele ryddeoppgaven, tross at det krever kvikke bein - noe han ikke har. En positiv Ulrik Berglann som i store deler av kampen får så lite støtte at han er eneste Glimtspiller på omtrent en kvart bane. Det er feil for talentene. Nå må brystkassa på stjernene frem! 

Og for å avslutte med noe positivt - Henrik Furebotn. Den eneste som fortjener sikker plass i neste startoppstilling.