Storm i et kulturhus

De siste par ukene har vi opplevd noe i Bodø som vi knapt har sett siden fusjonen av Nordlandsposten og Nordands fremtid, nemlig kritisk og undersøkende journalistikk. Morten Strøksnes gjort en modig handling som like gjerne kunne endt som både karriæremessig og sosialt selvmord.

En setning som har satt seg i vranghalsen hos flere er at "Bodø har rykte på seg for å være ganske korrupt". Det virker som at den setningen traff en nerve såpass bra at byens kommentatorer og journalister ble sjokkskadet og mistet fokus på resten av saken.

For dette er ikke en debatt om korrupsjon, dette handler om verdier og like muligheter for alle. At Bodø styres av en liten elite kan det ikke herske noen særlig tvil om. Er den en korrupt elite? Vel, det handler nok om definisjon. Mange av poengene til Strøksnes er i beste fall i en moralsk gråsone, og muligheten er også der for at det er tatt noen juridiske snarveier. Når de kritiske spørsmålene kom i fra Avisa Nordland, så var svarene fra de annklagede mistenkelige diffuse og politiske.

Og den kritiske journalistikken fra AN kom alt for sent. En seriøs avis har et samfunnsansvar og skal være en vaktbikkje som lager leven når noe skjer. Avisa Nordland har også blitt en del av heiagjengen til byen, og har nesten helt mistet evnen til å stille kritiske spørsmål. Jeg vet av journalister som sikkert ville snudd seg i graven de hadde sett hvor like journalister har blitt rosabloggere.

AN må se seg kraftig slått av Bodø NU - når det kommer til manglende evne til å drive den nevnte formen for seriøs journalistikk. Strøksnes mener dem kunne hett Bodø Nuvel, jeg mener Heia Bodø kunne vært et bedre navn. Mats Jensen går ut og avfeier Geir Are Jensen sin rolle i det redaksjonelle i Bodø Nu, men det krever ikke mye for å se at nettverket til Geir Are Jensen er overrepresentert med diverse redaksjonelle gladsaker i avisen. Enkelte ganger på et nivå hvor grensen mellom det redaksjonelle og reklame blir visket ut.

Foreløpig siste kapittel i saken har overskriften "Glansbildet av Bodø er i ferd med å smuldre opp". Det er nesten ikke annet å forvente i en by hvor fremsnakking har vært det eneste gjengse verktøyet i årevis. Uansett sak! Til slutt har det hele blitt et falskt luftslott som kanskje har kulminert i stormen i Stormen.

Er annklagene som rettes riktige? Etter første runden til Strøksnes delte jeg noen meninger igjennom bloggsvaret til Børre Arntzen, og ble kjapt kontaktet av Rune Nilsen i Bodø Nu. Hans mening var at denne rykteflommen ikke hadde noe for seg, og at det måtte foreligge konkrete bevis før det kom noen anklager. Men sett i lys av at den påståtte "korrupsjonen" sitter i hele Bodøs elite, så tviler jeg for at jeg og vi som mannen i gata har anledning til å få den nødvendige informasjonen til å konkludere. Her trengs det en kommisjon eller et rettsapparat uten noen tilknytning til noen av de nevnte personene.

Uansett hvilken konklusjon denne saken lander på, så er det klart at mange tråder har et behov for å bli nøstet opp. Det må komme en del konkrete svar ut av dette, det lar seg ikke lengre feie under teppet. Resurspersonene i Bodø må få den honnøren for det dem har gjort, men må også tåle de kritiske spørsmålene.

Det må være et spørsmål om verdier. Skal to arbeidssøkere har like store sjangser på en stilling? Har to forskjellige kunstnere like sjangser til å levere kunst til Stormen? Har to ulike selskaper lik sjangse til å lande en kommunal kontrakt? Er det lettere for enkelte å få godkjent boligkomplekser enn hva det er for andre å få godkjent garasje på nabotomten? Kanskje bør medlemsskapet i frimurerlogen leveres inn den dagen man får fremtredende politiske roller, om så bare for å fjerne alle muligheter for tvil om at du handler til det beste for byen din - og kun det.

Jeg har egen bedrift og stikker hodet mitt frem nå. Jeg lever av å levere tjenester til bedriftene i byen, og kan naturligvis tråkke en del feile folk på tærne. Men for meg er rettferdighet viktigere enn suksess, og dessuten bør ikke kritiske spørsmål være et problem hvor det er rent mel i sekken. Morten Strøksnes har kanskje inspirert meg. Kanskje inspirerer han flere? Om ikke annet fortjener han heder for å skape debatt og stille spørsmål ved det etablerte, uansett hva konklusjonen skulle bli.