lørdag 22. august 2015

Parken førr karsken

Et fantastisk eventyr nærmer seg slutten. Årets happening har ca 45 minutter igjen i skrivende stund. Hva snakker jeg om? Såklart snakker jeg om de siste to døgns aktivitet på Snapchat.

Etter å ha sveipet innom storyen på Snapchat med jevne mellomrom de to siste kveldene tenker jeg at enkelte av vennene mine har passert 500 sekunder med video pr kveld. Altså jeg skjønner at det frister å dele noen gode øyeblikk fra et nydelig parkenvær, men på et tidspunkt må man jo nødvendigvis bruke litt i overkant mye tid på å fortelle andre hvor bra man har det. På ett eller annet tidspunkt må det ha blitt viktigere å bli sett, enn å selv se.

Selv har jeg i år valgt å gjøre noe annet enn å bidra til parkenhysteriet. Men jeg lurer på hvor det kommer i fra det enorme behovet for å vise at man er på parken. Er det litt sånn "næ-næ-næ-næ, se hva jeg har og ikke du"? For det aller fleste som brenner for parken er jo til stede der. Er dem ikke der så er det stort sett av to grunner - dem har ikke råd eller har ikke mulighet. Er det nødvendig å "skryte" så til de grader av å være til stede på en festival? Jeg har venner fra hele landet, og av en grunn jeg ikke forstår er det kun under Parkenfestivalen sosiale media fylles over kanten.

Er jeg en parkenhater eller en parkenmotstander? Nei overhodet ikke, jeg er imponert over hva parken har fått til. De fortjener all heder og ære for jobben dem gjør, og jeg ser ikke helt problemet med at det kommer en og annen kritisk stemme blandt tusenvis av utømmelige positive bidrag. Tåler man ikke det begynner det å ligne på diverse trossamfunn man ikke ønsker å bli relatert til.

Men i årenes løp har Parkenfestivalen gått fra å være en musikkfestival til en happening og en pengemaskin. Sistnevnte er vel i grunn ikke noen negativ karakteristikk, at en festival ikke tømmer kommune- og statskasser bør applauderes. Men at det skjer igjennom å bli så til de grader en happening, er ikke like lett å svelge.

Publikummet som en gang var studenter i jubelrus foran scena er byttet ut med middelaldrene par som har gjort et innhug i årets barnevaktkvote fra besteforeldre i pensjonistalderen. Middelaldrende par med et særdeles sivilisert engasjement. Hender i været foran scena er det, men flesteparten er oppe for å sende nok en snutt ut i sosiale media.

Og det er trist å miste det yngre publikummet. En gang ble parkenfestivalen planlagt nøye etter studiestart, i dag tror jeg ikke det er en viktig del av planleggingen. Billettsalgets tidspunkt tyder også på de yngre blir neglisjert. En som knapt får endene til å møtes har en høyere terskel for å kjøpe billett til en festival han ikke har anelse om hva vil inneholde. Festivalen har blitt forgubbet - og det som værre er - forsnobbet.

Det virker å være slik at dess mere du tjener og dess bedre posisjonert du er i Bodøs næringsliv, dess mindre må du jobbe for å ende opp med en parkenbillett. Antallet billetter som deles gratis ut til bedrifter er slettes ikke unfair, men bedriftene får også forkjøpsrett til billetter og deler ut til samarbeidspartnere. Rett og slett fordi Parkenfestivalen er årets se og bli sett event.

Naturligvis er de eldre en ønsket kundegruppe. De er kjøpesterke, bruker mye penger og er ikke av typen som deler ut knokler i dokøen sånn helt uten videre. Men jeg lurer på om det var dette Gøran og Eirik hadde tenkt når dem startet parken. VIP områder, sponsoravdelinger og bedrifter med "faste" benker.

Jeg er en av dem som syntes den første parken var den beste. Kanskje er det urettferdig, jeg ser tilbake og ser at lineupen ikke kan sammenlignes med det som har vært siden. Dokøene var lange og det samme var ølkøene.

Men det var noe ujålete med det. Det var noe folkelig. Festivalen var Bodø. Det er kanskje derfor jeg ser tilbake på den første tiden som den beste.

Lykke til videre Parkenfestivalen! Måtte dere leve i 100 år til. Og gjerne finne på noen grep underveis slik at Parkenfestivalen blir for alle som kan løse billett. Ut av Rensåsen må dere uansett før eller senere etterhvert som byen vokser og pågangen blir enda større.

1 kommentar: