Tiden etter terror

I den siste tiden har jeg blitt godt trent i å blogge, selv om det nå har vært lettsindig reiseblogging i fra det nære østen. Men selv om tilgangen til nyheter har vært begrenset, så har det ikke vært mulig å unngå de største nyhetene som er kommet i kjølvannet av Breviksaken.

Etter å ha gjennomført valgomaten nå i kveld, hvor jeg endte opp på FRP, måtte jeg virkelig tenke meg om før jeg kunne dele dette med mine venner på internett. Det er med ett ikke blitt stuerent å tilhøre FRP lengre, fordi en gal terrorist referer til enkelte av deres synspunkter.

Dette skremmer meg, fordi jeg allerede har begynt å se konturene av at diskusjonen i mellom venner i et lukket rom utarter seg nå helt forskjellig for hvordan ting kommer ut i det offentlige rom. Skal vi la en gal manns verk stoppe demokratiet? For ved å drepe enhver saklig diskusjon, så dreper vi også demokratiet.

Terroristen må sin straff igjennom rettssystemet vårt. Vi kan ikke gå rundt å straffe FRP eller hvilke som helst andre organisasjoner hvor han mistolker all informasjon for på å passe inn i sin syke verden. Norge skal ikke forandre seg fordi det fantes en gal man, og da må vi få til å ta alle diskusjoner.

Arbeiderpartiet skal få skryt for måten de har håndtert saken på. Samtidig imponerer ikke akkurat Hagen med sine uttalelser. Men hverdagen kommer tilbake, og da dreier det seg også om å velge rett parti på grunnlag av hvem man selv er enige med, og ikke hvem det er blitt populært å stemme på.

En av tingene FRP kjemper hard for er å få mere oversiktelig invandringspolitikk, og for to måneder siden var det store oppslag i landets aviser om problemene invandringen forårsaker i spesiellt Oslo. Mens nå er dette blitt et tabu. Betyr at problemene ble borte over natten?

Jeg har på ingen måte noe i mot mennesker med andre bakgrunner, men jeg syntes man må få lov til å påpeke at dem må integreres i Norge. Dersom dem kommer fra et land med problemer og får ta med seg problematikken til Norge i for stor grad, så vil Norge etterhvert proposjonalt øke utfordringene i samsvar med antallet invandrere. Sum av summarum så bør invandrere tenke seg om hvorfor dem ønsker å bo i Norge, og være med på å bygge oppunder verdiene som har fått landet hvor det er i dag.

Jeg syntes alle skal stemme akkurat det som føles mest rett for dem, dem som står hardest på for de sakene du bryr deg mest om. Også håper jeg at vi kan være så modige og demokratiske at diskusjonene fra stuene blir flyttet ut i det offentlige rom. En stadig økende lukket gruppering hvor mennesker med kun like meninger kan sitte beskyttet å bygge oppunder meninger som kan mangle grobunn, det er det siste vi trenger.

Det har vært en enighet i det politiske Norge at terroren ikke skal brukes til å slå politisk mynt på. Unntaksregelen er at dersom man felles kan danne en motstand mot FRPs politikk, da burde alt være lov.

La oss være så demokratiske at ingen føler behov for å stenge seg inne med sine meninger. Lytt og diskuter, være åpne for nye impulser - og tenk på hvorfor man mener det man gjør.

Det er for meg ingen krise om AP vinner valget. Så lenge det er fordi at det er rett parti og rett sak for hver enkelt velger - og ikke fordi partiet bare ble populært som følge av hånderingen av terror. Til det er et valg for viktig og seriøst.