Mange muligheter, få svar

Tirsdag nærmer seg med stormskritt. Da setter jeg kursen mot sommerens eventyr i Ukraina, og begynner det hele med noen dager hos min kjære ved Lillehammer. Jeg, Espen og Aleks skal kjøre en 1985 mod Lada stasjonsvogn 6000 km til svartehavet. Litt for morro, litt for veldedig formål og mest fordi det kan bli en stor opplevelse.

Når Parkenfestivalen snurres i gang skal jeg være tilbake i Bodø. Da begynner jeg å pakke for å flytte til London. De fleste ville sikkert boblet over av nyfikenhet og glede over å skulle bo i London i ett år. Jeg har aldri hatt noe sug mot London, og forbinner det bare med regn, bråk, høye priser og ikke bare vakre mennesker.

Men London er bare et pitstop, noe jeg må igjennom. Det som gjør meg småtullete i hodet er tiden etter. Nå har jeg vært i noen uker i Bodø, og har storkost meg. I vakker skjærgård og samme med gode venner. Det har vært grilling, bilturer, teltturer, festivaler, volleyball og is. Og det med en type venner som er som familie for meg.

Dilemmaene mine gjør meg gal. Bodø har alt det gode og trygge, men om jeg skal jobbe som fotograf i Bodø må jeg godta at jeg ikke får noen spennende fotokarriære. Men det går jo altså ikke, fordi jeg skal bli verdenskjent. Norge ellers har noen få muligheter, men egentlig ligger mulighetene i utlandet en plass.

Hvor har jeg ingen anelse - og det driver meg til vanvidd. Jeg har ingen tilknytning til noen steder i utlandet, så København, Tokyo, Paris, Roma, München, New York eller San Francisco er alle like (u)sannsynelige alternativer.

Og i så fall, hva gjør jeg med Bodø. Jeg KAN ikke kutte alle båndene til Bodø. Da tilter jeg. Skal jeg leie ut leiligheten, og hva er vitsen med det i lengden? Skal jeg betale på den for å ha et hjem å komme til? Skal jeg selge den, og bygge hytte på familieeiendommen utenfor Bodø? Nytt dilemma, jeg passer bedre med smågale venner på moloen med noen pils, enn hva jeg gjør på plattingen på landet for å høre fjordårets fiskehistorier. Kan jeg få pose og sekk? Pliiiis?

Men hva med mitt liv på den andre plassen - hvor enn det måtte være. Skal jeg jobbe og bo der vinterhalvåret, og være lat Bodøværing om sommeren? Det går vel ikke, fordi sommeren er jo tiden for fotograferinger. Men jeg vil kanskje mest av alt fotografere. Men jeg vil ha vennene, grillingen, volleyballen, skjærgården, lyse netter og midnattsol også.

Jeg blir sprø. Og ingen kan gi meg noen kloke svar eller velmente meninger. Kanskje er det fordi det ikke finnes et svar? Og det skremmer meg mest av alt.