Bare blåbær

Et spennende valgdøgn er over her i Norge, og som alltid er det både vinnere og tapere i dette valget. Den suverene vinneren er soleklart Høyre, med en eksplosiv fremgang over hele landet. Samtidig er altså det borgerlige partiet FrP den store taperen, men jeg tror kanskje at AP opplever en større motgang enn hva tallene viser.

Det er vanskelig å si om AP fikk sympatistemmer som følge av Utøya-tragedien, men en Jens Stoltenberg som samlet og styrket Norge i sorgens tid gjør inntrykk. Det er kanskje derfor ikke riktig å si det er sympatistemmer, men mere stemmer som takk for håndteringen av tragedien i tiden etter.

Arbeiderpartiet har nok dermed opplevd en større tilbakegang enn hva tallene faktisk viser, og pilen peker rett mot en borgerlig regjering i 2013. Grunnen er åpenbart fregangen til Høyre, men også et feilslått rødgrønt samarbeide, hvor de mindre partiene har mistet velgere. I stede for å stå på og kjempe knallhardt for sine hjertesaker, har dem i stede stått i kø for å klø ryggen til Jens Stoltenberg. Kanskje hadde dem vært mere nyttig i en opposisjon? I allefall er slikt noe man mister respekten hos velgerene av - og det vises igjen på resultatet!

Men den ubestridte taperen i dette kommunevalget er definitivt FrP. Med en tilbakegang på hele 6,1 % i Norge har velgerene gitt en klar beskjed om at partiet styrer i feil retning. Muligens har 22. Juli stigmatisert FrPs innvandringspolitikk fra å være restriktiv til å være fiendtlig, men FrP har også også invitert til et slikt scenario.

For meg er det påfallende at tilbakegangen til FrP i veldig mange kommuner tilsvarer fremgangen til Høyre. Er det rett og slett blitt enklere å stemme Høyre, mens FrP bare fremstår som stadig mindre stuerent? Som FrP sympatisør ved de to siste stortingsvalgene kjenner jeg definitivt en varm vind fra Høyre, også jeg.

Men hva kan dem vel forvente? Carl I. Hagen fremstår med "hjerneblødning" kort tid etter 22. Juli. Christian Tybring-Gjedde virker å dele nærmest samtlige sympatiske trekk med en viss Adolf med merkelig mustasj. Per Sandberg mister besinnelsen og bruker pannen når han bør bruke munnen, mens andre igjen fester overgrepene av unge gutter til film.

Med så mange kritikkverdige hendelse innenfor høytstående FrP medlemmer bør det være naturlig å rette kritiske øyne mot Siv Jensen. Enkelttilfeller kan man naturligvis ikke unngå, men når slike ting blir en gjenganger bør det ringe en bjelle. Fronter FrP rett og slett politikken sin med et slikt sinne og en slik stemning at dem tiltrekker seg for mange avvikere?

Paradoksalt nok har derimot Siv Jensen nå fått "Gro stempelet", og Siv har ført en verdig valgkamp hvor ikke skummet har fråtset i munnvikene en eneste gang. Feilen ligger definitivt ikke hos Siv Jensen denne gangen, men hun har tross alt det overordnede ansvaret for hva som skjer innad i partiet.

FrP er i for mange tilfeller for ekstreme i sine uttalelser, og når da Høyre deler mange synspunkter men på en litt mere omtenksom måte, da tror jeg valget blir enkelt for mange - spesiellet etter 22. Juli. Folk har rett og slett blitt forsiktige, og selv om FrP jo faktisk har mange gode saker, drukner dette for ofte i partiet egen idioti.

I 2013 kan gjerne Høyre bli landets største parti, men dem er nok best tjent med å fortsette stemmetoktet mot Arbeiderpartiet. For dersom FrP blir for svake i 2013, så er det ikke sikkert Høyre er sterke nok til å skaffe et borgerlig flertall likevell.

Høyre har nå overtatt makten i veldig mange av de områdene hvor det bor flest folk i Norge. Dersom de gjør tingene sine riktige, så vil også stemmene komme i 2013. Og i Norge har vi både lyst og råd til en borgerlig regjering. Vi har større økonomisk frihet privat enn vi noensinne har hatt, og verdiskapningen er høy. Vi har rett og slett blitt vant med å ta ansvar for vår egen velferd - uten å dermed glemme de som er dårligere stillt.

Det beste med et skifte i 2013 er nettopp effekten av et skifte. Høyre har tydeligvis virkelig satt seg ned og behovsprøvd politikken for Norge anno 2011. Dermed er politikken til Høyre blitt noe som mange velgere kan omfavne. Det virker å være så enkelt at vi kan i større og større grad identifisere oss med Høyre.

Dagens NAV system har høstet mye fortjent kritikk. Hvor det skal bygges vei er planleggingstiden nå i snitt ni år før spaden kommer i jorda. Når man får lønn skal man betale skatt, så moms, så engangsavgifter, så tobakksavgifter, så bompenger og bensinavgifter - mon tro hva den relle skattesatsen vår er? Og med alle pengene som kommer inn, så dør fremdeles mennesker i sykehuskøene. Jeg tror AP har godt av å skifte fokuset fra å lede Norge til å høre på menneskene som bor i Norge.

I Bodø står de borgerlige nå sterkt. Til sammen har Høyre og FrP 45,4% av velgerene. Altså nesten halvparten av velgerene på to partier som i Bodø har like verdier. Men samtalene er allerede i gang for AP. Dem forsøker å skape en allianse med omtrent samtlige av småpartiene i Bodø for å hindre at 45,4% av innbyggerene skal bli hørt - hvor er da respekten for velgerene?

Ønsker virkelig de små partiene en repitisjon av dagens rødgrønne stortings samarbeide? Hvor de små partiene etterhvert blir en usynelig del av Arbeiderpartiet? Nå må AP Bodø respektfullt trå til siden og bruke de neste fire årene på å lytte til innbyggerene. For når vi ser til kulturkvartalet, så kan det virkelig virke som det er glemt at man har to ører og en munn.