London mett

På plass! Inntrykkene er blandet, dels er England akkurat som fryktet/forventet, men til dels er det også en del bra saker her. Mest må jeg si til mine London-ferierende venner som mente London kom til å bli kanonbra; jeg skjønner veldig godt hvorfor dere mener det.

Oxford Circus og generellt sett områdene i sentrum er jævlig stilige, og er i grunn som enhver storby i verden. Fullt sammenlignbart med New York, Berlin og København. Vakre og velpleide bygninger med alle mulige slags tilbud. Og det er vel og fint når man er her som turist i en langhelg med et budsjett på 3000 kroner pr dag. Men hvor i verden er vel ikke fint dersom man kan bruke ubegrenset med penger?

For dem som ikke er turister, meglere eller gründere i London så har turistlondon fint lite med virkeligheten å gjøre. Det er brunt så langt øyet kan se. Brune skittne mursteinshus stablet på rekke, slik at man gjerne går inn i feil hus. Brune gressplener. Brun rust og skrap. Det meste er brunt og kjedelig når man beveger seg bort fra den pene sentrumsfasaden.

I leilighetene er det mugg i taket, mugg ved badekarret, fire lag gulvteppe - også i trappen slik at det er mere en kulekjøringsbane enn hva det er en trapp. London er rett og slett veldig lite glamorøst for dem som bor her - det er best på postkort.

Det er mange rare neser og finurlig tannstilling. Det er rare vaner og det meste lukter fisk. Du kan være sikker på at du får en kopp te før du finner et toalett, og prisnivået på enkelte ting er så høyt at man nesten må bare le.

Men så er det også positive overraskelser; menneskene her er stort sett trivelige og hjelpsomme. Hitill har jeg blandt annet fått utdelt en bibel fra en nederlender på undergrunnen for å hjelpe meg på en ny start i livet. Været har vært ute av kontroll! 26-27 grader og sol i Oktober pleier godt i sjelen. Har lovet at dersom det fortsetter igjennom vinteren så skal jeg like London ubetinget.

Man må være forsikt med penger her nede - det er så mange fristelser som venter på deg. Men dersom man er litt smart med pengene bugner det over av tilbud som man kan se på. Fotballkamper, konserter og bare generellt sett aktiviteter i sentrum. Utenfor sentrum er det langt, langt billigere, og der kan man kose seg for halve prisen på grisekule plasser som bare folkene som bor her vet om. Og det uten at det går på bekostning av noen ting som helst - dem betaler bare ikke den type husleie som dem i sentrum gjør.

Det har blitt mye frem og tilbake i det siste i forbindelse med leilighetsjakten. Det har vært vandrehjem hvor det faktisk regnet veps fra taket, det har vært hoteller på landet og hoteller på landet med lav standard. Men de siste dagene har vært ektremt kjekke; luksusleilighet som Ingrid fant på Hostelworld.com som koster oss bare rundt 1000-lappen pr dag (delt på fire). To bad, to soverom, internett og flatskjermer. Jævlig stilig rett og slett - annbefaler denne LETT til alle som skal til London!!!

Men leilighetsjakten betalte seg til slutt. For å si det mildt; fy faen det har vært mye dritt av leiligheter man har vært på visning på. Og det er tungt for oss godt vante nordmenn å svelge realitetene på engelsk standard. Men det er slik at f.eks teppene er så seige av dritt at skoene henger igjen når man går over dem.

Men til slutt fant vi en fyr som heter Mario fordi megleren ikke orket å dukke opp. Rekkehus ca 7 km fra sentrum men med ok standard. To store soverom, ett lite til Tor Seaman, garage og en hage i bakgården hvor vi kan gjøre hva vi vil. Katt fulgte også med, men den er bare utendørs og later seg alltid.

Siden vi kom utenom megler sparte vi oss noen tusenlapper der, og leien ble ikke ille til slutt; under 4000 kr pr person pluss et par-tre hundrelapper i måneden i faste utgifter. Dermed har vi råd til å gjøre ting, og plass til å ta i mot besøk.

Skolen er i grunn et eget kapittel for seg selv, og jeg er nyskjerrig på hva jeg selv kommer til å mene om forholdene om en måned eller to. Jeg var forberedt på at skolen ikke ville være allverden, og det er ting som tyder på at den spådommen vil slå til. Det virker å være veldig kunstorientert her, på en sånn måte at foto blir bare en måte å uttrykke seg på kunstnerisk, mere enn hva fokus er på kvaliteten i fotoet.

Æsj bæsj sier nå jeg. Tror vurderingskriteriene på skolen er noe helt annet enn det som passer meg, og det jeg ønsker å være god på. Men jeg håper å kunne finne et smutthull hvor jeg kan gjøre fashion på min måte, samtidig som karakterene blir brukbare. Men så lenge jeg får papirene på at jeg er bachelor, så er det i grunn bra nok. Dessuten bor vi på den siden av London som vender mot Norge. Jeg overlever nok, men gigantbylivet med mas, tjas, køer og kjøpesenter-på-Lørdag tendenser hver dag overalt kommer jeg nok til å være mett av når våren kommer igjen.