Dag 6 i Toscana

I natt var det helt umulig å få sove, all maten på trattoriaen ble for mye og jeg brukte hele natten til å ligge å snurre og hoppe i sengen. Da jeg våknet om morgenen merket jeg det, og hele joggeturen gikk i vasken av den grunn. Så vi ble liggende i sengen å slumre helt til Sissel kom å banken på døren i elve halv tolv tiden. Vi skulle bytte leilighet den dagen, og som ikke-betalende gjester må vi vaske ut etter oss. Så det ble et lite prosjekt med å shine leiligheten skikkelig til noen finner som kom etter oss - som attpåtil har vær lege på Rognan i 1987.

Etter dette var det fridag, og Sissel var snill og lot oss få bruke bilen dersom vi ville. Vi flyttet tingene våres fra "Marianne" til "Karine" og hoppet i bilen. Forresten var leilighetsbyttet litt nedtur, Marianne var en utrolig pen leilighet, mens Karine er halvveis en kjellerleilighet og sikkert noe av det første dem pusset opp her. Det meste er litt mindre sjarmerende her, uten at det på noen måte er dårlig. Det trekker opp med utrolig stilig kjøkkenrom med trapp ned til ytterdøren med dobbel takhøyde og døråpning som er 4 meter!

I allefall; i bilen dro vi og fant ut vi skulle dra uuuut mot havet, til sanden og stranden. Så vi dro til Marina di Pisa. Det var ikke sand der, men en gedigden marmorstrand, og siden det var Søndag hadde italienerene kledd seg opp i penklær og var ute for å ta en promedade på promenaden. Vi skøyt en liten haug med bilder i turkise omgivelser og dro hjem igjen. Å kjøre i Italia går greit, men pulsen er høy. Skiltingen er ikke veldig god, og skiltene er små og står ofte der du skal svinge av - så det ble mye italiensk stil på min kjøring denne dagen.

Vi hoppet over lunchen denne dagen og tok oss en snickers, men på kvelden bar det til Calci for å dra på Pizzeriaen som er vinden kjent. Vi hadde forsøkt å bestille bord, men vi kom ikke igjennom, så vi bestemte oss for å dra tidlig. Og what not, på turen ned til Calci møtte vi tre Bodøværinger som også skulle dit - verden er og blir liten.

Siden vi var her akkurat nå og dette var kjent for å være den beste pizzaen i distriktet (alt var riktig, dårlige skilt og slitt interiør) så hadde selvfølgelig eierene dratt på ferie fra i dag til to dager etter vi drar - og stengt hele butikken! Så da gikk vi på en ryktesløs trattoria lengre bort i gaten og fikk pizza der. Jeg tok en Capricosa som var helt sinnsyk god - overhodet ikke sammenlignbar med norsk pizza, hverken frossen eller restaurant. (Jeg vet det blir mye matskryt, men alvorlig talt - det er helt helt sant!)

De andre Bodøværingene slo følge siden dem også skulle på Pizzeriaen, og dem kunne fortelle at dette var en veldig god pizza, men at Pizzeriaen sine var dobbelt så gode. Skuffende å ikke få smakt det!! Til gjengjeld vanket det dessert som heter Tira Misu på meg. Nok en eksplosjon av smaker, en slags sjokolade/vaniljesak. Bare helt fantastisk. Men det ble nokså dyrt, 80 kroner pr pers med drikke, mat og dessert - JØSS!! Worth it!

Skyss hjem fikk vi også av Bodømenneskene, så det hele ble en nokså lat dag. Og nok en gang var vi stappet mett når vi køyet. Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt lei sene store middager, for det blir neppe så lett å sove i natt heller. Men sånn er Italia; man får ikke kjøpt middag ute før etter klokken åtte!

Blir det forandringer på det til i morgen? Neppe!