Dag 2 i Toscana

Rundt ni-tiden var det nok soving, i allefall for en av oss. Det var utrolig godt å våkne til en solfyllt stille liten landsby. Siden Sissel og Tage fortalte BMI skøyt i været etter dem flyttet til Toscana for 10 år siden, så skjønte jeg at med de måltidene vi får her er det bare å sette i gang med joggeturer på morgenen. Lene sov selvfølgelig i det jeg snublet ut døren på ca 160 cm i høyde. Tanken var å bare jogge noen hundremeter til et utsiktspunkt over byen, men jeg elsker å nå toppen så jeg bare fortsatte og fortsatte. Etter en times tid nådde jeg ca 500 m.o.h. på Verucca (= Vorten, en fjelltopp) med utsikt over "hele Toscana". Så daffet jeg atter ned igjen.

Jeg har forresten glemt å presentere Sissel og huset skikkelig. Sissel er fra Kåfjord / Olderdalen i Troms, men har bodd mesteparten av livet i Tromsø. Så kanskje ikke så rart hun savnet sommeren. Huset vi bor i er skikkelig gammelt og påbygd gang på gang. Det eldste rommet er anntageligvis fra rundt år 1000-1100, mens veggmalerier i den nyere delen er datert til ca 1640. Med andre ord; 50 generasjoner mennesker har vokst opp i dette huset. Derfor har dem et litt annerledes syn på tid og år i denne byen. Den gamle kirken er fra ca år 700 - mens den nye er fra ca år 1100.

Klokken ble to før vi visste ordet av det, og da dukket det opp et amerikansk par fra Cape Cod som var i Italia. Tage har restaurantlisens på kjøkkenet her i huset og serverer måltider til langveisfarende som han kommer i kontakt med. Igjen ble det mye mat; først de sedvanlige olivene i olje pluss en type bønnespirer. Det ble igjen tett fulgt av pasta med skinke, salat, selleri og tomater - tror jeg. Så vanket det "selvfølgelig" kake til dessert, eller "Torta" som det heter her. Det var en slags blanding mellom omelett og kake, utrolig god og mild smak. Parret var trivelige og typisk amerikanere, litt overfladisk. "That is wounderful" og "That is fantastic" var setninger som gikk igjen.

Da lunchen (!) nesten var over kom det også en nabo bortom som heldigvis snakket engelsk. En typisk italiener, liten med grått skjegg, grått hår og briller. Han fortalte oss om sitt nye kjøleskap og kjøreturen til Alpene. Vi nikket. Etterpå tok vi beina fatt og beveget oss litt rundt i landsbyen. Selv om landsbyen er 500x 300 meter så er det mulig å gå seg bort. Det er høye murer på begge sider og gatene er to meter breie - og det er mange av dem! Vi knipset litt bilder og planla hva vi skal gjøre etterhvert når vi kommer skikkelig i gang med fotograferingen.

Selv om det er vakkert her er det utfordrende å ta gode bilder. Høye vegger og sterk sol gir for harde kontraster om dagen, mens ved solnedgang forsvinner alt lyset og man sliter litt da også. Det er også strømlednigner overalt og det er mye rør som ligger tilfeldig lagt rundt om kring. Ute i landskapet er det pent for øyet, men på bildene legger man raskt merke til sekkene med oliven-nettene (til innhøstingen) som henger i trærne. Så vi ser muligheter, men innser at det kreves litt for å gjøre det beste ut av dette - og det vil vi jo!

Men! Tilbake til tur og slikt! Ja forresten, i Italia har byene en slags "Minister over de vakre ting". DET er noe jeg vil adoptere til Norge. Han bestemmer nemmelig hvor det skal legges kabler, brostein eller asfalt og til og med hvilken farge du skal ha på huset og rundt vinduene for at huset skal gli best mulig inn i omgivelsene. Absolutt genialt og hærlig! Vi bor dermed i rosa hus med grønne vinduer, mens naboen har beige hus med brune vinduer - også videre. En annen kuriositet er at Italienere fikser hus innvendig og ikke utvendig. Her er jo husene av mur, så dem ramler ikke ned dersom du ikke hele tiden passer på dem ute. Så hvordan et hus ser ut utvendig sier ingenting om hvordan det er inne. Faktisk er ett av nabohusene en skikkelig knallrå leilighet på over hundre kvadrat (som er stort her i denne byen - siden alt har 50cm betong til vegger), og den ser bare trist og sliten ut på utsiden. Men det skjønner ikke Italienere vitsen med, man bor da ikke på utsiden tenker dem.

Det er mange ting Italienere ikke ser helt vitsen med. Grovt brød? Det smaker da ikke bedre! Og i kaffen skal det være så lite vann som mulig - hvorfor vanne ut noe? En del galskap og en del sjarm. Sunnhet er virkelig ikke noe Italienre er opptatt av, eller dem er vel det men på en annen måte. Maten skal være fersk og organisk, men innholdet av salt, karbohydrater og fett står ikke særlig høyt på agendaen.

Det fikk vi merke på ettermiddagen når vi tok turen inn til Calci for handling, isbar og omvisning i byen. Den byen var også veldig liten, men på størrelse med et Norsk tettsted. Noen restauranter, parfymeri, coop (!!!) og noen barer og jernvarebutikker. Vi fikk se Pizzeriaen med innredning som ikke var pusset opp på sikkert 50 år - noe som skal være bra, for da bruker dem tid, penger og energi på maten i stedet. Det var bakerier og andre koselige plasser også. En plass for å ta bilder!

Fra omvisningen gikk vi straka vegen inn på isbaren. Og fytti faen! Ikke store saken, men absolutt all is var laget i butikken med en smak fra himmelen. Dyrt var det heller ikke, et par euro for en god size is. Og dette er landsbygda i Italia, så her går man ut og spiser, for å gå tilbake å returnere etterpå. Man betaler vel da ikke før man vet om maten er god? Og hvem vet hvor mye man vil spise .. kanskje mere? Og dette var definitivt den beste isen vi noensinne har spist! Med GOD margin. McDonalds og Oreois, ta dæ en bolle!

Inne på Coopen var det skikkelig gammelt samvirkelag. Det var sikkert 50 ostesorter jeg aldri hadde hørt om før, og pølser med både ditt og datt. Vi endte opp med å handle litt frukt (som vi veide selv og fikk ut lapper - som i gamledager!:), breadsticks, youghurt pluss gorgonzola og villsvinpølse. Kulminarisk himmelrike!

Vi returnerte akkurat i tide til middag klokken åtte. I dag ble det enretters siden en god posjon av landsbyen samles til kino i huset her på Onsdagskveldene. Det ble skjell og pasta med diverse tilbehør. Og jeg som overhodet ikke liker sjømat - men jeg forsøkte og det smakte greit nok. Men etterpå sleit jeg litt, jeg gikk rundt og spiste på alt vi hadde handlet for å få ny smak i munnen. Sjokolade, nøtter, frukt, villsvin, ost .. you name it. Så jeg følte meg uvel i senga, mens Lene gikk ned og fikk en skikkelig kinoopplevelse med prosjektor og orntlig lyd. Så dermed ble det relativt tidlig kveld og mye avslapping.

Det er fantastisk fint å være her! F-A-N-T-A-S-T-I-S-K! Men jeg er absolutt ikke en person med hvilepuls og det merkes. Så til dem som vil reise hit, så passer det noe best for dem som er rolige mennesker eller for dem som er kommet til en alder hvor dem vil slappe av mest. Her lader batteriene, mens jeg må tømme batteriene daglig, om ikke blir jeg gal :)

Ciao! :)