Dag 4 i Toscana

En ting man lærer seg etterhvert her i Toscana, så er det at de middagene man tvinger ned mot slutten av dagen gir kroppen litt av et grunnlag for søvn. Så man står bare senere og senere opp. Mend joggeturen vedlikeholdt jeg, og denne gangen tok jeg en DaCapo av gårsdagens tur - med ett unntak. Halvveis opp fjellsiden kom jeg over noen italienere som drev med oliventrærne sine. Dem hadde en flokk med fire løse hunder, så når jeg nærmet meg dem så sluttet jeg å jogge og gikk forbi, for å ikke komme brått på hundene.

Men selvfølgelig var to av hundene små dustehunder som ikke er godt for noen ting som helst, utenom bjeffing og aggresivitet mot snille folk. Dem hadde nok ikke eieren gitt bein, for mens de to store hundene logret og hilste på meg tok den ene av de små dritthundene et jafs av leggen min. Dama som eier hundene skjønte lite, før jeg la beinet på bilen deres og det silte blod neddover leggen.

Hun ble litt sjokket og forfjamset så hun begynte naturligvis med noen italienske gloser, hvorpå jeg fikk sagt at dette måtte vi prøve å få til på engelsk. Jeg roet henne litt ned og hun ga meg litt whiskey for å få renset såret, samt et visittkort, så stakk jeg videre inn i villmarka som den sølvpilen jeg er. Men selv sølvpilen må til medisinmann en gang i blandt, så jeg tok turen innom apoteket for å få litt råd. I Italia kan apotekere litt lege-ting, og dem kjente til hundene og eieren så jeg fikk vite at det var friske hunder - heldigvis. Null lyst på å dø med rabies skummende ut av kjeften. Så det løste seg med antibiotika og kortison - as always.

Det ble lite dødtid i mellom retur fra joggetur og lekelegebesøk og lunch, og Lene måtte slappe litt av etter å ha sovet så mye. Men etter det gikk turen til Circolo (kirk-o-lo) for middag på samfunnshuset. En helt annen greie enn hva som skjer i Norge, dette er åpent for alle og serverer fireretters middag for tett over hundrelappen. Stort enkelt kjøkken som gjestene kan vandre inn på om dem vil, enkle tallerkener - men jævla god mat. Ble det sagt, fordi dette var sjømat-dag så jeg hoppet lett over. Smaken etter skjell var enda langt opp i halsen. Usj!

Utå ettermiddagen ble det fotografering av leiligheten vi bor i, siden den hadde ny innredning. Det tok 3-4 timer for å ta 30-40 kvadrat på en bra måte, men det var utfordrende å sette lys med brune tak. Men vi kom i mål, og det var fint med trening før vi skal begynne på vingårder rundt om kring. Det eneste avbruddet var å gå noen hundremeter til kilden for å hente supervannet, mmmmgodt ja.

Til kvelds var det et enkelt måltid for en gangs skyld, tomater og ost servert med krydder og olje. Rett og slett fordi vi hadde stor lunch. Eller noen hadde det, så jeg fikk pasta og svinekjøtt fordi jeg måtte spise noe, og Tage tok det samme fordi han er glad i mat.

I morgen blir det tur uttpå landet (som om vi kommer mer på landet) til Tanna vingård. Fotografering av leiligheter og fasade samt litt stemningsbilder og portrett. Det er godt å ha en jobb som jeg liker så godt at det er en god følelse av den avbryter en sinnsykt bra ferie.